Redigerer St. Andrews (avsnitt)

== Historie ==
[[File:Sunset, St. Andrews by Sam Bough, 1856.JPG|thumb|left|''Solnedgang, St. Andrews'', maleri av [[Sam Bough]], 1856]]
[[Fil:St Andrews - 'The Prospect of the Town of St Andrews' (5372742538).jpg|thumb|St Andrews, ca. 1693.]]
[[Fil:West Port in St Andrews.jpg|thumb|right|Vestporten]]
[[Fil:The Martyrs Memorial, the Scores, St. Andrews Scotland.JPG|thumb|Martyrenes monument]]
De første innbyggerne som slo seg ned i utkanten av elvene [[Tay]] og Eden under den [[Mesolitikum|mesolittiske tid]] (middelsteinalderen) kom fra slettene i [[Nord-Europa]] mellom 10 000 og 5 000 f.Kr.<ref name="Lamont-Brown_1-2">Lamont-Brown (2006), s. 1–2.</ref> Dette ble fulgt av et [[nomade]]folk som slo seg ned rundt den nåværende byen for rundt 4500 f.Kr. som bønder som ryddet området for skog og bygget monumenter.<ref name="Lamont-Brown_1-2"/>

På midten av [[800-tallet]] e.Kr. ble et k[[loster]] etablert av den [[Piktere|piktiske]] kongen [[Óengus I av pikterne|Oengus I]], tradisjonelt assosiert med relikviene til sankt Andreas/Andrew, en rekke bein som skal være helgenens arm, kneskål, tre fingre og en tann som antas å ha blitt brakt til byen ved sankt Regulus.<ref name="Gifford_357">Gifford (1988), s. 357.</ref> I 877 bygde kong Causantín mac Cináeda ([[Konstantin I av Skottland|Konstantin I]]) en ny kirke for culdeene ([[Askese|asketisk]] kristne munker fra Irland) ved St. Andrews og ble senere samme år tatt til fange og henrettet (eller kanskje drept i kamp) etter å ha forsvart seg mot angrep vikinger.<ref>Lamont-Brown 2006), s. 9.</ref>

I 906 e.Kr. ble byen sete for biskopen av [[Alba]] (oldtidsnavnet på Skottland), og grensene til bispesetet ble utvidet til å omfatte land mellom elven [[Forth]] og elven [[Tweed (Skottland)|Tweed]].<ref>Lamont-Brown 2006), s. 16.</ref> I 940 abdiserte [[Konstantin III av Skottland|Konstantin III]] og tok stillingen som abbed i klosteret St. Andrews.<ref name="Gifford_357"/>

Etableringen av den nåværende byen begynte rundt [[1140]] av biskop Robert på en L-formet høyde, muligens på stedet for det ødelagte festningen [[St Andrews Castle]].<ref>Lamont-Brown (2002), s. 71</ref> Ifølge et [[charter]] fra 1170 ble den nye [[burgh]] bygget vest for katedralområdet, langs Castle Street og muligens så langt som det som nå er kjent som North Street.<ref name="Gifford_357"/> Det betyr at utformingen kan ha ført til opprettelsen av to nye gater (North Street og South Street) fra grunnlaget for den nye St Andrews-katedralen som fyller området inne i en tosidig trekant på toppen.<ref name="Gifford_357"/> Den nordlige grensen til burghen var den sørlige siden av Scores (gaten mellom North Street og havet) med den sørlige ved elven Kinness Burn og den vestlige ved West Port.<ref name="Gifford_359">Gifford (1988), s. 359.</ref> Burgh av St Andrews ble først representert ved det store rådet ved [[Scone Palace]] i [[1357]].<ref name="Gifford_359"/>

St Andrews, spesielt den store katedralen bygget i 1160, var det viktigste senteret for [[pilegrim]]sreiser i [[middelalderen]]s Skottland og et av de viktigste i Europa. Pilegrimer fra hele Skottland kom i stort antall i håp om å bli velsignet, og i mange tilfeller for å bli helbredet, ved helligdommen til sankt Andreas/Andrew. Tilstedeværelsen av pilegrimene førte til økt handel og utvikling.<ref>Omand (2000), s. 118</ref> Anerkjent som den kirkelige hovedstaden i Skottland, hadde byen nå enorm økonomisk og politisk innflytelse i Europa som en kosmopolitisk by.<ref name="Cook_3">Cook (2001), s. 3.</ref> Det skotske parlamentet møttes i byen i 1304, da kong [[Edvard I av England]], i egenskap av overherre over Skottland, ble mottatt av biskop [[William de Lamberton]].<ref> [https://www.rps.ac.uk/search.php?a=fcf&fn=edwardi_trans&id=126&t=trans «Edward I's Parliaments in Scotland: Translation, 1304, 9 March, St Andrews, Parliament»]. ''Records of the Parliament of Scotland''</ref> Så mange som 130 grunneiere møtte opp for å være vitne til begivenheten, alt fra John av Cambo til William Murray fra Fort.<ref> Lamont-Brown (2006), s. 188.</ref>

I 1559 falt byen i forfall etter at den voldelige skotske reformasjonen og [[krigen mellom de tre kongerikene]] mistet statusen som kirkelig hovedstad i Skottland.<ref>Lamont-Brown (2002), s. 76.</ref> Selv Universitetet ved St Andrews vurderte å flytte til [[Perth (Skottland)|Perth]] rundt 1697 og 1698.<ref name="Cook_3"/> Under autorisasjon av biskopen av St. Andrews ble byen gjort til en baroniborg i 1614. Som kongelig burgh ble gitt som et charter av kong [[Jakob I av England|Jakob VI]] i 1620.<ref>Lamont-Brown (2006), s. 76.</ref><ref>Omand (2000), s. 109</ref>

På [[1700-tallet]] var byen fortsatt i tilbakegang, men til tross for dette var byen i ferd med å bli kjent for å være «velkjente for golfere».<ref name="Cook_3"/> På [[1800-tallet]] begynte byen å ekspandere utover de opprinnelige middelaldergrensene med gater med nye hus og byvillaer som ble bygget.<ref name="Cook_3"/> I dag er St Andrews’ økonomi basert på utdanning, golf og turist- og konferanseindustrien.<ref name="Cook_3"/>