Redigerer Støvere (avsnitt)

== Støvernes opprinnelse ==
[[Fil:Drever NUCh Tanjo.jpg|miniatyr|200px|[[Drever]], en populær svensk støver]]
[[Fil:Beagle 600.jpg|miniatyr|200px|[[Beagle]], en populær britisk støver]]
Hvordan støverne oppsto vet man ikke i dag, men mange har ment at de kan ha [[ane]]r som går til både [[molosser]]e og [[podencoer]]. En nylig studie av verdens cirka 400 hunderaser viser at støverne [[kladistikk|kladistisk]] faktisk står nært en [[klade]] med hunder som inkluderer nettopp podencoene, noen svært opprinnelige molossere og en håndfull primitive [[mynder]], men slektskapet er ikke så tett at det kan tas til inntekt for dagens støvere.<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/>

Gruppens [[stamfar]] må kunne sies å være den berømte [[sankt hubertshund]]en, som i [[Norden]] er bedre kjent under navnet [[blodhund]]. Denne hunden, som skal stamme fra [[900-tallet]], sies å ha oppstått i [[Ardennes]]distriktet i [[Belgia]], der [[munk]]en Hubertus, senere den første [[biskop]] av [[Liège]], drev med oppdrett av store jakthunder av støvertype. Disse opprinnelige støverne, som skal ha vært ensfarget sorte og sorte og brune, skal ha eksistert i området siden [[600-tallet]]. Siden ble disse hundene spredd utover [[Europa]], der de med årene ble krysset med andre hunder for å få fram typer som passet de mange ulike behov folk hadde for jakthunder.

Uten at det kan dokumenteres, er det grunn til å anta at det fantes støvere i Norden alt på [[1400-tallet]], men akkurat når de første hundene av denne typen kom hit vet man ikke. På den tiden var imidlertid slike utpregede jakthunder forbeholdt rikfolk og [[adel]], som både hadde tid og økonomisk anledning til å drive med jakt. Støverne har trolig kommet via [[Danmark]] og [[Sverige]] til [[Norge]] og [[Finland]], men noen nasjonale hunderaser kan man ikke snakke om før på [[1800-tallet]].