Redigerer Stjepan Radić (avsnitt)

=== Bakgrunn ===
[[Fil:Stjepan Radic in Mostar, 1925.jpg|thumb|Stjepan Radić i Mostar, 1925.]]
Stjepan Radić var det niende av en søskenflokk på elleve barn. Foreldrene kom fra fattigslige kår og arbeidet i landsbruket. Til tross for sitt utgangspunkt klarte faren, Imbro Radić, å i løpet av tyve år bli en av landsbyens rikeste bønder.{{tr}} Dette gjorde det mulig for ham å sende alle sine barn til skolen, som lå tre kilometer fra hjemmet.

Egentlig aktet og maktet ikke foreldrene å sende Stjepan Radić til videregående skolegang i [[Zagreb]]. De mente at hans sterke nærsynthet gjorde dette lite meningsfylt; dessuten hadde allerede sendt hans tre år endre storebror til videre skolegang.{{tr}} Stjepan Radić fikk overtalt broren til å hjelpe ham til videre skolgang. Det ble til at broren bekostet ham med bosted; han ernærte seg på et offentlig fattigkjøkken.{{tr}} Til tross for dette ble Radić en utmerket elev.{{tr}} Slik gikk det til at han, uten å ha søkt om det, ble opptatt ved fattighuset drevet av det katolske erkebispedømmet Zagreb.

Etter å ha blitt utvist fra gymnasiet i Zagreb,{{tr}} acslyttet han ved [[Gymnasium Karlovac|Det høyere frealgymnasium]] i [[Karlovac]]. I 1888 reiste Radić til [[Đakovo]] der han traff  biskop [[Josip Juraj Strossmayer]] og bad om hjelp til en reise til [[Det russiske rike]].<ref name="Ocak">Ivo Očak, ''Stjepan Radić i Rusija'', Zavod za hrvatsku povijest, Vol 25, Zagreb, 1992.</ref> Strossmayer anbefalte Radić overfor metropolitan Mihailo av Beograd, som henviste ham til en russisklærer i [[Kyiv]]. Radić reiste til Kyiv og fikk lov til å byens berømte [[Huleklosteret|«Hulekloster»]], og der var han i seks uker før han vendte tilbake til Kroatia.<ref name="Ocak"/>

I september 1891 begynte han på juridiske studier ved [[Universitetet i Zagreb]].<ref name="Boban">Branka Boban, ''Mladi Stjepan Radić o Srbima u Hrvatskoj i odnosima Hrvata i Srba'', Radovi Zavod za hrvatsku povijest, Vol 28, Zagreb, 1995.</ref> Han ble valgt til klassens representant ved feiringen av 300-årsminnet av [[slaget ved Sisak]] i 1893. Etter å ha kritisert den kroatiske ''ban'' [[Károly Khuen-Héderváry]] under seremoniem og kalt ham «en magyarsk husar» ble Radić dømt til fire måneders fengsel, som han sonet i [[Petrinja]].<ref name="Boban"/>

Han var med blant den studentgruppe som satte fyr på den ungarske trikoloren den 16. oktober 1895 under keiser Franz Josefs besøk i Zabreb. For dette fikk Radić nok en fengselsdom og ble utvist fra universitetet, og erklært uønsket ved alle andre universiteter i monarkiet.<ref>{{harvnb|Racko|1990|p=244}}</ref>

Ette rå ha tilbragt noe tid i Russland og så i [[Praha]], fortsatte Radić sine studier ved [[École libre des sciences politiques]] i Paris, der han tok eksamen i  1899.<ref>{{cite encyclopedia|url=http://www.enciklopedija.hr/Natuknica.aspx?ID=51444|title=Radić, Stjepan|encyclopedia=[[Croatian Encyclopedia]]|publisher=[[Miroslav Krleža Institute of Lexicography]]|language=hr|accessdate=2 March 2015}}</ref>