Redigerer Stavanger kirkegård (avsnitt)

== Kirkegården før Domkirken ==
En bygning under dagens kor i Domkirken brant ned en gang mellom 800 og 950. Den sto på stolper. Brannen etterlot seg et lag med [[trekull]]. Vi vet ikke hvilken funksjon konstruksjonen hadde. Det er ikke funn som støtter at dette var en kirke. På et tidspunkt ble det lagt 10-15cm jord over trekullet. En liten rektangulær kirkegård ble anlagt tidlig på 1000-tallet. Ut fra at de døde ikke ble kremert, ble lagt på ryggen, uten gravgods og med hodene i vest var det en kristen kirkegård. De døde ble stort sett lagt i øst-vest-retning, men med noe spredning. Ut fra antall graver var det en liten menighet. Dateringen er i hovedsak ut fra runesteinen som ble funnet i Mariakirken, men den støttes også av dateringene av flere skjeletter.<ref>Arne Kvitrud: Domkirkehøyden på 1000-tallet, [[Stavanger museum|Stavanger Museum]]s årbok, 2021.</ref>
 
Vi kan ikke si med sikkerhet om det ble bygd en kirke på kirkegården. En liten trekirke kan tidligst være fra tidlig på 1000-tallet. Noen begravelser kan ha vært foretatt før kirken eventuelt ble reist, kirken kan i så fall ha blitt bygd over noen av gravene. Det beste argumentet for at kirken eksisterte er skjelettene som lå i nær øst-vest-retning med lite retningsavvik, og at disse kan ha blitt orientert etter trekirkens retning. På den andre siden kan gravene også ha blitt plassert ut fra inngjerdingen av kirkegården og ikke fra trekirken. De historiske kildene gir heller ikke noe entydig svar om det var en kirke før Domkirken. Et stykke ut på 1000-tallet, før graver ble lagt over hverandre, ble det lagt ut et tykt lag jord på området trolig for å jevne ut skråningene. Jorda inneholdt store mengder skjell og bein fra 900-tallet og framover. De kom trolig fra et gårdstun. Etter at Domkirken ble påbegynt, ble de døde begravd i Domkirkens retning. Dateringene tilsier også at kirkegården var i bruk fram til midten av 1100-tallet. Kirkegården lå like utenfor det opprinnelige romanske koret, men inne i dagens gotiske kor.<ref>Arne Kvitrud: Domkirkehøyden på 1000-tallet, Stavanger Museums årbok, 2021.</ref>

Skjelettene hadde større variasjon i armstillingene enn det som er vanlig i [[Skandinavia]]. Det kan være et uttrykk for mangfold, der folk med ulike skikker møttes. Det er ikke spor etter bruk av kirkegården som utendørs ting eller som markedsplass. Minst en person ble gravlagt like vest for kirkegården. På samme sted var det også mange omrotede løse knokler, av ukjent opphav. Det var ikke gravgaver. En kan ikke helt utelukke at dette også var en del av kirkegården, men da må mange graver ha blitt fjernet.<ref>Arne Kvitrud: Domkirkehøyden på 1000-tallet, Stavanger Museums årbok, 2021.</ref>