Redigerer St. Olavs Orden (avsnitt)

== Ordenstegn ==
[[Fil:Order of St-Olav star (Norway).jpg|thumb|[[Krasjan|Ordensstjerne]] (krasjan) til Storkorset av St. Olavs Orden]]
Ordenstegnene er til å bære på festantrekk. Sankt Olavs vanlige ordenstegn, ofte feilaktig kalt [[medalje|«medalje»]], er et [[malteserkors]] i [[emalje|hvitemaljert]] gull, som i midten foran og bak har en høyrød globe omgitt av en blå og dobbel hvit ring. På forsiden er globen utstyrt med [[riksvåpen]]ets [[løve]] i gull, på baksiden bærer den kong Oscar Is [[valgspråk]], «Ret og Sandhed». Mellom de fire korsarmene er det en [[krone]]t [[gotisk skrift|gotisk]] O i gull. Både ridderkorset og det noe større kommandørkorset henger under en gyllen [[kongekrone]], som igjen er opphengt i et rødt silkebånd, kantet med hvitt og blått.

Ridderkorsets bånd festes til venstre side av brystet, mens kommandørkorset bæres i et bånd («kravat») rundt halsen. Kvinner bærer disse ordenstegnene i en silkesløyfe med de samme fargene. En ''kommandør med stjerne'' bærer i tillegg en sølv bryststjerne ([[krasjan]]) med form som et malteserkors. Ordenstegnet for graden storkors henger i et bredere silkebånd som bæres over høyre skulder diagonalt over brystet, og til dette hører en åtteoddet bryststjerne ([[krasjan]]) i sølv, pålagt det emaljerte korset. Når Sankt Olavs orden tildeles militære, blir ordenstegnet supplert med to krysslagte sverd mellom korset og kronen.

Den aller høyeste graden ''storkors med kjede'' er i nyere tid forbeholdt kongelige og statsoverhoder. Det særlige ordenstegnet er det kronede emaljekorset hengende i et forgylt halskjede. Rundt kjedet er vekselvis festet riksvåpen og O-monogrammer, begge emaljert og med kroner, forbundet med forgylte «[[olavskors]]» med to pålagte økser. Dette symbolet er nå våpenmerke for [[Den norske kirke]].