Redigerer Spinnerokk (avsnitt)

== Historikk ==
[[Fil:Kolowrotek 0211.png|thumb|Skjematisk framstilling av virkemåten til en hjulrokk av vingerokk-typen der [[spinning]] og oppvikling foregår samtidig:<br />
Foten på tråbrettet (b) driver rokkesveiven (c) som får veivtappen og drivhjulet (a) til å gå rundt. Rokkesnora (e) er lagt to ganger om drivhjulet og føres videre rundt den store [[trinse]]n (i) til vingen (f) og rundt den lille trinsen (h) til spolen (m). Dermed drives spolen (snella) og vingen (spindelen) i ulik hastighet. Slik tvinnes fibrene (g) til en tråd samtidig som det ferdige spunne tråden trekkes inn og vikles opp rundt spolen. Legg merke til at det her er kroker kun på den ene siden av vingen (f). Denne rokken er dermed mindre egnet til å tvinne flertrådet garn]]

[[Fil:Spinningwheel.JPG|thumb|Nærbilde av tein på en rokk påmontert snelle og vinge]]

Hovedprinsippet i all [[spinning (tekstil)|spinning]] er at [[tekstil|fibrene]] trekkes ut og tvinnes så de henger sammen i en tråd. Allerede i [[steinalderen]] begynte en å bruke håndteiner for å oppnå dette. En slik tein er en liten, rett pinne med en tyngde i den ene enden. Når fibermaterialet blir festet til teinen, og den blir hengt ned og satt i rotasjon, tvinnes tråden som kan vikles opp som garn.

Innretninger med spinnhjul for å drive teinen rundt, ble tatt i bruk i [[India]] i århundrene etter år [[500]]. Oppfinnelsen med hjul og snoroverføring ble via [[orienten]] ført videre til [[Europa]] i [[middelalderen]] på [[1100-tallet]]. Enkle skottrokker med spinnhjul var kjent i [[Frankrike]] på [[1200-tallet]]. Vingerokken ble utviklet i [[Italia|Nord-Italia]] og [[Tyskland]] sist på [[1400-tallet]]. Den gjorde spinninga enda mer effektiv ved at den både spant og rullet opp tråden. Den første kjente bildet av en slik rokk er fra et tysk [[manuskript|håndskrift]] fra [[1480]]. 

Da rokkene spredte seg i Mellom-Europa på 1200-tallet, sørget imidlertid [[laug]]ene flere steder for at de nye redskapene ble forbudt. Forbud er dokumentert i [[Venezia]] i [[1224]], [[Bologna]] i [[1256]], [[Paris]] i [[1268]], [[Speyer]] i [[1280]], [[Abbeville]] i [[1288]], [[Siena]] i [[1292]] og i [[Douai]] i [[1305]]. Forbudet ble iverksatt for å beskytte produksjonen av ulltråd spunnet med håndtein, en vare som ble ansett for å være av høyere kvalitet. For eksempel heter det i det såkalte ''Livre des metiers'' fra [[Brugge]] omkring 1349 at ulltråd spunnet med rokk er for svak, ujevn, klumpete og utilstrekkelig tvunnet. I tillegg har antakelig frykten for økt konkurranse vært avgjørende. Spinnevirksomheten ble allerede utført av mengder av spinnersker som arbeidet hjemme, ofte under elendige betingelser og mot svært lav betaling. Likevel opprettholdt laugene i mange områder rokkeforbudet inn på 1400- og 1500-tallet.
<gallery widths="160px" heights="250px" style="font-size:90%">
Fil:Marianne Stokes St Elizabeth of Hungary Spinning for the Poor.jpg|«[[Elisabeth av Thüringen]] spinner til de fattige» <!--(''«St Elizabeth of Hungary Spinning for the Poor»'')-->malt av [[Marianne Stokes]] 1895 viser en rokk av typen ''castle wheel'' («borgrokk»). Vingen og teinen med snella er montert over svinghjulet som drives av en eller to fotpedaler. Legg merke til rokkehodet med [[svart]] [[Ull (tekstil)|ull]].

Fil:Marten van Heemskerck 002.jpg|«Portrett av Anna Codde» malt av nederlenderen [[Marten van Heemskerck]] (1498-1574) i [[1529]] viser en kvinne som spinner garn med en hånddreven skottrokk.
</gallery>

<gallery widths="200" heights="150" style="font-size:95%">
Fil:Hermann Sondermann Familie mit Frau am Spinnrad.jpg|«Familie med kvinne ved spinnerokken» (''«Familie mit Frau am Spinnrad»'') ble malt av tyskeren Hermann Sondermann (1832–1901) i [[1879]]. Motivet viser en kvinne som arbeider ved vingerokken mens hun passer barn.

Fil:Gustave Courbet 038.jpg|«Sovende spinnerske» av den franske maleren [[Gustave Courbet]] fra [[1853]] viser fibermaterialet bundet med bånd til en kjepp (håndrokk) samt spinnemekanismen på en vingerokk. Bildet illustrerer ellers godt det krevende spinnearbeidet og den slitsomme kvinnehverdagen.
</gallery>

=== Rokker og spinning i Norge ===
Vingerokken kom til byene i [[Norge]] på slutten av [[1500-tallet]], men ble vanlig først ut på [[1700-tallet]]. Ikke før i [[1740-åra]] kom de tunge skottrokkene til Norge, men de fikk liten utbredelse. Slike rokker ble tatt i bruk ved [[tukthus]]manufakturene, de såkalte [[spinnehus]]ene, straffeanstalter eller fengsler der barn og kvinner dømt for [[løsgjengeri]], [[utukt]], [[tigging]] og annet, ble satt til å spinne og veve. Ellers forandret vingerokkene seg på [[1800-tallet]]. Da ble drivhjulet større, delene spinklere, og det skråstilte rokkebrystet ble ofte stilt vannrett. 

Spinning, [[veving]] og annet arbeid med [[tekstil]]er var tidligere typisk [[kvinnearbeid]]. Dette var en tidkrevende aktivitet, og også mange barn måtte hjelpe til. Hjulrokkene lettet og effektiviserte dette arbeidet kraftig i forhold til håndteinene, men spinning krevde fortsatt nøyaktighet og trening for å få godt garn. Med rokkene oppstod også en ny yrkesgruppe av [[håndverker]]e, nemlig [[rokkemaker]]ne og -dreierne, menn som lagde og reparerte spinnerokker. De etablerte seg først i byene, men spredte seg snart også til bygdene.

=== Spinnemaskiner ===
Den første [[spinnemaskin]], der garnet ble viklet opp på 250 roterende spindler, ble laget i [[England]] i [[1743]]. Den engelske veveren [[James Hargreaves]] (1720–1778) oppfant sin «[[Spinning Jenny]]», en automatisert spinnemaskin, i [[1764]]. Den spant like mye [[bomull]]sgarn som 20-30 personer kunne med hver sin rokk, og oppfinnelsen la dermed grunnlaget for [[den industrielle revolusjonen]] og [[tekstilindustri]]en som etter hvert overtok for rokkene.

Selv om spinnemaskinene og -industrien kunne produsere billige stoffer, forble rokkene vanlige i private hjem. Redskapet var mange steder en del av det påkrevde [[brudeutstyr]]et som den nygifte skulle ta med seg inn i husholdninga. Spinnerokker brukes også i dag i store deler av verden. I [[Vesten]] er det imidlertid mest til [[hobby]]bruk og [[husflid]], der [[brukskunst]]nere og andre også bruker moderne, elektrisk drevne rokker. Det samme gjelder håndteiner. De gikk ut av bruk i Norge før år 1900, men benyttes fremdeles litt i hobbysammenheng og flere steder i verden der folk er fattige.