Redigerer
Stavkirke
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[Fil:Fortun old.jpg|thumb|left|upright|[[Fortun stavkirke]] før den ble flyttet til [[Fantoft]] i [[Bergen]] og fikk navnet [[Fantoft stavkirke]].]] De fleste eksisterende norske stavkirkene ble reist i årene 1150–1350. Det ble kanskje reist så mange som 1000 stavkirker i mellomalderen (Storsletten skriver at det kan ha vært reist så mye som 2000<ref>Storsletten (1993, s.24)</ref>) og det var trolig stavkirker i nesten alle bygder i Norge.{{Sfn|Christie|1981|s=139}} I samme periode ble det reist bare 271 steinkirker og 160 av disse eksisterer. Til sammenligning har Sverige 900 og Danmark 1800 steinkirker fra mellomalderen.<ref name="Ekroll1997" /> [[Frostatingsloven|Frostatinglovens]] og [[Gulatingsloven|Gulatingslovens]] bestemmelser om kirkebyggets «hjørnestaver» viser at stavkirke var det normale ved kirkebygging, selv om den katolske kirke selv foretrakk stein.<ref name="Anker" /> Alle trekirker ble før reformasjonen oppført i stavkonstruksjon, høyst en eller kanskje to små kirker ble bygd av laftet tømmer.<ref name="Dietrichson1892" /> Lafteteknikken er i Norge en yngre teknikk enn stavkonstruksjon. Lafteteknikken ble introdusert østfra, og den ble tatt i bruk i oppholdshus fra rundt år 1000. Stavteknikk er praktisk talt ikke påvirket av lafteteknikk.<ref>Bugge og Mezzanotte, 1994, s. 17.</ref> Det store antallet stavkirker fantes særlig i mindre befolkede områder som fjelldalene og skogsbygdene, og i fiskevær på øyene og mindre fjordarmar. Et kart over de 322 stavkirkene som var kjent i 1800 viser at det fantes flest stavkirker i de tynnest befolkede områdene. Der sognekirken var i stein, kunne annekset være stavkirke.<ref name="Anker">Anker, Peter (1997): ''Stavkirkene: deres egenart og historie''. Cappelens kunstfaglige bibliotek. Oslo: Cappelen.</ref> Steinkirkene ble særlig oppført i byene, langs kysten, i rike jordbruksområder på Østlandet og i Trøndelag, og i de største kirkesogn i fjordene på Vestlandet.<ref name="Ekroll1997" /> På 1400- og 1500-tallet ble det praktisk talt ikke reist nye kirker i Norge.<ref name="Vreim" /> De fleste norske stavkirkene forsvant frem mot 1700, og nye kirker ble reist i [[lafteverk]]. Flere stavkirker ble ombygget eller utvidet i annen byggeteknikk på 1600-1700-tallet, for eksempel ble [[Flesberg stavkirke]] ombygget til [[korskirke]] med tilbygg i laftet tømmer.<ref>Muri, Sigurd: ''Gamle kyrkjer i ny tid''. Oslo: Samlaget, 1975, s. 14.</ref> Da [[Gaupne gamle kirke]] erstattet en stavkirke, ble portalen og en del materialer brukt om igjen. [[Holdhus kirke]] inneholder rester av en stavkirke, kanskje som resultat av en serie ombygginger.<ref name="fortidsvern">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1969 | tittel = Fremtid for fortiden: fortidsvern i 125 år | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092606113 | side = }} </ref> Ifølge Dietrichson ble de fleste stavkirkene revet for å gi plass til en ny kirke, dels fordi den gamle kirken var blitt for liten for menigheten, dels fordi stavkirken var i dårlig stand. Brann, storm, snøskred og forfall var andre årsaker.<ref name="Dietrichson1892" /> I 1650 var det rundt 270 stavkirker igjen i Norge, og i neste hundreårsperiode forsvant 136 av disse. Omkring 1800 sto det fortsatt 95 stavkirker, mens over 200 tidligere stavkirker fortsatt var kjent ved navn eller i skriftlige kilder. Fra 1850 til 1885 falt 32 stavkirker, men siden den gang har bare [[Fantoft stavkirke]] gått tapt.<ref name="Anker" /> [[Fil:Hørning-kirke1.JPG|thumb|[[Hørning stavkirke]] er en rekonstruksjon reist på [[Moesgård museum]] i [[Århus]] i [[Danmark]]. Bygget er blant annet basert på kunnskap fra arkeologiske utgravinger ved Hørning Kirke i [[Randers]] og detaljer fra [[Urnes stavkirke]] i [[Luster]].{{foto|Sten Porse, 2005}}]] Nå finnes det få stavkirker utenfor Norge, men én står fremdeles i [[Hedared stavkirke|Hedared]] i [[Sverige]]. I middelalderen fantes de over hele Nordvest-Europa, dersom en vid definisjon av stavkirkebegrepet legges til grunn. Tidligere ble begrepet knyttet til alle kirker konstruert med stående [[trevirke]], og denne vide definisjonen inkluderer restene av en [[palisadekirke]], [[Greensted Church]] i [[Greensted]] i [[Essex]] i [[England]]. Noen rester av stavkirker er også funnet under utbedring av eksisterende kirker i Sverige, slik som den nesten komplette [[Hemse stavkirke]]. En vet ellers lite om de svenske stavkirkene, da det ikke foreligger noen større samlet fremstilling i nyere tid.<ref>''Anker 2005''</ref> I Sverige, særlig i Småland, ble det reiste en del laftede tømmerkirker i middelalderen og det er mulig at disse har erstattet stavkirker i gotisk periode eller tidligere.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Fortidsminneforeningen: årbok 1996 | isbn = 8290052529 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010603002 | side = }}</ref> Stavkirker eldre enn 1100-årene kjennes bare fra skriftlige kilder eller fra arkeologiske utgravninger. Men de skriftlige kildene er sparsomme og vanskelige å tolke.<ref>''Anker 2005''</ref> [[Fil:Urnes,a.jpg|right|thumb|[[Urnes stavkirke]]{{Byline|Nina Aldin Thune}}]] En tidligere kirketype, [[stolpekirke]]n, hadde ''jordgravde'' stolper, og det er antatt at den derfor var utsatt for råte. Stolpekirkene kan også ha blitt erstattet med stavkirker eller steinkirker av andre grunner. De forsvunne stolpekirkene har bare etterlatt seg arkeologiske spor i form av [[stolpehull]], som ved utgravninger viser seg som runde flekker av en annen farge enn jordsmonnet rundt. Stolpehullene kan være omgitt av steiner som har støttet stolpene. Rester av eldre stolpekirker er funnet blant annet under gulvene i [[Urnes stavkirke]], [[Lom stavkirke]], [[Høre stavkirke]] og [[Mære kirke]].<ref>Anker, 1997, s.202.</ref> Kirkebygging ble omtalt i [[Gulatingsloven]], som ble nedskrevet på 1000-tallet. I ''kristendomsbolken'', i det 12. avsnittet står det: ''Um einskildmenn byggjer kyrkje, anten lendmann gjer det eller bonde, eller kven det er som byggjer kyrkje, skal han halda henne i stand og inkje øyda tufti. Men um kyrkja brotnar og hyrnestavane fell, då skal han føra timber på tufti innan tolv månadar; um det ikkje kjem, skal han bøta tre merker for det til biskopen og koma med timber og byggja opp kyrkja likevel.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1952 | tittel = Gulatingslovi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111605023 | side = }} </ref> Ifølge de gamle landskapslovene og Gammelnorsk homiliebok gjaldt innvielsen av kirken så lenge de fire hjørnestavene sto oppreist.<ref name="Anker" /> Ordet «stavkirke» er ukjent i gammelnorsk, noe som trolig skyldes at det ikke fantes andre typer trekirker. Da kirkene i nyere tid ble oppført i laft, ble det behov for et eget ord for de eldre kirkene. I skriftlige kilder fra middelalderen skjelnes det klart mellom «stafr» og «þili» eller «vægþili». I dokumenter fra 1600-1700-tallet ble imidlertid «stav» også brukt om veggtiler. [[Emil Eckhoff]] tok i sitt verk ''Svenska stavkyrkor'' (1914–1916) med reisverkskirker uten stolper.<ref name="Gjaerder">Gjærder, Per (1999). Stolper og staver i bygningsteknisk sammenheng. ''Grindbygde hus i Vest-Norge.'' NIKU-seminar om grindbygde hus, Bryggens museum 23.-25.03.98. Redigert av Helge Schjelderup og Ola Storsletten. Oslo: Norsk institutt for kulturminneforskning.</ref> === Stavkirkeprekenen === En av homiliene (preknene) i [[Gammelnorsk homiliebok]] fra rundt 1200 kalles «[[Stavkirkeprekenen]]». Denne teksten, som er fra 1100-tallet, ble trolig framført ved kirkeinnvielser, eller på årsdagen for kirkeinnvielser. Teksten gir en teologisk tolkning av bygningselementene i kirken; den navngir de fleste bygningselementene i stavkirken og kan således være en god kilde til terminologi, i tillegg til sin teologiskhistoriske verdi. Teksten er mest sannsynlig generell, ikke skrevet for én bestemt kirke. {{Sitat|''Koret i denne kirken er bønner og salmer. Alteret er kjærligheten, og alterduken er de gode gjerninger som skal følge kjærligheten [...] Så skal vi vite at alt vi trenger til av utstyr til kirken eller til gudstjenestten, kan tolkes på åndelig vis og oppfylles i oss''|Astrid Salvesens oversettelse fra 1971, gjengitt fra [[Draumkvedet, og tekster fra norrøn middelalder]]}} === Bevaring og vern === [[Fil:Vang stavkirke 1841.jpg|thumb|[[Vang stavkirke]] i 1841, etter tegning av [[Franz Wilhelm Schiertz]].]] De første som i nyere tid interesserte seg for stavkirkene, var [[maler]]ne [[Johannes Flintoe]] og [[J.C. Dahl]], som dokumenterte dem på sine reiser rundt i Norge. Flintoe laget blant annet et tidlig bilde av Heddal stavkirke<ref name="Valebrokk" /> og skisser av Flå stavkirke i 1819.<ref name="Anker" /> Heddal stavkirke var den første som ble beskrevet i en publikasjon da Flintoe skrev et kort kapittel til ''Samlinger til det Norske Folks Sprog og Historie'' (Christiania, 1834). Boken gjenga også Flintoes tegninger av fasade og grunnplan, trolig den aller første arkitektoniske tegning av en stavkirke. [[J.C. Dahl]] hadde ikke sett Heddal stavkirke på sine reiser i Norge i 1826 og 1834.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082208009|tittel=Heddal stavkirke|etternavn=Bugge|fornavn=Anders|utgiver=Grøndahl|år=1954|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> [[Gerhard Schøning]] besøkte stavkirken i [[Stangvik]] i 1773, og laget en utførlig beskrivelse samt en tegning som er tapt.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Bøe, Bernt | utgivelsesår = 1996 | tittel = "Kyrkja i Stangvik": stavkyrkja 1407-1783, korskyrkja 1784-1896 : Stangvik kyrkje 100 år 1897-1997 | isbn = 82994117118 | utgivelsessted = [Kvanne] | forlag = Stangvik sokneråd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072108202 | side = }} </ref> På egen bekostning ga Dahl ut plansjeverket ''Denkmale einer sehr ausgebildeten Holzbaukunst aus den frühesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens'' (1836–37).<ref>{{Kilde avis|tittel=J. C. Dahl – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/J._C._Dahl|besøksdato=21. juli 2015|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|språk=no|sitat=}}</ref> Arkitekturtegningene til Dahls plansjeverk var utført av [[Franz Wilhelm Schiertz]].<ref name="Anker" /> Dahl tok initiativet til å redde [[Vang stavkirke]] fra rivning, og kirken ble gitt til den prøyssiske kongen [[Friedrich Wilhelm IV]] og gjenreist i sørvest i et område som nå tilhører [[Polen]]. Maleren [[Joachim Frich]] tok initiativ til stiftelse av [[Fortidsminneforeningen]], som særlig konsentrerte seg om stavkirkene og andre middelalderbygg.<ref>{{Kilde avis|tittel=Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/Foreningen_til_norske_Fortidsminnesmerkers_Bevaring|besøksdato=2017-06-07|språk=no}}</ref> I regi av Fortidsminneforeningen ble stavkirkene avbildet og oppmålt av arkitekter som [[Georg Andreas Bull]], [[Peter Blix]], [[Christian Christie]] og [[Johan Meyer]]. Mange av kirkene som ble revet i årene 1850-1880 ble på denne måten grundig dokumentert.<ref name="Anker" /> Stavkirkene ble også avbildet i den nasjonalromantiske kunsten, blant annet i Tidemand & Gudes «[[Brudeferd i Hardanger]]». Tidemands «Katekisasjon i en norsk landskirke» (1847) viser interiøret i Heddal stavkirke.<ref>https://snl.no/Adolph_Tidemand lest 20. juli 2015.</ref><ref name="Valebrokk" /> I 1892 skrev [[Lorentz Dietrichson]] om de norske stavkirkene: {{Sitat|Paa reiser oppe i Norges fjeldbygder mødte man i middelalderen ofte og møder man endnu en enkelt gang kirkebygninger med vildt fantastiske former, der snarere ser ud som dæmoniske afgudstempler end som gudshuse, med sine af tiden sværtede og bøiede stolper og planker, med sine dragesmykkede gavle, der reiser sig den ene over den anden, med sine steile tage og lave vægge, takte – ligesom man tænker sig middelalderens drager skjælbedækkede – med mørke spaan, hist og her overgroede af en vildtvoksende ornamentvegetation, i hvilken sælsomme fabeldyr slynger sig ind –: det er de norske stavkirker.<ref>''Dietrichson 1892''s.3</ref>|Lorentz Dietrichson (1892)}} Dette er et av de viktigste verkene som er skrevet om stavkirkene. Nyere forskning indikerer at stavkirker er langt fra så unike for ''Norges fjeldbygder'' som Dietrichson mente,<ref>Gunnar Bugge og Christian Norberg-Schulz (1999): ''Stav og laft i Norge. Early wooden architecture in Norway. ''Oslo: Norsk arkitekturforlag.</ref> men snarere et europeisk fenomen, spesielt de tidligere [[stolpekirke]]ne som er påvist arkeologisk i stort antall i hele Nord-Europa. [[Liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger|Mange stavkirker ble revet]] på 1800-tallet, etter at kirkeloven av 1851 bestemte at [[sogn]]ets kirke skulle ha plass til minst tre tiendedeler av befolkningen. En rekke kirker ble reddet av [[Fortidsminneforeningen]]. Noen ble kjøpt og forsøkt bevart i sitt lokalmiljø. Andre ble flyttet, slik som Vang stavkirke. [[Gol stavkirke]] kom til Kong Oscars samlinger på [[Bygdøy]] og forvaltes nå av [[Norsk Folkemuseum]]. [[Fantoft stavkirke|Fortun stavkirke]] ble flyttet til Fantoft ved Bergen. Til [[Maihaugen]] kom [[Garmo stavkirke]], og til [[Trøndelag Folkemuseum]] kom [[Haltdalen stavkirke]]. De mest kjente av stavkirkene er [[Borgund stavkirke]] og [[Urnes stavkirke]]. Den siste er på listen over [[verdensarven]]. ===Ombygging=== Mange stavkirker har blitt utvidet eller bygget om blant annet for å gi plass til en større menighet. Disse endringene har delvis vært i tråd med stavkirketeknikken og delvis har ombygging og tilbygg vært i annen teknikk. For eksempel [[Kaupanger stavkirke]] ble forlenget med 3,5 meter ved at det ble satt inn to ekstra staver i langveggene.{{Sfn|Christie|1981|s=156}} [[Hedalen stavkirke]] ble utvidet til korskirke med laftet tømmer og opprinnelig stavkirke inngår nå som vestre del av skipet.<ref name="Elsrud">{{ Kilde bok | forfatter = Elsrud, Edvard | utgivelsesår = 1993 | tittel = Hedalen stavkirke: i gode og onde dager gjennom 800 år | isbn = 8251614465 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120300071 | side = }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon