Redigerer Stephen Hawking (avsnitt)

== Virke ==
Hawkings gjennombrudd som kosmolog kom i 1970. Bakgrunnen var et matematisk teorem utarbeidet av [[Roger Penrose]], som ved hjelp av noen forutsetninger viser at [[den generelle relativitetsteorien]] innebærer at når svært massive stjerner kollapser fører det til en [[singularitet]], et område der [[tidrom]]met har uendelig kurvatur. I samarbeid med Penrose forsto Hawking at det samme matematiske teoremet kunne brukes på universet som hele, dvs. at universet kan ha oppstått av en singularitet der de kjente fysiske lovene er brutt sammen.

I 1974 anvendte Hawking kvantemekanikk for å vise at svarte hull må avgi energi og tilslutt forsvinne, og hevdet at all informasjon som det svarte hullet inneholdt med det ville være borte for alltid. Synspunktet strider mot kvantemekanikkens mest grunnleggende lover og møtte atskillig motbør. Seinere kom Hawkings til at informasjonen er lagret i det svarte hullets [[hendelseshorisont]] og blir kodet tilbake i [[Hawking-stråling|strålingen]] som det svarte hullet avgir.<ref name="penrose"/><ref name="sample">Ian Sample: [https://www.theguardian.com/science/2018/mar/14/stephen-hawking-professor-dies-aged-76 ''Stephen Hawking, science's brightest star, dies aged 76 ''], ''The Guardian'' 14. mars 2018</ref>

Ifølge teorien om [[kosmisk inflasjon]] gikk det unge universet gjennom en periode med rask ekspansjon, og i 1982 var Hawking blant de første som viste hvordan [[kvantefluktuasjon]]er, dvs små variasjoner i massedistribusjonen, kunne lede til ansamlinger av galakser i universet. I disse små krusningene ligger spiren til stjerner, planeter og livet slik vi kjenner det.<ref name="sample"/>

Gjennom flere tiår forsøkte Hawking å forene relativitetsteori og kvantemekanikk i den hensikt å presentere en [[storforent teori]] (''grand unified theory'' eller GUT) som omfatter og beskriver hele universet, fra mikro- til makrokosmos.<ref name="berliner">[https://www.berliner-zeitung.de/panorama/britischer-astrophysiker-stephen-hawking-mit-76-jahren-gestorben--29865878 ''Britischer Astrophysiker Stephen Hawking mit 76 Jahren gestorben'']{{Død lenke}}, ''Berliner Zeitung'' 14. mars 2018</ref>

Hawking skrev flere populærvitenskapelige bøker om moderne fysikk, den mest kjente er ''Univers uten grenser'',<ref>{{Kilde bok
| utgivelsesår = 1988
| tittel = Univers uten grenser
| forlag = Cappelen
| url = https://www.nb.no/nbsok/nb/f963bb5852f30878871e7b99bc5dd167?index=1#0
| isbn=8202161568
}}</ref> engelsk originaltittel ''A Brief History of Time,'' som kom ut i år 1988. Boka forklarer relativitetsteori og kosmologi. Boka solgte 10 millioner eksemplarer globalt og er regnet som er en av tidenes mest suksessfulle [[Forskningsformidling|populærvitenskapelige bøker]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Publishing: A brief history of Stephen Hawking's blockbuster |publikasjon=Nature|doi=10.1038/nature16881|url=https://www.nature.com/articles/nature16881|dato=2017-01-04|fornavn=Elizabeth|etternavn=Leane|serie=7635|språk=En|bind=541|sider=28–29|besøksdato=2018-01-14 | issn=0028-0836 }}</ref> Hawking fikk også bred mediedekning og nådde fram til et stort publikum utenfor fagverdenen. De siste årene av sitt liv advarte Hawking om at menneskeheten trues av roboter, klimaendringer, atomkrig og virus framstilt ved hjelp av genteknikk. Budskapet hans var at menneskeheten må ha planene klare for å håndtere disse truslene.<ref name="berliner"/>