Redigerer Spermhval (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:Sperm Whale blowhole.jpg|miniatyr|venstre|[[Blåsehull]]et sitter på venstre siden av snuten]]
[[Fil:Sperm-Whale-Scale-Chart-SVG-Steveoc86.svg|miniatyr|venstre|Spermhvaler kan bli kjempestore]]
Spermhvalen er den største av tannhvalene og har tenner kun i underkjeven (ref. betydningen av det vitenskapelige navnet ''P. catodon''). Hannene blir normalt 15–20 [[meter]] lange og veier normalt 45–57 [[metriske tonn]]  som fullvoksne. Hunnene blir vanligvis 11–13 meter lange og kan veie inntil 20 tonn som fullvoksne. Et særtrekk med spermhval er den skrukkede huden. Kroppen er kompakt og fargen varierer normalt fra brun eller mørk grå overside til en lysere bukside. [[Albinisme]] er også kjent blant spermhval. Sveivene foran er korte og kantete, mens halefinnen er stor og kraftig og omkring 4–5 m bred. 

Hodet utgjør mer enn en tredjedel (ref. betydningen av det vitenskapelige navnet ''P. macrocephalus'') av kroppen og har en firkantet profil, og [[hjerne]]n er den største blant alle [[pattedyr]]. Underkjeven er meget smal og har 18–30 kjegleformede tenner i hver kjevehalvdel. Hver tann veier omkring 1 kg. [[Blåsehull]]et sitter langt fremme på venstre side av «snuten», noe som gjør denne hvalen unik og lett gjenkjennelig.

Bindevevsmassen i hodet inneholder en olje som når hvalen er død, stivner (blir voksaktig) til [[hvalrav]] eller [[spermasett]], en melkeaktig voks som ligner mannlige kjønnssekret (derav navnet spermhval). Man trodde tidligere at denne oljen var sentral i reproduksjonen hos denne arten, men nå vet man at så ikke er tilfellet. Derimot tror man at oljen kan ha med hvalens evne til å regulere egen flyteevne eller oppdrift å gjøre. Dette skjer ved at de respiratoriske kanalene i organet kan benyttes til enten å varme opp eller å avkjøle oljen. Spermolje har et smeltepunkt på 29 °C, og når spermhvalen dykker lar den kjøligere vann strømme gjennom sine respiratoriske ganger slik at oljen blir stivere. Dette kan også være forklaringen på at spermhvalens respiratoriske ganger går på skrått fra svelget til blåsehullet, som altså sitter langt fram på «snuten» hos dette dyret. Plasseringen gjør imidlertid at det store organet kan avkjøles og oljen stivner (og krymper), slik at hvalens (hodets) tetthet øker. Dette reduserer flyteevnen og gir negativ oppdrift. Når hvalen så stiger mot overflaten igjen, reverseres det hele gjennom oppvarming av stadig varmere vann som gir økt flyteevne.