Redigerer Statens vegvesen (avsnitt)

== Virksomhet ==
Vegvesenets budsjett for riksveiene er på om lag 31,7 milliarder kr (2019).<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=69749|tittel=Stortinget: Statsbudsjettet 2018|besøksdato=2018-10-10|forfattere=|dato=2017-12-14|forlag=Stortinget|sitat=}}</ref> Det inkluderer om lag 5 milliarder fra bompenger til utbyggingsformål. Bevilgningene fordeler seg til oppgaver innenfor drift, vedlikehold og nybygging.  

==== Tunneler og bruer ====
Topografiske forhold i Norge er en stor utfordring for utbygging av infrastruktur. I Norge har vi mer 1&nbsp;040 [[Veitunneler i Norge|tunneler]] på riks- og fylkesveinettet. Til enhver tid er 30–40 [https://www.vegvesen.no/fag/teknologi/tunneler tunneler] under bygging. En del av disse erstatter eldre tunneler. Tunnelene er i gjennomsnitt én km lange.  

Riks og fylkesveinettet har om lag 19.760 trafikkerte [[Liste over broer i Norge|bruer]], ferjekaier og andre bærende konstruksjoner (f.eks. støttemurer). Mange av [https://www.vegvesen.no/fag/teknologi/bruer bruene] er relativt korte, men Norge har 861 bruer som er lengre enn 100 meter. 22 bruer er lengre enn 1000 meter.

==== Produktivitet i norsk veibygging ====
Vegvesenet har uttalt at det har dannet seg en myte om at norsk vegbygging er dyr og lite effektiv{{Trenger referanse}}. Vegdirektoratet utga i 2017 en rapport <ref>{{Kilde avis|tittel=- Ikke dyrere å bygge motorvei i Norge|avis=Forskning.no|url=https://forskning.no/samfunnsokonomi-samferdsel/2017/08/ikke-dyrere-bygge-motorvei-i-norge|etternavn=|fornavn=|dato=2017-08-18|side=|sitat=}}</ref> om kostnadene i veibygging i de nordiske landene. Når man korrigerer for grunnforhold og antallet bruer og tunneler var forskjellenene større mellom prosjekter enn mellom landene. Av ni undersøkte veiprosjekter var Vegvesenets utbygging av motorveien på E6 langs Mjøsa det nest billigste. Det dyreste var et danske prosjekt. 

==== Førerkort og kjøretøy ====
Statens vegvesen har [https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/kontakt+oss/kontaktskjema/trafikkstasjoner 69 trafikkstasjoner] rundt i landet. Mange av tjenestene på trafikkstasjonene kan også utføres elektronisk i Statens vegvesens [https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/om+organisasjonen/om-vegvesenno/digitale-tjenester selvbetjeningsløsninger]. 

Som myndighetsorgan har Statens vegvesen ansvar for kontroll av kjøretøy, tilsynsoppgaver og gjennomføring av førerprøver. På flere områder har etaten myndighet til å utvikle og godkjenne regelverk og fatte vedtak som gjelder trafikant og kjøretøy.  

Det er 3,333 millioner registrerte kjøretøy i Norge, hvorav 675 503 var elektrisk drevne (1.10.2023).<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://elbil.no/om-elbil/elbilstatistikk/|tittel=Årsrapport 2017 - Elbil.no|besøksdato=2023-12-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181010095753/https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/om+organisasjonen/arsrapporter/_attachment/2250466?_ts=162ddffbea0&fast_title=%C3%85rsrapport+2017.pdf|arkiv-dato=2018-10-10|forfattere=|dato=2018-04-19|forlag=Statens vegvesen|sitat=|url-status=død}}</ref> 

Det ble foretatt mer enn 1,133 millioner kjøretøyregistreringer (førstegangsregistrering, omregistrering, bruktimport, ombygging) i 2018.<ref name=":0" /> 

Statens vegvesen utsteder årlig {{formatnum:435400}} nye førerkort (førstegangsutstedelser og fornyelser).<ref name=":0" />

==== Trafikksikkerhet ====
Norge har tre år rad ([https://etsc.eu/10th-annual-road-safety-performance-index-pin-report/ 2015], [https://etsc.eu/11th-annual-road-safety-performance-index-pin-report-2/ 2016] og [https://etsc.eu/12th-annual-road-safety-performance-index-pin-report/ 2017]) blitt kåret til Europas mest trafikksikre land av [https://etsc.eu/ European Transport Safety Council].  

Et sentralt mål for Vegvesenet er å arbeide for null drepte og hardt skadde i trafikken. Vegvesenet jobber systematisk med å øke trafikksikkerheten. I 1970 døde 560 personer i trafikken. I 2018 ble 108 drept på norske veier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/vtu/aar|tittel=SSB: Veitrafikkulykker med personskader|besøksdato=2018-10-10|forfattere=SSB|dato=|forlag=SBB|sitat=}}</ref>  I 2001 lanserte Stortinget [[Nullvisjonen om ingen drepte eller hardt skadde|nullvisjonen]]<ref>[https://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/trafikksikkerhet/Nullvisjonen nullvisjonen]</ref>.  

Investeringene som følger av Vegvesenets handlingsprogram for 2018 til 2024 skal føre til 25 færre drepte og hardt skadde på veiene i året<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/om+organisasjonen/nasjonal-transportplan/handlingsprogram-2018-2023|tittel=Statens vegvesens handlingsprogram 2018-23|besøksdato=2018-10-10|forfattere=Statens vegvesen|dato=|forlag=Statens vegvesen|sitat=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181010174341/https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/om+organisasjonen/nasjonal-transportplan/handlingsprogram-2018-2023|arkivdato=2018-10-10|url-status=død}}</ref>. Kampanjer, kontroller og sikre kjøretøy skal bidra til trekke tallene ytterligere nedover.  

Statens vegvesen har nasjonal kampanjeaktivitet knyttet til temaene oppmerksomhet i trafikken, bilbeltebruk, fart og samspill mellom syklister og bilister.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/trafikksikkerhet|tittel=Trafikksikkerhet (vegvesen.no)|besøksdato=2018-10-10|forfattere=|dato=|forlag=Statens vegvesen|sitat=}}</ref>  

Mye av den nasjonale aktiviteten er styrt gjennom [https://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/trafikksikkerhet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg], som Vegvesenet, [[Utrykningspolitiet|Politiet]], [[Trygg Trafikk]], [[Utdanningsdirektoratet]], [[KS]] og [[Helsedirektoratet]] står bak. Arbeidet ledes og koordineres av Statens vegvesen. Siste utgave av planen er for perioden 2018–2021.<ref>{{Kilde www |url=https://www.vegvesen.no/_attachment/2188830/binary/1239906?fast_title=Nasjonal+tiltaksplan+for+trafikksikkerhet+p%C3%A5+veg+2018%E2%80%932021.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-10-10 |arkiv-dato=2018-10-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181010174223/https://www.vegvesen.no/_attachment/2188830/binary/1239906?fast_title=Nasjonal+tiltaksplan+for+trafikksikkerhet+p%C3%A5+veg+2018%E2%80%932021.pdf |url-status=død }}</ref>

==== Nasjonal transportplan (NTP) ====
Regjeringen legger hvert fjerde år fram stortingsmeldingen om [[nasjonal transportplan]] som beskriver utviklingstrekk og store prosjekter på veier, jernbanen, kysten og for lufthavnene. 

Gjeldende plan ble lagt vedtatt i Stortinget i juni 2017 <ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=67773|tittel=Stortinget: Nasjonal transportplan 2018-2029|besøksdato=2018-10-10|forfattere=Stortinget|dato=2017-06-19|forlag=Stortinget|sitat=}}</ref> og har et tidsperspektiv på 12 år, fra 2018 til 2030. 

Noen nøkkeltall for NTP <ref>{{Kilde www|url=https://www.ntp.dep.no/|tittel=Nasjonal transportplan|besøksdato=2018-10-10|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-10-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181010134948/https://www.ntp.dep.no/|url-status=død}}</ref>:

* Den totale rammen er på 933 mrd. kr for alle transportformer– det er 30 prosent økning sammenlignet med årlig ramme for den foregående planen
* Anslagsvis 131 mrd. kr av ramma kommer fra bompenger.
*536 mrd. kr er  vegformål i perioden.
* Vegvesenet skal gjennomføre investeringer på 156 mrd.
* Statens bidrag til miljøvennlig transport i byområdene er på 66,4 mrd.kr. Av dette avsettes 24. mrd. kr til store investeringsprosjekt: [[Fornebubanen]] i [[Oslo]] og [[Akershus]], metrotunnel i Oslo, bybaneforlengelse i [[Bergen]], [[Bussmetro|Superbuss]] i [[Trondheim]] og [http://www.rogfk.no/bussvei Bussveien] {{Wayback|url=http://www.rogfk.no/bussvei |date=20181010134849 }} på [http://www.rogfk.no/Vaare-tjenester/Samferdsel/Bymiljoepakken Nord-Jæren] {{Wayback|url=http://www.rogfk.no/Vaare-tjenester/Samferdsel/Bymiljoepakken |date=20181010140405 }}
* I gjennomsnitt for hele 12-års perioden vil regjeringen opp på årlig bevilgningsnivå til vegformål på 44,7 mrd. kroner. Det er 9,5 mrd. kr. over dagens nivå ([[Nye Veier]] inkludert i tallene). Det forutsettes en gradvis opptrapping, der veksten er størst i andre seksårsperiode (2024–2029).

==== Handlingsprogram for 2018–2023 ====
Når NTP er vedtatt i Stortinget utarbeider etatene hver sine handlingsprogram som detaljerer satsningene. Det gjeldende er [https://web.archive.org/web/20181010174341/https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/om+organisasjonen/nasjonal-transportplan/handlingsprogram-2018-2023 Statens vegvesens handlingsprogram for 2018 – 2023].  

I denne seksårsperioden investerer Vegvesenet om lag 135 milliarder kr fordelt på 50 store riksvegprosjekter. I samme periode åpner 30 vegprosjekter.<ref name=":1" /> 

Bevilgningene til vedlikehold av vegnettet øker med om lag 20 prosent. Mye av økningen vil gå til oppgradering av tunneler på riksveiene.<ref name=":1" />  

28 milliarder kroner satses på miljøvennlig transport i de ni største byområdene.<ref name=":1" /> 

Bevilgningene skal øke mest i den andre seksårsperiode (2024–2029).<ref name=":1" /> 

==== Forskning ====
Statens vegvesen igangsetter og gjennomfører [https://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/forskning+og+utvikling anvendt forskning] {{Wayback|url=https://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/forskning+og+utvikling |date=20181010174346 }}. Forskningen foregår i tett samspill med utførende forskningsinstitutt eller universitet. Statens vegvesen kan også som byggherreorganisasjon teste resultater i fullskala.

==== Virksomhetsstrategi ====
Vegvesenet vedtok i 2017 en [https://vegnett.no/2018/04/i-framtida-statens-vegvesen-vi-fortsatt-ledende-men-pa-en-annerledes-mate/ ny virksomhetsstrategi] {{Wayback|url=https://vegnett.no/2018/04/i-framtida-statens-vegvesen-vi-fortsatt-ledende-men-pa-en-annerledes-mate/ |date=20181010134820 }} som skal gjøre etaten i stand til å levere gode framtidsrettede tjenester i en periode preget av store endringer. Strategien peker ut områdene hvor etaten har et særlig utviklingsbehov og bidrar til å tydeliggjøre vegvesenets framtidige rolle. 

Vegvesenet har tre kjerneområder: veg, transport, trafikant og kjøretøy. Ut fra disse har etaten formulert fem overordnede mål: 

# Tilrettelegge for framtidens transportsystem
# Utvikle og ta vare på vegnettet på en profesjonell måte
# Bidra til trygge trafikanter og sikre kjøretøy
# Fremme bærekraft og redusere klimagassutslipp
# Styrke vår gjennomføringsevne

==== Veghistorie og Norsk vegmuseum ====
Statens vegvesen har ansvar for å ta vare på egne kulturminner. Vegkulturminner i form av gamle veier og bruer viser utviklingen i teknologi på ulike fagområder. De gir folk gode opplevelser for rekreasjon og sporer til undring og ettertanke. Statens vegvesen har utarbeidet sin egen "[[Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner]]".

[[Norsk vegmuseum]] er et av Norges største teknisk industrielle museum. Museet har flere tusen kvadratmeter innendørs utstillinger, en stor museumspark og en unik over 200 meter lang bergtunnel med fjellsprengningshistorie. Museet er nærmeste nabo til [[Hunderfossen familiepark|Hunderfossen Familiepark]] på [[Fåberg]] og har gratis inngang.  Museet er svært populært hos alle som har interesse for store maskiner, biler, motorsykler og veghistorie. Museet eies og drives av Vegdirektoratet og har et nasjonalt ansvar for norsk veghistorie.

[https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/om+organisasjonen/norsk+vegmuseum Norsk vegmuseum] {{Wayback|url=https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/om+organisasjonen/norsk+vegmuseum |date=20181010174255 }} åpnet i 1992, og er etatsmuseum for Statens vegvesen. .