Redigerer Ståltau (avsnitt)

== Oppbyggingen av ståltau ==
[[Fil:Wire rope construction (no).jpg|thumb|Eksempel på oppbygningen av et ståltau. Denne betegnes som type 6 x 19 + 1FC.]]
[[Fil:Lina.png|thumb|a) Langslåtte ståltau b) Krysslåtte ståltau. Begge kordelene er her spunnet mot høyre, mens trådene er spunnet henholdsvis mot høyre og venstre.]]
Et ståltau er oppbygd av individuelle tråder, sammensatt til en [[kordel]] eller part (engelsk ''strand''). Et antall kordeler er slått (spunnet) rundt en senterkjerne til et ferdig ståltau.

Ståltauene sies å være kryss- eller langslåtte – se figuren. Krysslåtte ståltau er vanligst, da er trådene og kordelene tvinnet hver sin vei.

Diameteren blir målt utenpå kordelene, der tauet er tykkest. Diameteren kan være opp til 120&nbsp;mm for ståltau til forankring av [[FPSO]]er.

Man klassifiserer ståltauet etter type og diameter. Typen tau beskrives ofte på formen a × b + c der a er tallet på kordeler i tauet, b er tallet på tråder i hver kordel og c karakteriserer kjernen. Eksempelet i figuren øverst til høyre omtales som 6 × 19 + 1FC, det vil si seks kordeler hver med 19 tråder + en fiberkjerne (FC).<ref name="certex-stalline">[http://www.certex.no/no/teknisk-informasjon/hva-er-et-staltau-__12635 Hva er et ståltau?] {{Wayback|url=http://www.certex.no/no/teknisk-informasjon/hva-er-et-staltau-__12635 |date=20150110101945 }}; certex.no, 2012-02-23</ref><ref>Andre forkortelser er blant annet NFC = naturfiberkjerne, SFC = syntetisk fiberkjerne, WC = stålkjerne, WSC = ståltråd kordellkjerne, WRC = ståltaukjerne osv.</ref> En mer fullstendig kode kan være 22-6 × 19-FC-1770-B-sZ, for et ståltau med 22&nbsp;mm nominell diameter, med bruddspenning på 1770&nbsp;MPa. Leddet som her har bokstaven B viser til beskyttelsesmetode.<ref>I dette tilfellet betyr B galvanisert i samsvar med klasse B i NS-EN 10264-1 og NS-EN 10264-2.</ref> Leddet som her har bokstavene sZ viser om spinningen av ståltråder er mot høyre eller venstre,<ref>Koden er s for venstreslåtte og z for høyreslåtte ståltråder.</ref> og om spinningen av kordelene er mot høyre eller venstre.<ref>Kodene er S for venstreslåtte og Z for høyreslåtte kordeler.</ref> Kodene er [[Standardisering|standardisert]] i [[ISO]] 17893.

=== Ståltrådene === 
Ståltrådene er laget av [[Eutektisk system|eutektisk]] [[perlitt]] - en blanding av [[ferritt]] (rent [[jern]]) og [[sementitt]] (Fe<sub>3</sub>C). Trådene er normalt finkornige og [[Legering|lavlegert]]e (mye [[mangan]] og [[silisium]]). [[Karbon]]innholdet er høyt for å oppnå høy styrke, typisk 0,4–0,95&nbsp;%. En bruker betegnelser på ståltrådene som for eksempel C 82 D, som betyr et [[midlere]] karboninnhold på 0,82&nbsp;%. En foretrekker ofte å ha karboninnholdet på om lag 0,86&nbsp;%.<ref>Klaus Feyrer: Wire ropes - tension, endurance, reliability. Second edition, Springer-Verlag, Berlin Heideberg, 2015, side 1.</ref>

Kaldtrukne perlittråder kan ha flytegrenser på flere tusen mega[[Pascal (enhet)|pascal]]. Det gjør perlitt til et av de sterkeste konstruksjonsmaterialer vi har.<ref>Raabe, D.; Choi, P. P.; Li, Y. J.; Kostka, A.; Sauvage, X.; Lecouturier, F.; Hono, K.; Kirchheim, R.; Pippan, R.; Embury, D. (2010), Metallic composites processed via extreme deformation - Toward the limits of strength in bulk materials 35, MRS Bulletin, side 982.</ref> Maksimal strekkstyrke er funnet å være over 6000MPa. Selv om perlitt brukes i mange tekniske anvendelser, er opprinnelsen til den ekstreme styrken dårlig forstått. Kaldtrekkingen styrker perlitten ved forbedring av lamellestrukturene, gir delvis kjemisk nedbryting av [[sementitt]], og en overgang fra [[Krystallisering|krystallinsk]] til [[amorf]] sementitt.<ref>Li, Y.J.; Choi, P.P.; Borchers, C.; Westerkamp, S.; Goto, S.; Raabe, D.; Kirchheim, R. (2011), Atomic-scale mechanisms of deformation-induced cementite decomposition in pearlite 59, Acta Materialia, side 3965.</ref>

Høyt karboninnhold innebærer at trådene er dårlig [[Sveising|sveisbare]]. For å sveises med godt resultat må en ha varmebehandling.

I [[patentert]]e prosesser som innebærer kaldpressing, varmebehandling og ny kaldpressing, blir stålet presset gjennom stadig tynnere hull slik at det til sist kommer ut i den ønskede formen, tykkelsen og lengden. Oftest produseres trådene runde, men kan ha andre former.

Trådene blir ofte [[galvanisering|galvanisert]] med [[sink]] for å kunne brukes i [[Korrosjon|korrosivt]] miljø.

Trådene er lett bøyelige og strekksterke, og lar seg rette ut og bøyes på nytt en del ganger. Når den ryker etter slik bøying er det på grunn av [[Utmatting#Lavsyklus-utmatting|lavsyklusutmatting]].

=== Kordelene === 
Kordelene er oppbygd med flere lag med tråder rundt en kjerne. Miksen av tråder (dimensjon og antall) bør være en god kombinasjon av grove tråder mot [[korrosjon]] og [[slitasje]], og tynnere tråder for fleksibilitet. Dess tynnere enkelttrådene er, dess mykere er ståltauet. Et standard ståltau består oftest av seks til åtte kordeler. Ved å øke antall kordeler blir formen på ståltauet mer sirkulært. Det reduserer slitasjeområdet i ledehjul og skiver. Valget av tykkelsen på trådene er i stor grad styrt av om en er utsatt for utmatting eller slitasje. For å hindre utmatting er det best å ha små diametere på ståltrådene. For å hindre slitasje er det best å ha store diametere på trådene. I praksis må en gjøre et kompromiss.<ref name="Balmoral Marine 2007">Balmoral Marine: Marine equipment handbook, 2007.</ref>

=== Kjernen === 
Kjernen er fundamentet for kordelene, og hjelper til å holde dem på plass. Senterkjernen er gjerne av [[fiber]] eller ståltråd. En velger fiber dersom en vil spare vekt. Kan ståltauet være utsatt for knusing, høye temperaturer eller om en trenger høy strekkstyrke, bør en velge en stålkjerne.<ref name="Balmoral Marine 2007"/>

For [[offshore]] bruk anbefales det ikke å bruke fiberkjerner.<ref>ISO 19901-7, Stationkeeping systems for floating offshore systems and mobile offshore units, punkt 11.1.2 Wire rope</ref> Klassifikasjonsselskapet  [[DNV GL]] krever ved bruk av kordeler, at kjernen lages av et uavhengig ståltau (engelsk IWCR).<ref>DNV GL: Offshore Mooring Steel Wire Ropes, DNV-OS-E304, punkt 2.2.2.</ref>

=== Plastkappen ===
En kan legge et beskyttende plastlag rundt ståltauet for å forebygge korrosjon. Laget vil også holde smøringen av tauet på plass og kunne redusere slitasje både internt, og redusere utvendig slitasje. Det lages av [[polyetylen]] eller [[polyuretan]].<ref>ISO 19901-7, Stationkeeping systems for floating offshore systems and mobile offshore units, kapittel A.11.1.2 Wire rope</ref>

Plastbelegget har andre deformasjonsegenskaper enn ståltauet. Erfaring viser at når lange ståltau tøyes, kan en etter en tid få at endene av ståltauet er uten beskyttelse.

Friksjonen mellom plast og stål er mye høyere enn mellom stål og stål. Bruk av plastkapper vil derfor øke rotasjonen i ståltauet.<ref>{{Kilde www |url= http://www.ropetechnology.com/bro_engl/casar_steel_wire_ropes.pdf |tittel= Steel wire ropes for cranes, Problems and solutions. |besøksdato= 2015-02-09 |forfatter= Verreet, Roland |forfatter_url= http://www.ropetechnology.com/ |medforfattere=  |utgivelsesdato=  |dato= 2002 |format=  |verk=  |utgiver= Casar |sider= 25 |språk= engelsk |arkiv-dato= 2015-02-19 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20150219004431/http://ropetechnology.com/bro_engl/casar_steel_wire_ropes.pdf |url-status= yes }}</ref>