Redigerer Spredningstverrsnitt (avsnitt)

==Definisjon==

Spredningseksperiment blir ikke gjort ved å sende én og én partikkel mot en annen. I stedet sendes en stråle av partikler mot en spreder som inneholder mange andre partikler. Disse kan være samlet i et fast materiale eller være i flyttende form, alternativt som gass. For å unngå at én partikkel forårsaker flere kollisjoner, må ikke tettheten av partikler i sprederen være for stor eller så må den være tilstrekkelig tynn. 

Hvis tykkelsen av sprederen kalles ''&Delta;x'' og den har det geometriske tverrsnittet ''A'', vil det projiserte arealet av alle partiklene i sprederen være ''n&sigma;A&Delta;x'' når ''&sigma;'' er spredningstverrsnittet og ''n'' er deres tetthet. Forholdet mellom dette arealet og hele arealet ''A'' vil nå være sannsynligheten ''P&thinsp;'' for at en innkommende partikkel kolliderer eller spredes,

: <math> P = n\sigma\Delta x </math>

Denne sannsynligheten er samtidig forholdet mellom intensiteten til spredte og innkommende partikler.<ref name = HLL>O. Hunderi, J.R. Lien og G. Løvhøiden, ''Generell fysikk for universiteter og høgskoler'', bind 2, Universitetsforlaget, Oslo (2001). ISBN 978-82-1500-006-0.</ref>

Når den innkommende strålen av partikler går gjennom flere lag med spredere, vil dens intensitet ''I''(''x'')  svekkes. I et tynt lag med tykkelse ''dx'' er denne reduksjonen nå gitt ved

: <math> {dI(x)\over I(x)}  = - n\sigma dx </math>

Denne [[differensialligning]]en kan løses ved bruk av [[eksponensialfunksjon]]en med resultatet

: <math> I(x) = I_0e^{-n\sigma x} </math>

og viser hvordan intensiteten avtar  med økende ''x'' innover i en tykk spreder. Samme lovmessighet ble funnet for flere hundre år siden for spredning av lys og omtales i den sammenheng som [[Beer-Lamberts lov]].