Redigerer St Michael’s Mount (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:St Michael's Mount engraving by William Miller after Bentley.jpg|thumb|En gravering av William Miller, 1866, som viser en dramtisk oppfattelse av øya.]]
St Michael's Mount kan være ''Mictis'' av den antikke historikeren [[Timaios]] som ble nevnt av den romerske forfatteren [[Plinius den eldre]] i hans ''Naturalis Historia'' (IV:XVI.104), og ''Ictis'' av [[Diodorus Siculus]]. Begge hadde tilgang til nå tapte tekster av den [[Antikkens Hellas|antikke greske]] geografen [[Pytheas fra Massalia]] som besøkte øya på 300-tallet f.Kr. Om dette er riktig er det en av de aller tidligste identifiserte stedene på [[Storbritannia (øy)|Britannia]].

[[Fil:Stmichaelsmountcropped.jpg|thumb|left|Utsnitt fra et maleri av William Clarkson Stanfield.]]Det kan ha vært et [[kloster]] her på [[700-tallet]] og tidlig på [[1000-tallet]], og kong [[Edvard Bekjenneren]] ga det til det [[Normannere|normanniske]] klosteret [[Mont Saint Michel]].<ref>Pevsner, N. (1970): ''Cornwall'', 2. utg. Penguin Books; sidene 193-195</ref> Det var et priorinnekloster av moderklosteret i Normandie inntil [[oppløsningen av Englands klostre|nedleggelsen av fremmede klostre]] av [[Henrik VIII av England]] på første halvdel av [[1500-tallet]] da det ble gitt til abbedisse av Syonklosteret ved [[Isleworth]] i [[Middlesex]]. Det var et hvilested for pilegrimer og dets hengivenheter ble oppmuntret ved avlat gitt av pave [[Gregor VII]] på 1000-tallet. Klosterbygningene ble bygget på [[1100-tallet]], men i [[1425]] som et utenlandsk kloster ble det undertrykt.<ref>Pevsner, N. (1970): ''Cornwall'', 2. utg. Penguin Books; sidene 193-195</ref>

[[Henry Pomeroy]] erobret stedet på vegne av prins [[Johan av England]] under regimet til [[Rikard I av England]]. [[John de Vere, 13. jarl av Oxford]], tok og holdt det under en beleiring på 23 uker mot rundt 6000 av kong [[Edvard IV av England]]s soldater i [[1473]]. [[Perkin Warbeck]] okkuperte stedet i [[1497]]. Humphry Arundell, guvernør av St Michael's Mount, ledet et opprør i [[1549]]. Under regimet til dronning [[Elisabeth I av England]] ble det gitt til [[Robert Cecil, 1. jarl av Salisbury]], og dennes sønn solgte det til Francis Basset. Under [[den engelske borgerkrigen]] holdt Arthur Basset (bror av Francis Basset) St Michael's Mount mot parlamentsstyrkene fram til juli [[1646]].

[[Fil:St michaels mount.jpg|thumb|Øya og festningen med fastlandet i bakgrunnen, sett fra Penzance.]]
[[Fil:St Michaels Mount Harbour.jpg|thumb|Husene ved havna.]]
I [[1755]] førte [[jordskjelvet i Lisboa]] til en [[tsunami]] som nådde kysten i Cornwall. Sjøen reiste to meter på ti minutter ved St Michael's Mount, og ebbet ut i samme hyppighet, og fortsatte å stige og falle for de neste fem timene. En franske forfatteren fra [[1800-tallet]], [[Arnold Boscowitz]], hevdet at «stort tap av liv og eiendom skjedde ved kysten av Cornwall».<ref>[http://www.cornwall.gov.uk/index.cfm/index.cfm?articleid=5772 Sources of Cornish History — ''The Lisbon Earthquake'']   {{Wayback|url=http://www.cornwall.gov.uk/index.cfm/index.cfm?articleid=5772 |date=20070930033857 }}</ref>

St Michael's Mount ble solgt i [[1659]] til oberst John St Aubyn. Hans etterkommer, lord St Levan fortsatte å være «leietaker» av stedet, men det opphørte å være en bolig der. Hans nevø James St Aubyn tok opp residens og forvaltning av stedet i [[2004]].

Svært lite er kjent om landsbyen på øya før på begynnelsen av [[1700-tallet]] hvor det var noen få hus for fiskere og andre hus som var knyttet til festningen. Etter forbedringer av havnen i [[1727]] ble St Michael's Mount en blomstrende havneby, og ved [[1811]] var det 53 hus og fire gater, og øyas befolkning sted til rundt 300 beboere. Det var tre skoler, et kapell, og tre vertshus, hovedsakelig besøkt av tilreisende sjøfolk. Landsbyen fikk derimot en tilbakegang grunnet de betydelige forbedringene av den nærliggende havnen i [[Penzance]], og tilknytningen av jernbane til Penzance i [[1852]]. Mange av husene og bygningene på St Michael's Mount ble siden revet.