Redigerer Speakeasy (avsnitt)

== Historie ==
Speakeasies var mange og populære i løpet av [[Forbudstiden i USA|forbudstiden]]. Noen av dem ble brukt av folk som var en del av den [[organisert kriminalitet|organiserte kriminaliteten]]. Selv om politiet og representanter for [[Bureau of Prohibition|forbudet]] ofte ville raide dem og arrestere eierne og deres beskyttere, var de så lønnsomme at de fortsatte å blomstre. En speakeasy ble snart en av de største deler av amerikansk kultur i løpet av denne tiden. Flere endringer skjedde da speakeasies ble dannet. Det ene gjaldt integrering. «Svarte og hvite», folk av alle folkeslag kunne samles og blande seg med hverandre. Folk ville blande, se og få, og ingen hadde problemer.<ref name="okrent" />

En annen endring som skjedde var en større deltakelse av kvinner. Mange bedrifter satte opp sine speakeasies for å tiltrekke seg kvinner, for å få mer overskudd.<ref name="okrent" /> Kvinner begynte også å sette seg inn i virksomheten med sine egne speakeasies. Texas Guinan, en tidligere filmskuespiller, åpnet mange speakeasies i forbudstiden, for eksempel 300 Club og El Fey. Guinan møtte sine kunder med «Hey Suckers» og innrømmet at her var det ingen forbud. Hennes to største konkurrenter var [[Helen Morgan]] og [[Belle Livingston]].<ref>Sismodo, Christine. </ref>

Kulturen ble også påvirket av speakeasies i forbudstiden og speakeasy ble et samlingspunkt. Et eksempel som viser dette var kinosalene. Selskapene var forhindret fra å vise alkohol på lerrettet, men noen fortsatte å gjøre det fordi de følte at det viste ekte, amerikansk livsstil. Et par eksempler på hvordan ulovlige scener ble vist, omfatter skuespillere som [[Joan Crawford]] i ''Our Dancing Daughtes'', som viser en som danser på et bord i en speakeasy.<ref name="okrent" />

Den dårlige kvaliteten av ulovlig brennevin solgt i noen speakeasies, var ansvarlig for å skille seg fra det 19. århundrets «klassiske cocktail» som fjernet den rå smak av brennevin (for eksempel gin cocktail, laget av Genever (søt) gin), til nye cocktailer rettet mot maskering av smaken av grov [[hjemmebrent]]. Disse maskeringsdrikkene ble betegnet som «stemorsblomster»<ref>Shay, "Ten Best Cocktails of 1934", ''Esquire'' Vol. 2, December 1934, p. 40.</ref><ref name="Grimes">Grimes, "Bar, What Bar?"</ref> (selv om noen, som for eksempel Brandy Alexander, nå skulle bli betegnet som «klassiske»). Kvaliteten av den alkoholen som ble solgt i speakeasy kunne variere fra svært dårlig til svært god; alt dette var hvordan eieren fikk produktet. Billig brennevin ble vanligvis brukt fordi det ville hjelpe på fortjenesten. Men i andre tilfeller, hadde de merkenavn som ble brukt til å angi typen av alkohol folk ville ha. Men noen ganger når merkevaren navn ble brukt, jukset noen speakeasies. De løy for sine kunder ved å gi dem dårlig brennevin i stedet for den bedre brennevin som kunden hadde bestilt. Prisene var fire til fem dollar for en flaske.<ref name="okrent" />