Redigerer Stev (avsnitt)

==Nystev==
Det skjedde et stort skifte i stevdiktningen tidlig på 1600-tallet, da nystevet begynte å trenge til side gammelstevet. Dette ses i sammenheng med fremkomsten av [[hardingfele|hardingfela]], dans og [[springar]], og en mer personlig tone i stevene.<ref>Olav Bø: «Stev og stevdikting», ''Norges litteraturhistorie'' bind 2 (s. 496)</ref> Denne stevtypen er fastere i versrytmen enn gamlestevet, og de fire linjene rimer parvis: A-A-b-b. Nystevene ble (og blir) brukt til leilighetsdiktning (jfr ''[[freestyling]]'' innen ''[[rap (musikk)|rap]]''), og er de mest vanlige i [[stevjing]] eller [[leik|stevleik]]. Versemålet er å finne hos diktere som bevisst lot seg inspirere av folkekulturen, bl.a. [[Aslaug Vaa]], [[Arne Garborg]] og [[Aasmund Olavsson Vinje]].
[[Fil:Johannes_flintoe_norwegian_folk_costume_from_telemark.jpg|thumb|[[Johannes Flintoe]]s bilde fra [[Telemark]].]]
I «Det syng for storegut» bruker Vinje nystev:<ref>[[Gorgus Coward]]: ''Diktere og diktekunst'' (s. 109)</ref>
<poem>
:I kvar som gjeng og rid og køyrer
:d'er du eg ser, deg i alt eg høyrer.
:I song og fløyte- og felelåt,
:men endå best i min eigen gråt.<ref>[http://fjelldikt.blogspot.com/2011/10/det-syng-for-storegut.html Vinje: «Det syng for storegut»]</ref>
</poem>

[[Ivar Aasen]] brukte også nystevstrofen:
<poem>
:Til lags åt alle kan ingjen gjera
:det er no gamalt og vil so vera
:eg tykkjer støtt at det høver best
:å hjelpa den som det trengjer mest.
</poem>

I 1847 fikk [[Jørgen Moe]] høre et nystev på en av sine rundreiser i [[Telemark]] og [[Setesdal]]:
<poem>
:Å denna visa kan ingen kjenne,
:å denna visa har ingen ende,
:å denna visa har gjort seg sjøl –
:ho kom naa rekandes paa ei fjøl.
</poem>
«Å komme rekende på en fjøl» kom senere inn også i [[skriftspråk]]et som et stående uttrykk.<ref>[https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/spraknytt-2013/Spraknytt-12013/Rekende-pa-ei-fjol/ «Rekende på ei fjøl», ''Språknytt'']</ref>

Jørgen Moe skildrer en stevkamp mellom far og sønn i fortellingen «Besøg i et Bondebryllup» fra 1847. Faren brukte gammelstev, sønnen svarte med nystev. Faren priste en kvinne i gammelstev:
<poem>
:Håret hev ho som [[tiriltunge|tiriltunga]],
:og halsen er som mjøll.
:Augo ei er i hausen sjå
:som soli ris ivi fjøll.
</poem>

Det er en beskrivelse som av et bilde, mens sønnens nystev trekker inn hans følelser for piken:
<poem>
:Eg hev ei jente, ho er så fine
:som venast vårdag fysst soli skine.
:Hendann hev hos som føykje mjødd
:og kinn som soli hos renn å fjødd.<ref>Olav Bø: «Stev og stevdikting», ''Norges litteraturhistorie'' bind 2 (s. 496-97)</ref>
</poem>

Stevene passer oftest i en av fire kategorier: '''kjærlighetsstev, skjemtestev, naturstev''' og '''slengestev''' (spontane stev). Et slengestev måtte lages på stående fot som svar på et utfall fra en annen. Det var en skam å bli stående fast. Noen jenter var «plent fulle av stev», og karene passet seg for disse og deres skarpe tunge. Når jentene dro til [[seter]]s, tok de gjerne med seg en notisbok som de fylte med stev i løpet av sommeren, noen de hørte fra andre, noen de selv forfattet. En person kunne godt ha rundt to tusen stev. Den største samlingen hadde nok [[professor]] [[Alexander Seippel]], som også selv laget stev. Mot slutten av sin samlertid regnet han i kasser når han ble spurt hvor mange stev han hadde. På tur i Setesdal om somrene spurte han alltid etter stev. En gang han tok bussen oppover dalen, steg en ung jente på bussen. Hun fikk knapt satt seg før Seippel spurte om hun skrev stevbok. Det gjorde hun, og dro den frem på stedet. Seippel skrev ned stev han ikke hadde fra før.<ref>[https://www.setesdalswiki.no/wiki/Fotefar_i_Setesdal Svein Hovet: ''Fotefar i Setesdal'' (s. 70-75)]</ref>
<poem>
:Sælt det hjarta som elske måtte,
:ein trugen ven som 'kje falskheit åtte.
:Å elska den du blir elska av,
:er største lykka som livet gav.<ref>[https://www.setesdalswiki.no/wiki/Fotefar_i_Setesdal Svein Hovet: ''Fotefar i Setesdal'' (s. 85)]</ref>
</poem>

Mens noen stev uttrykte lengsel etter kjærlighet, røpet andre skepsis til hva man kunne komme ut for:
<poem>
:Den jentehugen han er so slengen,
:dei held seg aldri til same drengen.
:Dei legg 'kje hugen sin fast som fjell,
:men finn seg nye kvar laurdagskveld.<ref>[https://www.setesdalswiki.no/wiki/Fotefar_i_Setesdal Svein Hovet: ''Fotefar i Setesdal'' (s. 72)]</ref>
</poem>

<poem>
:Fri som fuglen so skal du leike,
:og lat so ingen ditt hjarta eige.
:Fri som fuglen du leike må,
:og lat so ingen ditt hjarta få.<ref>[https://www.setesdalswiki.no/wiki/Fotefar_i_Setesdal Svein Hovet: ''Fotefar i Setesdal'' (s. 81)]</ref>
</poem>

Noen stev uttrykker sorg og tap:
<poem>
:I hjarta mitt der er mange tanker,
:og somme mørke som [[tordenskyer|torebankar]].
:min fred er borte, mitt liv er spilt,
:men mi sorg i bringa den ber eg stilt.<ref>[https://www.setesdalswiki.no/wiki/Fotefar_i_Setesdal Svein Hovet: ''Fotefar i Setesdal'' (s. 77)]</ref>
</poem>

<poem>
:Som tre på skorvin for veiret kurer
:so vondt eg lide, so hard eg sturer.
:Som soli sig attom nutan blå,
:so mist eg gleda, og suti kom.<ref>[https://www.setesdalswiki.no/wiki/Fotefar_i_Setesdal Svein Hovet: ''Fotefar i Setesdal'' (s. 74)]</ref>
</poem>

Andre stev skildrer de tunge hverdagene som ''hjuring'' (= hyrde, gjeter) alene med ansvar for dyrene i [[villmark]]en:
<poem>
:I regn og uvær og vind og væte,
:då er det langsamt å gange gjæte.
:Med frosne hender og valen tå
:og dagen lang so det røynar på.<ref>[https://www.setesdalswiki.no/wiki/Fotefar_i_Setesdal Svein Hovet: ''Fotefar i Setesdal'' (s. 12)]</ref>
</poem>

Den mer personlige tonen i nystev er iblant svært tydelig:
<poem>
:Kan eg 'kje guten med æra vigje,
:så vil eg alli på hesten stige.
:Kan eg 'kje guten med æra få,
:så vil eg han alli fyr' [[øyne|augunn]] sjå.
</poem>
og
<poem>
:Eg tenkjer på deg fysst soli dalar,
:eg kviskrar namnet ditt nær eg talar.
:Eg tenkjer på deg fysst soli renn
:og ditt namn på lippa mi jamleg heng.<ref>Olav Bø: «Stev og stevdikting», ''Norges litteraturhistorie'' bind 2 (s. 498)</ref>
</poem>

Alle nystevtoner kan synges på de ulike nystevtekstene. En kuriositet er at mye ''[[hiphop]]''-[[lyrikk]] er bygd opp som en rekke av nystev. Det vil si at mange tekster som vanligvis rappes, kan synges på nystevmelodier.