Redigerer Steen Steensen Blicher (avsnitt)

== Forfatterskapet ==
Steen Steensen Blicher utga både diktsamlinger og noveller.
[[Fil:Steen_Steensen_Blicher,_Randlev.jpg|thumb|Minnesten over Blicher i Randlev.]]
=== ''Brudstykker af en Landsbydegns Dagbog'' ===
Denne novellen fra 1824 er Steen Steensen Blichers debut som novelleforfatter.

Handlingen er basert på den adelige [[Marie Grubbe]]s [[skjebne]]. I novellen kalles hun frøken Sophie. Hendes livsforløp berettes af Morten Vinge i [[dagbok]]sform, som ifølge en note er «''Fundet, gennemset og udgivet af S.S. Blicher''». Noten er antagelig uttrykk for at forfatteren ønsket å gi novellens handling et preg av autentisitet.

Den norske litteraturkritikeren og forlagskonsulenten [[Eugenia Kielland]] holdt et radiokåseri om ''Af en Landsbydegns Dagbok'' som hun ga ut i bokform i [[1950]], i samlingen ''Evige venner. Klassisk litteratur i et nøtteskall''.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032101064|tittel=Evige venner: klassisk litteratur i nøtteskall|etternavn=Kielland|fornavn=Eugenia|etternavn2=Nilsen|fornavn2=Harald (illustratør)|dato=|utgiver=Aschehoug|år=1960|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Kritikk ===
I  mange  av Blichers fortellinger utgjør det midtjyske [[hede]]landskapet en [[melankoli|melankolsk]] bakgrunn for fortellingen. Hans elskede hede er derfor et sentralt punkt i forfatterskapet. Dette utgangspunktet var i [[1835]] grunnlaget for at J.N. Madvig karakteriserte flesteparten av novellene som idylliske lokale fortellinger ([[biedermeier]]-tradisjonen) og han fremhever det jyske lynnet som preger fortellingene.<ref>Jfr. J. N. Madvig: ''Anmeldelse af Blichers Samlede noveller'' 1-4 i Maanedsskrift for Litteratur, 13, 1835</ref> Han anser de av historiene som dreier seg om mindre idylliske temaer for å være av dårligere kvalitet.
 
I en lang periode etter Blichers død ble hovedvekten hos kritikerne lagt på de biografiske trekkene i Blichers forfatterskap.<ref>For eksempel: Evald Tang Kristensen og M.A.S. Lund (1882).</ref> I [[1904]] betegnet [[Jeppe Aakjær]]s 3-bindsverk om Blicher en endring i tolkningen av Blicher. Her tilbakeviste Aakjær den biedermeierske lesing av Blicher. I stedet fremhevet han Blichers evne til å beskrive tragiske menneskeskjebner basert på Blichers tragiske livsforløp. Hans Brix anser derimot at de de dystre trekkene ved novellene er et uttrykk for Blichers innsikt i den menneskelige natur og [[seksualitet]].<ref>Hans Brix: ''Blicher Studier'' (Nordisk Forlag 1916) s. 57-63.</ref> Etter 1920, da [[Sigmund Freud]]s ''Det ubevisste'' ble oversatt til dansk ble vekten på det [[psykologi]]ske elementet i novellene fremherskende.

[[Søren Baggesen]]s [[disputas]] er det hittil mest omfattende verk om Blicher. Han fastlegger først [[sjanger]]en for de blicherske novellene som betegnes som realistiske skjebnenoveller, der personene beskrives i uunngåelige skjebnebestemte situasjoner.<ref>Forstått slik at «Skæbnen er mønstret i det vi mennesker kalder tilfældighed.»  Jfr. Søren Baggesen (1965), s. 275.</ref>

Blichers verker er derfor uttrykk for en tragisk [[realisme]], og Blichers beste noveller handler om menneskelig ulykke utenfor den enkeltes kontroll.<ref>Ibid, s. 276f</ref> Baggesen påpeker også som noe nytt i Blicher-fortolkningen, at mange av novellene inneholder en forteller som enten misforstår, fortrenger eller fortier vesentlige deler av handlingsforløpet.<ref>«Men ved at lade denne mand være totalt uforstående over for forløbets egentlige betydning, opnår forfatteren at tvinge læserens interesse delvis bort fra personerne og over på begivenhederne selv…»Baggesen (1965), s. 66.</ref> I løpet av novellen legger forfatteren inn tegn på at fortelleren etter hvert erkjenner sin rolle, og derved oppstår et eget spenningsfelt for den observante leser.

=== Ettermæle ===
I [[2006]] ble ''Præsten i Vejlbye'' en del av [[Danmarks kulturkanon]], begrunnet blant annet med at «stilen lyser av [[elegi]]sk smerte og uhyggelig fortettet [[drama]], og fortellingen er vanskelig å riste av seg».<ref>[https://www.ft.dk/samling/20051/almdel/kuu/bilag/88/241650.pdf (s. 42)]</ref> 

Da [[Sigrid Undset]] debuterte, fikk hun av sin danske mor Blichers ''Trækfuglene'', med ønske om at «du som forfatter alltid må se opp til Blicher som ditt [[ideal|forbilde]], være ubestikkelig ærlig som han, fryktløst se livet i øynene, som det er, og sannferdig berette hva du ser''».<ref>[[Erling Nielsen]]: «St. St. Blicher», ''Danmark forteller'', Den norske bokklubben, 1977, ISBN 82-525-0397-7</ref>

{{Sitat|Blicher er ikke bare den første af den danske litteraturs store fortællere, han er en af de få tragiske digtere, den danske litteratur overhovedet har.|Søren Baggesen<ref>Sitat av Søren Baggesen, s. 143</ref>}}
''Præsten i Vejlbye'' har vært filmatisert tre ganger, som [[stumfilm]] i [[1920]],<ref>https://www.dfi.dk/viden-om-film/filmdatabasen/film/praesten-i-vejlby-0/</ref> i [[1931]] med [[Henrik Malberg]] som den anklagede presten,<ref>https://www.danskefilm.dk/film.php?id=589</ref> og i [[1972]].<ref>https://filmfront.no/utgivelse/19386/</ref>