Redigerer Steinberg hengsle (avsnitt)

== Fløting i Drammenselva ==
Fløtingen i Drammenselva har foregått fra [[middelalderen]] og til slutten av [[1960-årene|1960-tallet]]. Først var det tømmerstokker til [[Lafteverk|laftede]] bygninger, senere tømmer til de mange [[Sagbruk|vannsagene]] på [[Eiker]]. Alt tømmeret førte til at [[Drammen]] ble Norges største [[havn]] for [[Internasjonal handel|eksport]] av [[Treverk|trevirke]]. Hvert år ble millioner av stokker transportert på Drammenselva og mye av tømmeret ble eksportert fra [[Bragernes]] og [[Strømsø]], først var det [[England]] mesteparten av eksporten gikk til, men senere ble [[Nederland|hollendere]] og [[Friesland|frieslendere]] dominerende. Men eksporten gikk også i mindre skala til andre kontinenter som [[Australia]], [[Nord-Amerika|Nord-]] og [[Sør-Amerika]]. I tillegg til eksporten hadde [[Gruvedrift|bergverksdriften]] behov for store mengder brensel og også [[Saltkokeri|saltkokeriene]] langs kysten var store kunder. Senere var det all [[Treforedling|treforedlings-industrien]] langs elva som hadde behov for store mengder tømmer.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.bygdeposten.no/5-10-372532|tittel=(+) Historien om familien Haug og Villa Fridheim på Noresund|besøksdato=2022-09-17|dato=2021-04-03|fornavn=Thormod R.|etternavn=Hansen (Bygdeposten)|språk=no|verk=Bygdeposten}}</ref>

Hengslene hvor tømmeret ble sortert og sluppet videre på riktig tidspunkt var viktig i tømmerfløtingen. Det var mange hengsler i Drammenselva, Buskerud hengsle ved [[Åmot (Modum)|Åmot]], Hyttestø hengsle ved [[Skotselv]], [[Kverk hengsle]] mellom Skotselv og [[Hokksund]], og hengsle ved [[Hoenselva]]. Nøste hengsle lå rett nedenfor Hokksund (ved [[Nøstetangen glassverk|Nøstetangen]]) det var her mye av tømmeret som skulle til sagene i [[Vestfossen]] ble stanset og trukket de rundt 5 kilometerne opp elva til Vestfossen med hester til [[Sem (setegård)|Sems]]-sagene og [[Fossesholm]]-sagene. Steinberg og Kverk var de største hengslene.<ref name=":0" /><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/kverk-hengsle-i-ovre-eiker/|tittel=Kverk Hengsle i Øvre Eiker {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2022-09-17|språk=nb-NO}}</ref>

Etter som tømmer var en viktig og lønnsom vare å handle med var nok [[Kronen]] med på å bygge flere av disse og de ble drevet av [[Lensherre|lensherren]]. Kjøpmenn på [[Bragernes]] og [[Strømsø]], som både drev som bjelkehandlere og etter hvert etablerte seg som sagbrukseiere, var kommet inn på markedet på 1600-tallet. På dette tidspunktet hadde nok tømmermengden på elva økt ganske dramatisk og forholdene i elva kunne være kaotiske.<ref name=":3" />

Man var særlig redd for at Kverk-hengslet kunne briste under en flom fordi det var altfor mye tømmer i elva på en gang. Røk hengsle ville store mengder tømmer flomme nedover elva og kunne ta med seg bruer, brygger og annet langs elva.

Fløtningsregler for Kverk ble innført i 1702 av [[Amtmann|Amtmannen]] i [[Buskerud]] som hadde overtatt lensherrens rolle. At det første [[Reglement|reglementet]] angående tømmerfløting i Norge ble laget for Drammensvassdraget og Kverk hengslet sier nok noe om omfanget og betydningen. Hovedprinsippet i dette reglementet var at det ikke måtte slippes mer tømmer fra Kverk enn at de hengslene som tok imot lasten i løpet av 3-4 dager kunne få kontroll over tømmeret slik at elva igjen kunne åpnes for alminnelig ferdsel. Det var behov for at transport til både [[Kongsberg Sølvverk]] og [[Hassel Jernværk|Hassel Jernverk]] kom frem på elva. I 1733 ble reglementet erstattet av et nytt hvor bjelkehogst ble forbudt ovenfor Kverk, det var derfor kun sagtømmer som skulle slippes fra Kverk. Bjelketømmeret ble nå samlet ved Stenberg hengsle.<ref name=":2" /><ref name=":3" />

Hvordan tømmerfløtingen og hengslene var organisert er man ikke sikre på, men selve fløtingen var den enkelte trelasthandlers ansvar. Det var vel de sagbrukseierne som hadde det største kvantumet som fikk bestemme.<ref name=":3" />

I 1807 ble «[[Drammensvassdragets Fellesfløtning]]» etablert. Det var flere som hadde involvert seg i sagbruksdrift og trelasthandel og mengden tømmer økte så det ble stadig vanskeligere å bli enige. Det var den den nye «[[Plankeadel|plankeadelen]]» ([[Borgerskap|borgerskapet]] i [[Drammen]]) som hadde tatt over etter at Kongen og når hans embetsmenn ikke lenger eide gårdene og sagene. [[Herman Wedel-Jarlsberg]] som var amtmann Buskerud som hadde tatt insentivet og alle trelasthandlere som drev med fløting i vassdraget var med. De neste 150 årene var det «Fellesfløtningen» som kontrollere det som skjedde ved Kverk og ellers i elva.<ref name=":3" />

Under flommen i 1916 brast Kverk hengsle, tømmeret i elva fløt så tett at det ikke nyttet å bruke båt. [[Tømmerfløting|Tømmerfløterne]] ble i største hast sendt til alle bruene nedenfor hengsle, helt ned til Landfallbrua, for å holde tømmeret unna brukarene.<ref name=":0" />

I Drammensvassdraget er det registrert ca. 600 forskjellige merker gjennom tidene og en tømmerfløter måtte kunne forskjellen på ca. 140 forskjellige tømmermerker.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011012985481/smeden-oddbjorn-knudsen-fotografert-under-arbeid-ved-fjaerhammeren-i-knudsen|tittel=Smeden Oddbjørn Knudsen}}</ref><ref name=":4" />