Redigerer Standard østnorsk (avsnitt)

==Status==
Talespråk er i svært liten grad offisielt regulert eller normert, noe som gjelder i Norge som i andre land. En grunn til dette er at det er vanskelig å normere uttale og at uttalen endrer seg over tid. [[Språkrådet]] regulerer bare den skriftlige utgaven av [[bokmål]]. [[Det Norske Akademi]] normerer først og fremst [[riksmål]] som skriftspråk, men anerkjenner også eksistensen av det talte riksmålet som standardspråk, uten å aktivt normere dette selv.

Det eneste eksempelet på en form for offisielt sanksjonert uttale finner man gjennom retningslinjene for det statlig eide aksjeselskapet [[NRK]], der det heter at «NRK skal være et forbilde i korrekt språkbruk. Medarbeidere i NRK skal som hovedregel bruke den offisielle rettskriving for bokmål/nynorsk. Dette gjelder uavkortet for nyhetsprogram og hallotjeneste.»<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/nouer/1996/nou-1996-12/17.html?id=140604] {{Wayback|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/nouer/1996/nou-1996-12/17.html?id=140604 |date=20140512224037 }} NOU 1996: 12 Medieombud</ref> Det er hovedsakelig i de nasjonale nyhetssendingene at det brukes et normert talemål med klar [[diksjon]] orientert etter skriftspråket, og som i sin østnorske bokmålsvariant kan sies å være sammenfallende med standard østnorsk.

På Østlandet har standard østnorsk en ''de facto'' status som normen for korrekt norsk uttale knyttet til skriftnormalene bokmål og riksmål. Standard østnorsk nyter for eksempel høy status på teaterscenene, i radio og fjernsyn (jf. over). Noen nordmenn som normalt bruker andre taleformer (hovedsakelig på Østlandet og i f.eks. Trondheim) legger av og til om til standard østnorsk når de skal ytre seg i media eller på teaterscenen, eller når de snakker med personer som ikke er fra hjemstedet og bruker deres egen dialekt. {{Omstridt}}

Standard østnorsk som begrep brukes ofte i [[fonologi]] (lydlære), for eksempel når lingvister ønsker å sammenligne norsk med andre språk.