Redigerer Statfjord A-streiken (avsnitt)

==Streikens forløp==
===Organisering for ulovlig aksjon===
På siste del av 1970-tallet hadde man erfaring fra en rekke såkalte «ville» streiker, og arbeiderne på Statfjord A organiserte seg med tanke på at aksjonen ville bli stemplet ulovlig. Da streiken var et faktum trakk tillitsmennene seg fra sine verv. Det ble arrangert allmannamøte som valgte et aksjonsutvalg med om lag 20 medlemmer.

Tre ble valgt til å representere streiken utad: Gunnar Nilsen fra [[Aker-Verdal]], Odd Pettersen fra [[Tangen-Vindholmen]] ved [[Arendal]] og [[Arnstein Hølmebakk]] fra [[Akers mekaniske verksted|Nylands Mekaniske Verksted]] i [[Oslo]]. Hølmebakk ble valgt til den mest utsatte posisjonen: Som pressetalsmann. Det ble også valgt folk til å organisere streikevakter.

På allmannamøte ble det slått fast at all kontakt med de streikende skulle gå gjennom aksjonsutvalget, og at bare aksjonsutvalget kunne innkalle til møter.

===Aktive mot splittelse===
Anleggsarbeiderne på plattformen kom fra ulike firmaer, ulike faggrupper, ulike nasjoner. Fra første stund jobbet streikeledelsen for å unngå splittelse. Med hell.

Første utfordringen kom brått. Ledelsen i firmaet [[Brown & Root]] innkalte de latinske arbeiderne fra [[Mexico]], [[Portugal]] og [[Spania]] til eget møte. De ble truet med sparken om de streiket, – og for denne gruppa var trusselen om hjemsendelse svært alvorlig. Forsøket på å kommandere dem ut i arbeid førte ikke fram. Streikeledelsen styrket kontakten med gruppa. Til syvende og sist endte de opp med å respektere streikevaktene.

Under streiken måtte noen, blant annet på grunn av sikkerheten, utføre nødvendig arbeid. Dette skjedde med tillatelse fra de streikende. Men plattformledelsen skrev ut mer sikkerhetsarbeid enn nødvendig. 20 – 30 mann stilte derfor på jobb som streikebrytere. De fleste av dem var ikke en gang klar over at jobben de gjorde kunne betraktes som streikebryteri. Dette ble tatt opp på allmannamøte, og streikebryteriet ble stanset.

Hver dag ble 50-60 arbeidere skiftet ut i normal rotasjon på plattformen. De som var ferdig med sin arbeidstørn ble sendt med helikopter i land, nye ble fraktet ut. Rundt 700 mann innledet streiken, men stadig nye ble involvert. Aksjonen favnet derfor om lag 1000 mann i uka den varte. Arbeidsgiverne forsøkte å utnytte denne situasjonen, ved å «briefe» de nye før de reiste ut og oppfordre dem til å bryte streiken. På selve Statfjord A var imidlertid helikopterdekket under reparasjon, så de nyankomne må settes ned på boligplattformen. Der hadde de streikende full kontroll: De nye ble mottatt fra de satt foten utenfor helikopteret, og orientert av de streikende. Få hadde innsigelser mot å delta i streiken.

Blant elektrikere og teknikere i firmaet INCON var det imidlertid motforestillinger. De forlangte skriftlig avstemning om hvorvidt streiken skulle avsluttes eller føres videre. Det fikk de, og et stort flertall gikk inn for fortsatt streik. En INCON-ansatt ble også valgt inn i aksjonsutvalget.

===Fagforeningstoppenes rolle===
På fastlandet ble det jobbet aktivt for å få den «ville» streiken under kontroll. [[Fellestillitsmann]]en i Aker, [[John Sakseide]] var sentral. Han nektet å snakke med streikeledelsen, og oppfordret de streikende til å gå tilbake på jobben. Han samlet toppene i tillitsmannsapparatet. Torsdag 10. august kom Sakseide i spissen for åtte klubbformenn i helikopter  til Statfjord A. Plattformledelsen sendte ut melding: Fellestillitsmannen ønsket å møte de fagorganiserte fra verft i Akergruppen i kinosalen.

Streikeledelsen mente dette brøt med allmannamøtets vedtak om at kontakten med de streikende skulle gå gjennom aksjonsutvalget. De betraktet det dessuten som et fraksjonsmøte, da innkallinga kun gjaldt en del av de streikende. Streikeledelsen ble nektet adgang til høytaleranlegget på  plattformen, men klarte å få kringkastet sitt syn via et formannsrom.

Ingen av de streikende stilte opp på Sakseides møte. Han vendte tilbake til fastlandet med uforrettet sak.

===Streiken i avisene===
På fastlandet var avisenes dekning av streiken omfattende, om enn ikke alltid like  opplysende. I første fase av streiken ble det skapt et inntrykk av at arbeiderne streiket fordi de ikke ville respektere et nødvendig røykeforbud. Denne «sigarettstreiken» kunne fortone seg merkelig for leserne.

Den normale rotasjonen av arbeidsstyrken på plattformen gjorde imidlertid at mange av de streikende etter hvert kom til fastlandet. Noen av dem kom også til ordet i avisene, og rettet opp litt av inntrykket.

Mot slutten av streiken ble AKP-stemplet mer framtredende i media. «AKP lammer Statfjord A» var toppoppslaget på ''[[Dagbladet]]s'' forside. Særlig hardt gikk denne typen avisomtale ut over Hølmebakks person.

===Kravet innfris===
Midt i streikeuka kom det signaler om at arbeidsgiverne kunne tenke seg å innfri kravet, bare de slapp å innrømme nederlaget. For nå var det mye prestisje i saken: Man kunne ikke innrømme at en «vill» streik vant fram.

De streikendes krav var klare: Ingen represalier mot de streikende! Røykeplakater og trusler vekk!

Det første kravet «innfridde» arbeidsgiverne, ved å stå fram i pressa og love at represalier aldri hadde vært på tale. 
 
Det andre kravet ble innfridd ved innfløkt manøvrering, der et vedtak i Arbeidsmiljøutvalget ble avgjørende. Fredag befinner et flertall av arbeidernes utvalgsrepresentanter seg på plattformen. Nå kunne de, ved sitt flertall i utvalget, avgjøre hva som skulle skje. De garanterte at plakatene skulle ned, og garanterte at utvalgsvedtak skulle fattes på møte 11.00 dagen etter.

Lørdag kl. 10.58 ble det sendt melding fra streikeledelsen på plattformen: Allmannamøtet har vedtatt å gjenoppta arbeidet. Meldingen ble bekreftet mottatt kl. 11.00. Nøyaktig samtidig ble møtet i arbeidsmiljøutvalget i Bergen satt. Første punkt på dagsordenen var røykeforbudet på Statfjord A. Vedtak: «At røykeforbud-plakatene blir tatt ned».

I praksis var dette vedtaket bindende for arbeidsgiverne. I praksis var streikekravet innfridd. Det oppsummete også de streikende. Men «prosedyren» med arbeidsmiljøutvalget gjorde det lettere for bedriftsledelsen og tillitsmannsapparatet på land å holde fasaden.