Redigerer Spartas historie (avsnitt)

==Spartas ekspansjon==
Vi kan ikke spore hvordan Sparta underla seg hele Lakonia, men det virker som det første steget som ble tatt i styrene til [[Arkelaus]] og [[Karillus]], var å sikre den øvre Eurotasdalen ved å erobre grenseområdet til Aegys. Arkelaus' sønn [[Teleklos]] skal ha tatt [[Amyklae]], [[Faris]] og [[Geronthrae]]. Han kontrollerte dermed den sentrale lakoniske sletten og det østlige platået som ligger mellom Eurotas og fjellet [[Parnon]]. Hans sønn [[Alkamenes]] førte den nedre delen av Eurotassletten under spartansk styre ved å underlegge seg [[Helos]].

Det var antagelig på denne tiden at [[Argos|argoiene]], hvis territorium inkluderte hele østkysten av Peloponnes og øya [[Kythira]] ([[Herodot]] 1,82), ble drevet tilbake, og hele Lakonia var dermed del av den spartanske staten. Det gikk ikke lenge før en ytterligere utvidelse fant sted. Under Alkamenes og [[Theopompos]] brøt en krig ut mellom spartanerne og messenianerne, deres naboer i vest, som etter en kamp som varte i tjue år, endte med at messenianerne ble underlagt Sparta. Messenianerne ble tvunget til å betale halvparten av frukten og grønnsakene som de dyrket som skatt til deres spartanske herrer.
[[Fil:Sparta_territory.jpg|thumb|right|400px|Territoriet til Sparta]]
Et forsøk på å kaste av seg åket resulterte i en ny krig, gjennomført av den messenianske helten [[Aristomenes]]. Men spartanernes standhaftighet brøt ned motstanden til opprørerne og Messenia ble omgjort til spartansk territorium slik som Lakonia før dem. Deres innbyggere fikk status som [[heloter]] med unntak av dem som bodde i landsbyene langs kysten og noen få bosetninger inne i landet som fikk status som [[periokiene|periokier]].

Denne utvidelsen av Spartas territorium ble ikke godt mottatt av hennes naboer i Peloppones. [[Arkadia]] og Argos hadde intenst hjulpet messenianerne i sine to stridigheter, og hjelp ble også sendt av [[Sikyon]], [[pisatanere]] og [[trifyhanere]]. Bare [[Korint]] ser ut til å ha støttet spartanerne. Uten tvil på bakgrunn av deres sjalusi for sine mektige naboer, argoiene. Da den andre messenianske krigen ble avsluttet (ikke senere enn 631 f.Kr.), kunne ingen makt lenger håpe å stå seg imot Sparta med unntak av Arkadia og Argos.