Redigerer Stillehavskrigen (avsnitt)

== 1941 ==
===Pearl Harbor===
[[Fil:Burning ships at Pearl Harbor.jpg|thumb|Brennende [[slagskip]] ved [[Pearl Harbor]]]]
[[Angrepet på Pearl Harbor]] fant sted om morgenen [[7. desember]] og kom som en knusende overraskelse. Åtte amerikanske [[slagskip]] samt flere mindre skip ble senket eller hardt skadet. Mange fly ble også ødelagt, enten på bakken eller i luften. Japanske tap var minimale. Angrepet demonstrerte at hangarskip var hovedelementet i en moderne flåte.

Etter å ha nøytralisert de amerikanske flystyrkene i Filippinene ved hjelp av bombefly fra baser på [[Taiwan]] gikk de første framskutte avdelingene av den japanske 14. armé i land [[10. desember]]. Hovedstyrken, kommandert av general [[Masaharu Homma]], gikk i land [[22. desember]]. De amerikanske og filippinske styrkene under general [[Douglas MacArthur]] trakk seg tilbake mot [[Bataan]]halvøya, og MacArthur opprettet sitt hovedkvarter på den befestede øya [[Corregidor]].

Erobringen av Guam var problemfri. På Wake gjorde marinesoldater [[Slaget ved Wake Island|hard motstand]], men måtte [[23. desember]] gi etter for overmakten. Dermed var de amerikanske førkrigsplanene lagt i grus.

Det japanske angrepet kom ikke like overraskende på Storbritannia hvor man hadde fryktet at noe var i gjære. Men det britiske imperiet var allerede hardt presset i sin krig mot Tyskland, og hadde kun begrensede resurser å avse til forsvaret av sine kolonier i Asia. I tillegg var slagkraften til det japanske infanteriet kraftig undervurdert.

Hongkong var håpløst isolert, og garnisonen kapitulerte [[25. desember]]. Også i Malaya fikk britene raskt store problemer. Forsvaret her var til dels basert på å holde Singapore for enhver pris, men også tilstedeværelse av en sterk flåteavdeling for å avverge eventuelle landgangforsøk. Imidlertid kunne [[Royal Navy]] kun avse en mindre styrke, Force Z, ledet av det moderne slagskipet [[HMS «Prince of Wales» (1939)|HMS «Prince of Wales»]] og den gamle [[slagkrysser]]en [[HMS Repulse|HMS «Repulse»]].

Som ved de andre frontene gikk Japan aggressivt fram. [[Bangkok]] ble okkupert og [[Thailand]] tvunget til å underordne seg. Styrker ble satt i land på Malaya. Force Z seilte [[9. desember]] ut i et forsøk på å avskjære nye troppekonvoier. Eneste resultat ble senkingen av «Prince of Wales» og «Repulse» av japanske torpedofly. Den japanske invasjonshæren var tallmessig underlegen, men bedre opplært og utrustet. Den tok raskt initiativet og tvang forsvarerne sørover.
 
USA hadde i utgangspunktet ikke tenkt å engasjere seg direkte i konflikten i Europa. Imidlertid erklærte [[Hitler]] (og [[Mussolini]]) overraskende krig mot USA [[11. desember]], og dermed ble USA involvert både i Stillehavet og i Europa. USA og Storbritannia ble enige om å prioritere krigen i Europa.

=== Filippinene ===
[[Fil:AttuJapaneseTankCrew.jpg|Japanske pansersoldater på Attu|thumb]]
Japan invaderer Filippinene i [[Slaget om Filippinene (1941-42)|slaget om Filippinene]] [[8. desember]] [[1941]].

=== Malaya/Singapore ===
Den japanske 25. armé invaderte [[Britisk Malaya]] fra [[Fransk Indokina]] og [[Thailand]]. Japanerne angrep så [[Singapore]] i [[slaget om Singapore]] for å sikre seg et godt knutepunkt til Malaya. Rundt 130&nbsp;000 indiske, australske og britiske tropper ble tatt som krigsfanger.