Redigerer Sportsfiske (avsnitt)

== Sportsfisket blir til ==
Kultiveringen av dette fisket går langt tilbake, men den første «bølgen» av noe omfang skjedde i [[England]] fra midten av [[1800-tallet]], og var knyttet til gentlemansklubbene. Miljøet var ikke bare preget av pengerikdom, men også vitenskapelig interesse. Det bidro til utviklingen av fluefisket med fluer som imiterte insekter med livssyklus i vann, og redskaper og fisketeknikker som passet til dette. Stenger av spenstige materialer som greenhart eller herdet [[bambus]] blir tatt i bruk, kombinert med kastesnører av flettet [[silke]]. Som «fortom» brukte man hestetagl og senere silketråder, såkalt wormgut. Av like stor betydning for kultiveringer var det nok at fluer, teknikk og etikk ble diskutert i klubbene, og bøker ble skrevet. Slik skapes en kultur. I [[Norge]] var denne fiskekulturen neppe kjent utenfor sportslige, urbane kretser med tilknytning til England. Her utviklet sportsfisket seg ved at bymennesker på ferie tok opp bygdefolkets mataukfiske i vann og elv, såvel som i sjøen. Byborgernes nyvakte interesse for det som ble oppfattet som opprinnelig og norsk, og som skulle innlemmes i en nasjonal kultur, kom ikke bare til å rette seg mot folkedrakter, men også mot fiskemetoder. I sjøen fisket man med bånnsnøre og agn. I innlandet var det fiske med lang stang, toppknytt snøre og mark på kroken som var vanligst. I [[P. Chr. Asbjørnsen]]s «En Nat i Nordmarken» fisker han med både mark og flue på den måten i [[Katnoselva]]. Ellers er det vel bare i Norge og kanskje i [[Sverige]] at et slikt «folkelig» fluefiske har så lange tradisjoner. Svært få kan ha hatt råd til greenhartstang og silkesnøre, slik de engelske fluefiskerne brukte.