Redigerer Stilett (avsnitt)

=== Opprinnelse ===
Stiletten ble først utviklet i Italia fra slutten av [[1400-tallet]]. Det er antatt at den var en utvikling fra en italiensk ridderdolk, ''misericordia'', et nål-lignende, spisst våpen med smalt blad, hovedsakelig for å stikke med, men som også hadde skjærekanter.<ref> Peterson, Harold (2002): ''Daggers and Fighting Knives of the Western World'', Dover Publications, ISBN 0-486-41743-3, ISBN 978-0-486-41743-1, s. 16-26</ref> Tidlige stiletter kom normalt med våpen og håndtak støpt i et stykke, deretter smidd og formet på en dreiebenk. Stilettens blad ble vanligvis formet ved at man banket med en hammer til den fikk sin særegne [[kors]]lignende form og et smalt og tynn blad uten skarpe kanter, unntatt spissen.

Det italienske ordet «stiletto» kommer fra [[latin]]ske ''[[stilus]]'',<ref>University of Notre Dame [http://archives.nd.edu/latgramm.htm online Latin dictionary] {{Wayback|url=http://archives.nd.edu/latgramm.htm |date=20120130100754 }}</ref> et tynt skriveinstrument som [[Romerriket|romerne]] benyttet til å risse i voks- eller leirtavler i [[antikken]]. Stiletten som våpen begynte å bli kjent i overgangen mellom [[senmiddelalderen]] og [[renessansen]] da det ble et lett, sekundært håndvåpen for [[ridder]]e.<ref> Bradbury, Jim (2004): ''The Routledge Companion to Medieval Warfare'' (innb.). Routledge. ISBN 978-0-415-22126-9. s. 392</ref> Etter opprinnelig å ha vært formet som et rent angrepsvåpen ble stiletten også benyttet for å gjøre ende på en falt eller såret pansret motstander. Det tynne våpenet var smalt nok for å trenge inn gjennom smale sprekker i en rustning eller selv øyensprekken på en hjelm. En alvorlig såret motstander som ikke var forventet å overleve kunne bli gitt et «nådestikk», fransk: ''coup de grâce'', derav betegnelsen ''miséricorde''.