Redigerer Sporvei (avsnitt)

===Sporvogner før trikken===
Felles for disse er at de gav sporvognene begrenset rekkevidde, eller hadde andre ulemper (f.eks. forurensninger). Ingen av disse teknologiene kunne gjøre sporvognen til et massetransportmiddel, og på slutten av 1800-tallet ble de stort sett utkonkurrert av trikkene. [[Sporveksel|Sporveksler]] (også kalt sporskifter) var før den elektriske tidsalder manuelt betjent, enten av [[konduktør]]en eller av en utstasjonert vakt.

====Dyr====
Den animalske trekkraft i form av [[hest]]er (eller i [[Sør-Europa]] og [[Latin-Amerika]]) ofte [[muldyr]], i [[tropisk klima|tropene]] undertiden [[okse]]r), var ved fremkomsten av de første sporveiene nesten enerådende, idet [[dampmaskin]]er ikke kunne bygges lette nok til bruk i sporveienes materiell. Også mindre [[jernbane]]r kunne frem til midten av [[1800-tallet]] være hestetrukne, men sporvogner gikk (og går) i bygastene.

[[Hestesporvogn]]ene var den dominerende form for sporvogn før trikken slo gjennom. De var gjerne små, toakslede vogner som hovedsakelig skilte seg fra [[hesteomnibuss]]er ved mindre hjuldiameter og dermed lavere gulv. I tillegg var [[friksjon]]en hjul-skinnegang langt mindre enn mellom hjul og ofte sølete veier, så vognene kunne lages større og tyngre og ta flere passasjerer - iallfall hvis de skulle gå i flatt terreng. Sporvognene var på denne tid et utpreget overklassetransportmiddel, selv om hestesporvogner ble innført i mange byer. Det beskjedne transportbehovet kunne imøtekommes med solokjørende vogner. De ble gjerne trukket av én eller to hester. Om vinteren ble hjulene enkelte steder erstattet med sleder.<ref>{{kilde www |url=http://www.stmexhibit.info/tramway/picture1.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-06-25 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110829055225/http://www.stmexhibit.info/tramway/picture1.html |arkivdato=2011-08-29 }}</ref> Noen sporvogner ble laget som [[dobbeltdekker]]e, idet overetasjen dog i regelen var åpen eller kun delvis under tak.

====Damp====
Dampsporvogner fikk i annen halvdel av 1800-tallet en viss utbredelse, etter som dampmaskinen fikk en vekt som kunne bæres av sporet (eller motsatt), idet man kunne anskaffe egentlige ''sporvognslokomotiver'' eller innbygge dampmaskinen i materiellet. Disse svært tunge og lange vogner med liten akselerasjonsevne og få sitteplasser egnet seg dårlig i egentlig bytrafikk, også pga. [[forurensning]]ene. De ble derfor først og fremst brukt på forstadsstrekninger, men også her ble de snart fortrengt av elektrisk drift.

====Batteri eller akkumulator====
Alt i 1830-årene forsøkte en flere steder å lage elektriske sporvogner med [[batteri]] eller [[akkumulator]] som energibøærer. Datidens [[bly-syre-akkumulator|bly-svovelsyre]]-baserte akkumulatorer var dog forbundet med sjenerende lukt, samt risiko for betydelig personskade ved [[havari]]. I tillegg var de tunge.
<br/>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;De siste årene har nye batterityper, med høyere energitetthet, blåst nytt liv i interessen for batteridrevne sporvogner, i første omgang for å supplere andre driftsformer. I 2011 ble en trikk av typen Variobahn fra Stadler (som også produserer [[Stadler FLIRT|FLIRT-tog]] som brukes i Norge, med et batteri på 380 kg, kjørt 16 km i [[München]]<ref>{{kilde www |url=http://www.stadlerrail.com/news/2011/05/25/tram-without-overhead-line-a-new-world-record/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-04-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160409060837/http://www.stadlerrail.com/news/2011/05/25/tram-without-overhead-line-a-new-world-record/ |arkivdato=2016-04-09 }}</ref>.

====Forbrenningsmotorer====
[[Bensin]]drevne sporvogner hadde en viss utbredelse på mer avsidesliggende linjer. Senere kom [[diesel]]drevne sporvogner i bruk enkelte steder. 

====Annen teknologi====
'''[[Kabelbane]]r''' kom i bruk noen få steder.
Sporvogner drevet av '''[[trykkluft]]''' kom kun akkurat ut over eksperimentstadiet.