Redigerer St. Augustine’s Abbey (avsnitt)

=== Fra stiftelse til oppløsning ===
[[Fil:St Augustine's Abbey & St Pancras Church, Canterbury, Kent (30893077258).jpg|thumb|left|Flyfoto av kirke- og klosterområdet]]
I 597 ankom [[Augustin av Canterbury|Augustin]] til England. Han var blitt sendt på misjonsoppdrag fra pave [[Gregor I den store|Gregor den store]] for omvende angelsakserne.<ref name="englandschristianheritage">[https://englandschristianheritage.org.uk «Kent»], ''England's Christian Heritage''</ref> [[Kongedømmet Kent|Kongen av Kent]] på denne tiden var [[Æthelbert av Kent|Æthelberht]]. Selv om han helliget i et [[Hedendom|hedensk]] tempel like utenfor murene til Canterbury øst for byen, var Æthelbert gift med en kristen kvinne, [[Bertha av Kent|Bertha]], datter av den [[Frankere|frankisk]] kong [[Karibert I]]. Det var avgjørende for at Æthelbert tok imot Augustin med velvilje. Ifølge tradisjonen ga kongen ikke bare sitt tempel og dets distrikter til Augustin for å bygge en kirke og et kloster,<ref name="englandschristianheritage"/> han beordret også at den kirken som skulle reises skulle «bli praktfull, dedikert til de salige apostlene [[Apostelen Peter|Peter]] og [[Apostelen Paulus|Paulus]], og utstyrt den med en rekke gaver.» Et formål med opprettelsen var å skaffe en bolig for Augustin og hans munker. Både Æthelbert og Augustin forutså klosteret som et gravsted for abbeder, erkebiskoper og kongene av Kent.<ref name="british-history">Page, William, red. (1926): [https://www.british-history.ac.uk/vch/kent/vol2/pp126-133 «Houses of Benedictine monks: The abbey of St Augustine, Canterbury»], ''A History of the County of Kent: bind 2, via British History Online, s. 126-133</ref>

[[William Thorne]], en krøniker av klosteret på [[1300-tallet]], registrerte år [[598]] som året for opprettelsen av klosteret.<ref name="british-history"/> Klosterbygningene var mest sannsynlig av tømmer i den stil som angelsakserne var vant med bygningsstrukter. Det tok imidlertid lengre tid å bygge en kirke av solid murstein, som kirkene Augustin hadde kjent i Roma.<ref> Boggis, Robert James Edmund (1901): [https://archive.org/details/historyofstaugus00bogguoft/historyofstaugus00bogguoft/ ''A History of St Augustine’s Monastery''], Canterbury : Cross & Jackman; s. 9-10</ref> Kirken sto ferdig og innviet i år [[613]]. Kanskje i overkant av et år senere grunnla [[Eadbald av Kent|Ædbald]], sønn og etterfølger av Æthelbert, en annen kirke et lite stykke lenger østover, dedikert til [[jomfru Maria]] og kongene av Kent skulle gravlegges.<ref>Kelly, S.E. (2004): [https://www.oxforddnb.com/display/10.1093/ref:odnb/9780198614128.001.0001/odnb-9780198614128-e-8375 "Eadbald (d. 640)], ''Oxford Online Dictionary of National Biography'' <small>krever tilgang</small> </ref> Klosteret ble kjent som St Augustine's etter grunnleggerens død.<ref name="sacred-destinations"> [http://www.sacred-destinations.com/england/canterbury-st-augustine-abbey «St Augustine's Abbey, Canterbury»], ''Sacred-destinations.com''</ref>

I to århundrer etter grunnleggelsen var St Augustine's det eneste viktige religiøse huset i kongeriket Kent.<ref>Boggis (1901), s. 19</ref> Historikeren George F. Maclear karakteriserte St Augustine's som en «misjonærskole» hvor «klassisk kunnskap og engelsklæring blomstret».<ref>Maclear, George Frederick (1888): [http://anglicanhistory.org/england/sac/maclear1888/01.html ''S. Augustine's, Canterbury: Its Rise, Ruin, and Restoration''], Wells Gardner, Darton & Co., kapittel 1</ref> Over tid skaffet St Augustine's Abbey et omfattende bibliotek som omfattet både religiøse og sekulære skrifter. I tillegg hadde det et ''[[scriptorium]]'' for å produsere manuskripter.<ref>Roebuck, Judith (1997): ''St Augustine's Abbey'', English Heritage, s. 4-5.</ref>