Redigerer Steinkjer (avsnitt)

== Historie ==
{{Se også|Bombingen av Steinkjer}}
Steinkjer med småplassene [[Mære]] og [[Egge]] har vært et historisk maktsentrum i [[norrøn tid]] og tidlig [[middelalder]]. Flere betydningsfulle [[arkeologi]]ske funn er gjort i området. [[Bardalfeltet]] i Sør-Beitstad er en av Nord-Trøndelags største samlinger av [[Helleristning|helleristninger]]. Skeifeltet sør for Steinkjer er Nord-Trøndelags største gravfelt med hele 113 gravhauger. Der fins det også [[Kokegrop|kokegroper]], [[Bautastein|bautasteiner]] og et ringformet husanlegg med åtte hustufter.

[[Snorre Sturlason]] forteller i [[Heimskringla|''Heimskringla'']] at ladejarlene [[Svein Håkonsson]] og [[Eirik Håkonsson]] hadde hovedsetet sitt i Steinkjer og feiret jul der før de rømte landet i 1016.

Høvdingesetet Egge på [[morenerygg]]en nord for Steinkjer er nevnt flere ganger i sagaene. [[Trond Haka]], [[Olve på Egge]] og [[Kalv Arnesson]] bodde der. Kalv deltok i bondehæren som drepte [[Olav den hellige]] i [[slaget på Stiklestad]] i 1030. På Egge er det gjort rike gravfunn fra en periode som strekker seg om lag fra år 200 til 1100.

[[Steinkjersannan]] var ekserserplass og militærleir i om lag 300 år, fra 1600-tallet til 2002.

Stedet fikk [[Ladested|ladestedsrettigheter]] [[7. mai]] 1857 og ble by. Betegnelsen «Bygdenes by» gjenspeiler de rike og aktive bygdene omkring som gjorde det mulig å utvikle stedet da [[jektefarten]] tok seg opp på slutten av 1800-tallet. Det oppstod en betydelig handelsvirksomhet basert på trelast og jordbruksprodukter. 
[[Fil:Ødeleggelser_-_U2_062.jpg|miniatyr|Ødeleggelser i Steinkjer etter Tysklands angrep på Norge i april 1940. {{Byline|Hallvard Løken, juli 1940}}]]
Steinkjer ble egen kommune [[23. januar]] [[1858]]. Kommunen ble den gangen skilt ut fra [[Stod]] og [[Sparbu]] kommuner<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Pedersen, Jac. Wicklem | utgivelsesår = 1957 | tittel = Steinkjer 100 år | forlag = Steinkjer Kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012021608218 | side =95–96 }}</ref> og hadde ved opprettelsen 1150 innbyggere. I 1964 ekspanderte kommunen da bygdene [[Beitstad]], [[Sparbu]], [[Ogndal]], [[Egge]], [[Stod]], [[Kvam i Nord-Trøndelag|Kvam]] og Steinkjer ble det nye Steinkjer kommune med til sammen 19 582 innbyggere.

Bygdene danner også i dag det økonomiske grunnlaget for byen og gjør at Steinkjer er en av landets største jord- og skogbrukskommuner med mange store bruk og særlig stor produksjon av korn og melk.

I oktober 1998 fikk Steinkjer formell omstillingsstatus av [[Kommunal- og Regionaldepartementet|Kommunal- og regionaldepartementet]] på bakgrunn av en rapport som viste at kommunen ville miste over 600 arbeidsplasser innen 2010 uten spesielle tiltak. Det førte til at man i noen år satset på Steinkjer som «IT-byen».

Den 1. januar 2020 ble nabokommunen [[Verran]] slått sammen med Steinkjer. Det ble samtidig foretatt en grensejustering slik at grenda [[Verrabotn]] ble lagt til Indre Fosen kommune.<ref>https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endrer-grensen-mellom-kommunene-verran-og-indre-fosen/id2621797/</ref>