Redigerer Stephen Gardiner (avsnitt)

==Diplomatisk karriere==
Hans evner tiltrakk seg raskt [[Thomas Wolsey]]s oppmerksomhet, og han ble hentet inn som kardinalens sekretær. Gardiner var med Wolsey til More Park i [[Hertfordshire]] da [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] og de franske ambassadørene kom dit for å undertegne Moretraktaten. Dette var antagelig første gang kongen traff ham, og det ser ut til at det tok tre år før han kom i kongelig tjeneste. Han samlet mye kunnskap om utenriksaffærer mens han jobbet for Wolsey, og i [[1527]] ble han sammen med [[Thomas More]] utnevnt til kommissær for England og sendt for å utarbeide en traktat med de franske ambassadørene om støtte til en hær i [[Italia]] som kunne kjempe mot [[Karl V av det tysk-romerske rike]]. 

Gardiner ser ut til å ha vært den i følget som best forsto viktigheten av oppdraget. Henrik VIII ville sikre sin allianse med [[Frans I av Frankrike]], og sikre seg den franske kongens støtte for sine planer om å skille seg fra [[Katarina av Aragón]]. Under oppdraget i Frankrike kom det beskjed fra kongen om at Gardiner, kjent ved hoffet som ''Master Stevens'', skulle sendes tilbake for å få nye instruksjoner. Wolsey svarte at han ikke kunne avse Gardiner, fordi han var det eneste redskapet han hadde for å fremme kongens «hemmelige sak». 

Året etter ble Gardiner, som fortsatt jobbet for Wolsey, sent til Italia sammen med [[Edward Fox]], profossen ved [[King's College (Cambridge)|King's College]] i Cambridge. Denne gang var oppdraget å fremme skilsmisseplanen overfor paven. Brevene Gardiner sendte under dette oppdraget er bevart, og gir et godt bilde av hans arbeidsiver og hans gode evner til å utføre sitt oppdrag. Kjennskapen til kirkerett gav ham en stor fordel. Instruksen var å sikre en pavelig tillatelse til at Wolsey og Campeggio kunne høre saken og bestemme uten noen ankemulighet. Dette var en uvanlig forespørsel, som under normale omstendigheter ikke kunne bli innvilget. [[Klemens VII]] var i [[Orvieto]], og hadde nylig kommet seg unna tysk-romersk fangenskap i [[Castel Sant'Angelo]]. Selv om frykten for keiseren var stor, hadde også Henrik VIII en slik status at en legitim forespørsel ikke kunne avvises. Paven la frem spørsmålet for kardinalene som ledsaget ham, og Gardiner talte kongens sak overfor dem. 

Paven gav til slutt tillatelse til at Campeggio og Wolsey kunne høre saken i England, men uten rett til å foreta en endelig beslutning. Wolsey anså ikke at dette var nok, og han instruerte Gardiner om å takke paven, men å forsøke en gang til. Paven skulle minnes på at han ville miste velvilje hos Henrik, og det skulle avgis løfte om at dekretet skulle ødelegges etter å ha blitt vist til kongen, slik at det senere ikke kunne brukes mot paven. Klemens gav til slutt etter, med det forbehold at dekretet skulle gis til Campeggio som skulle vise det til Wolsey og kongen og deretter ødelegge det. Gardiner kunne etter dette vende hjemover, men ble allerede neste år sendt tilbake til Roma. Forhandlingene hadde da blitt forsinket på grunn av at dekretets eksistens hadde blitt kjent i Spania, og denne gang gav paven ikke etter.