Redigerer Steinhvelvbro (avsnitt)

== Steinhvelvbroer i Norge ==
[[Fil:Kalvebakken bru (1911) P1.JPG|thumb|[[Kalvebakken bru]] sør for [[Tromsø]].]]
[[Fil:Åros bru.JPG|thumb|[[Åros bru]] i [[Sogndalstrand]].]]

=== Veibroer ===
[[Fil:PanoramaSkodjebroene.jpg|thumb|[[Skodjebruene]] sett fra Straumsbrua mot Ellingsøyfjorden. Skodjestraumen bru til høyre, Heggjestraumsbrua til venstre.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:Lund bru Etnedal.JPG|thumb|[[Lunde bru]] i [[Etnedal]]]]
[[Fil:Lavertezzo bridge.jpg|miniatyr|Middelalderbroen over Verzasca, Lavertezzo i Sveits]]
Det er omkring 282 steinhvelvbroer i Vegvesenets register for broer på det norske riks- og fylkesveinettet samt deler av de kommunale veiene. [[Skodjebruene|Skodjestraumen bru]] er med det hovedspenn på 59 meter den lengste steinhvelvbro i det norske veinettet.<ref name="Haandbok" />
 
I Norge strekker steinhvelvbroenes tidsalder seg fra begynnelsen av [[1600-tallet]] til midten av [[1900-tallet]]. Den eldste steinhvelvbroen vi kjenner til i Norge er trolig [[Smedbrua]] ved [[Kongsberg]]. Den ble bygd langs Norges første kjørevei mellom Kongsberg og [[Hokksund]], Gamle Kongsbergvei anlagt under Christian IV fra 1624. Den nåværende Smedbrua ble oppført i 1767.<ref name="Haandbok" /> Utover på 1900-tallet ble steinhvelvbroene gradvis utkonkurrert av betongbroene. Etter [[andre verdenskrig]] har det kun blitt bygd en eneste steinhvelvbro i Norge. Det er [[Åros bru]] i [[Rogaland]], som er en ettspenns bro på litt over 20 meter. Den ble åpnet i [[1999]]. 

{| class="wikitable"
|+De eldste steinhvelvbroer på offentlig vei i Norge<ref name="Haandbok">Statens vegvesen/Jernbaneverket: ''Steinhvelvbruer''. Håndbok nr 230. Utgitt 2002.</ref>
|-
! Bro/sted !! Fylke !! Byggeår !! Spenn (meter)
|-
| Svanes || Rogaland || 1700 || 3,5 
|-
| [[Smedbrua]] || Viken || 1767 || 8,0
|-
| Spenningsby || Akershus || 1804 ||  
|-
| Eidsvold verk || Akershus || 1810 ||  
|-
| Rise || Oppland || 1828 ||  
|-
| [[Lunde bru|Lunde]] || Oppland || 1829 || 21,2<sup>a</sup>
|-
| Helvetesbroen || Aust-Agder || 1837 ||  
|-
| Hårr || Rogaland || 1838 || 
|-
| Skårs || Rogaland || 1840 || 3,5
|-
| Sagåna gamle || Rogaland || 1840 ||  
|-
|Ise
|Østfold
|1842
|3 spenn, 4,0 meter hver
|-
|Sokkatjø
|Rogaland
|1842
|2 spenn, 3,5 meter hver
|}
<small><sup>a</sup>Den lengste tørrmurte steinhvelvbro med bare ett spenn.</small>

{| class="wikitable"
|+De største steinhvelvbroene i det norske veinettet.<ref name="Haandbok" />
|-
! Bro !! Fylke !! Byggeår !! Lengste spenn (m) !! Antall spenn
|-
| [[Skodjebruene|Skodjestraumen bru]] || Møre og Romsdal || 1922 || 59 || 3
|-
| [[Tveitsund bru|Tveitsund]] || Telemark || 1918 || 50 || 1
|-
| [[Åmfoss bru|Åmfoss]] || Aust-Agder || 1914 || 41 || 2
|-
| Gulfoss || Sør-Trøndelag || 1922 || 40 || 3
|-
| [[Skodjebruene|Eggjestraumbrua]] || Møre og Romsdal || 1918 || 40 || 1
|-
| Merk || Sør-Trøndelag || 1899 || 31 || 1
|-
| Lier || Viken || 1913 || 30 || 1
|-
| Klosterfoss || Telemark || 1903 || 30 || 1
|-
| Foss || Viken || 1915 || 28 || 1
|-
| Folset || Telemark || 1902 || 27 || 1
|-
|Jori (opprinnelig bro sprengt 1940)
|Oppland
|1941
|25
|1
|-
|Ulstad
|Oppland
|1935
|25
|1
|-
|Faslefoss (sprengt 1940)
|Oppland
|1941
|25
|1
|}

=== Jernbanebroer ===
[[Fil:Orkla bru hurtigtog.jpg|thumb|[[Orkla bru]], hurtigtog passerer {{Byline|Hansen, Yngvar / Norsk Jernbanemuseum, Jernbaneverket/digitalmuseum.no}}]]
Steinhvelvbroer ble tatt i bruk på norske jernbaner fra 1882 (på [[Vestfoldbanen]] ved [[Farrisvannet]]).<ref name="Haandbok" /> Opprinnelig ble det brukt mest broer av jern eller stål på norske jernbanestrekninger. Med [[Bergensbanen]]s anlegg kom det et gjennombrudd for steinhvelvbroer.<ref>Håkon Gundersen: ''Samferdsel i Norge.'' Oslo: Samlaget, 1983.</ref> [[Dovrebanen]] og [[Raumabanen]] har de største steinhvelvbroene, men også Sørlandsbanen har tre steinhvelvsbroer (Kjeosen, Hengselva og Kolsetelva). [[Orkla bru]] (Dovrebanen) er med sitt hovedspennet på 60 meter er den lengste i Norge. [[Kylling bru]] er den på Raumabanen har et spenn på 42 meter og går 59 meter over elven, men [[Jora bru]] er den lengste med 54 meter hovedspenn.<ref name="Haandbok" /> Den opprinnelige [[Svenkerud bru]] (Bergensbanen) på 44 meter ble ødelagt under krigshandlinger i 1940, og erstattet allerede i 1941 av en betongbro på samme sted. [[Begna bru]] på [[Roa–Hønefosslinjen]] er 216 meter lang og består av ti steinhvelv og er den med størst totallengde.{{tr}}

{| class="wikitable"
|+De største steinhvelvbroene i det norske jernbanenettet.<ref name="Haandbok" />
|-
! Bro !! Banestrekning!! Byggeår !! Lengste spenn (m) !! Antall spenn
|-
| [[Orkla bru]] || [[Dovrebanen]]|| 1916 || 60|| 1
|-
| [[Jora bru]] || [[Raumabanen]]|| 1918 || 54 || 1
|-
| Gulfossen|| [[Trondhjem–Størenbanen|Størenbanen]] || 1918 || 46 ||1
|-
| [[Svenkerud bru|Svenkerud (ødelagt 1940)]]|| [[Bergensbanen]] || 1907 || 44 || 1
|-
| [[Kylling bru]] || Raumabanen|| 1923 || 42 || 1
|-
|Kjeosen bru
|[[Sørlandsbanen]]
|1927
|42
|1
|-
|Strandeelva
|Bergensbanen
|1904
|41
|1
|}