Redigerer Stilicho (avsnitt)

===Stilicho kommer til makta===

[[Fil:Theodosius I's empire.png|thumb|left|Romerriket ved [[Theodosius den store]]s død i 395]]

Stilichos far var en kavalrioffiser av [[vandaler|vandalsk]] opprinnelse mens moren var romersk. Stilicho gikk gradene i militæret under keiser [[Theodosius den store|Theodosius I]] som hadde sete i [[Konstantinopel]]. I [[394]] var han utsending til kong [[Sjahpur III av Persia]] for å forhandle fram deling av [[Armenia]]. Omkring samme tid ble han gift med keiserens adopterte niese, [[Serena]]. De fikk sønnen Eucharius. 

I [[394]] tok Stilicho del i felttoget mot usurpatoren [[Eugenius]] som hadde utropt seg selv til keiser i [[Italia]]. Krigen endte med Theodosius’ seier i det blodige [[slaget ved Frigidus]]. I etterkant av dette slaget ble Stilicho utnevnt til ''[[magister militum|magister utriusque militiae]]'', rikets høyeste militære grad. Theodosius slo seg til i [[Italia]] med [[Milano]] som hovedstad, men ble så brått syk og døde [[17. januar]] [[395]]. Riket ble delt mellom Theodosius’ to sønner. Den eldste sønnen [[Arcadius]] fikk den østlige delen mens den andre sønnen, [[Honorius]], fikk den vestlige delen av riket. Selv om samtiden neppe var klar over det, ble dette en varig todeling av riket i [[Vestromerriket|Vest-]] og [[Østromerriket]].

Honorius var ved sin fars død kun ti år gammel og var lett å dominere for Stilicho. Gjennom sitt giftemål kunne Stilicho også påberope seg å være keiserfamiliens eldste medlem. Stilicho hadde også større ambisjoner, han hevdet at Theodosius i fortrolige samtaler på dødsleiet hadde utpekt Stilicho til verge for både Honorius og Arcadius. Arcadius var sytten og egentlig gammel nok til å styre selv, men var gjennom hele livet en svak hersker. I 395 lå derfor den virkelige makta hos [[pretorianerprefekt]]en [[Rufinus]]. Hoffintriger førte til hyppige og brutale utskiftninger, men ingen av lederne i Konstantinopel ønsket å anerkjenne vestlig overhøyet.