Redigerer Sparta/Bragerøen (avsnitt)

===Sparta===
:''Hovedartikkel: [[Idrettsforeningen Sparta|IF Sparta]].''
'''Idrettsforeningen Sparta''' ble stiftet på [[Lierstranda]] [[12. juni]] [[1919]] av Finn Becker, Edvin Edvardsen, Alfred Gran, Johan Johnsen, Hans Stenseth, Juel Stokke og Bjarne Svendsen. I årene før den formelle stiftelsen hadde idrettsinteresserte ungdommer som drev med boksing, vært samlet under navnet [[Kameratklubben]]. På stiftelsesmøtet ble man enige om at dette var et upassende navn for en klubb, som også skulle starte fotballag som en følge av økende fotballinteresse i området. Det ble derfor bestemt å døpe klubben Njord. Dette ble klubbens navn fram til 1922 da klubben søkte om opptak i [[Norges Fotballforbund]] for å kunne delta i organisert seriespill.

Søknaden om medlemskap i NFF ble problematisk. Det ble ytret flere protester fra fotballkretsen fordi det visstnok ikke var behov for flere klubber i området, og det ble foreslått at medlemmene heller kunne slutte seg til eksisterende klubber i nærheten. Protestene førte imidlertid ikke fram og høsten 1922 fikk klubben godkjent søknaden, bare for å møte nye hindringer. Det viste seg at det allerede eksisterte en klubb ved navn Njord som også hadde brune drakter. Løsningen ble, etter pålegg fra fotballforbundet, å endre både navn og farger. Etter en avstemning, hvor klubbnavnene Sparta og Olymp var kandidatene, gikk førstnevnte av med seieren med klar margin. De nye draktene ble grønne og hvite vertikale striper og hvite bukser. 

====Baneproblematikken====
[[Fil:Spartabanen-tog.jpg|thumb|Jernbanesporet som førte til at Spartabanen ble avviklet. Banen lå hovedsakelig på venstre side av sporet sett fra denne vinkelen.]]
Den første tiden etter stiftelsen hadde ikke Sparta egen hjemmebane, og treningene måtte finne sted på en liten løkke ved [[Drammensfjorden]]. Etter evaluering av flere aktuelle områder kjøpte klubben et landområde på Søndre [[Huseby (Lier)|Huseby]] gård. Etter dugnadsinnsats sto klubbhus og grusbane ferdig i mai 1920. Under krigen sluttet Sparta opp om [[idrettsstreiken]], og okkupasjonsmakten pløyde derfor opp hele banen med påskudd om at det skulle dyrkes poteter der.<ref>{{ Kilde bok
| forfatter=Jacobsen, John W. (red.)
| utgivelsesår=2008
| tittel=Det var denti'. Lierstranda
| utgivelsessted=Lier
| forlag=Lier Historielag
| side=39
}}</ref> Etter krigen sto Sparta derfor overfor et omfattende gjenoppbyggingsarbeide. Høsten 1947 ble banen gjenåpnet, nå med gressdekke, og aktiviteten i klubben blomstret etter de magre årene med idrettsstreik.

I begynnelsen av 1960-årene ble klubben kjent med [[Norges Statsbaner|NSB]]s planer om utbygging av jernbanen, noe som ville skape komplikasjoner for anlegget. Et nytt dobbeltspor mellom [[Brakerøya stasjon|Brakerøya]] og [[Asker stasjon|Asker]] var planlagt tvers over banen. Det ble vedtatt [[ekspropriasjon]] av Spartabanen i 1962, og etter dette fulgte både en lang kamp for erstatning og en jakt etter egnet tomt for ny bane. Erstatningssaken med NSB trakk ut og endte til slutt i [[Norges Høyesterett|Høyesterett]]. Der ble det inngått forlik og i 1970, åtte år etter ekspropriasjonen, mottok Sparta det endelige sluttoppgjøret på 516&nbsp;925 kroner og 49 øre.<ref>Fremtiden 9. mai 1970.</ref> Pengene fra oppgjøret ble gitt i lån til Lier kommune mot at de ble med på å anlegge ny bane. Etter ti år uten hjemmearena for fotball kunne Sparta dermed ta i bruk det nye [[Lier stadion]] på [[Stoppen]] i 1972.

====Meritter====
Spartas fremste meritter skriver seg fra bandysporten, der klubben hadde [[Brakerøyabanen]] som hjemmebane, en arena de delte med nabo og rival Bragerøen. I 1935 ble Sparta tilsluttet [[Norges Bandyforbund]] og den lokale [[Buskerud Bandykrets|bandykretsen]]. Sparta debuterte i kretsserien i 1935/36-sesongen, vant umiddelbart og spilte seg dermed opp i 2. divisjon. I sesongen 1937/38 fikk Sparta sitt gjennombrudd som bandyklubb. De vant sin 2.divisjonsavdeling, og etter seire i kvalifiseringskamper mot [[Ball- og Skiklubben av 1914|B.14]] og [[Moss Bandyklubb|Moss]] var de klare for spill i [[NM i bandy 1939|1. divisjon]]. Plassen i den øverste divisjonen ble sikret greit, og ved krigsutbruddet i 1940 ble Sparta regnet blant landets beste lag. Da man startet opp igjen med bandy etter frigjøringen, beholdt Sparta posisjonen blant de bedre norske klubbene. I [[NM i bandy 1948|1947/48-sesongen]] kom de til semifinalen i NM, men tapte der 4-2 mot [[Frigg Bandy|Frigg]]. Dette kvalifiserte imidlertid Sparta til deltagelse i den svensk-norsk serien som var en årlig turnering mellom de beste norske klubbene og utvalgte svenske lag. Turneringen eksisterte i perioden mellom 1937 og 1940, samt mellom 1946 og 1950.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Riis, Arne (red.)
| utgivelsesår=1970
| tittel=Norges Bandyforbund 1920-1970
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Grøndahl & søn
| side=23-43
}}</ref> Sparta klarte seg nokså godt mot de presumptivt bedre svenske klubbene og oppnådde hederlige ettmålstap i begge kampene med svensk motstand.

=====Jubelsesongen 1961/1962=====
[[Fil:09. SpaBra (Spartas finalelag).jpg|thumb|300px|Spartas finalelag fra 1962.]]
[[NM i bandy 1962|Sesongen 1961/62]] står igjen som den sterkeste i Spartas historie. De vant en meget jevn og spennende 1. divsjonsavdeling der ledelsen vekslet hele veien. Spartas mulighet for avdelingsseier og finalespill var avhengig av seier borte mot [[Sarpsborg Bandyklubb|Sarpsborg]] i siste runde. Sarpingene åpnet kampen best og tok ledelsen. Sparta utlignet imidlertid kort tid etter på straffeslag og festet etterhvert et grep om kampen. Til pause hadde de sikret seg en 3-1-ledelse, og da sluttsignalet gikk var det klart at kampen hadde endt med 4-2-seier til Sparta. Dermed var laget klar for NM-finale. Den ble spilt [[17. februar]] [[1962]] på [[Marienlyst stadion]] i Drammen med [[Strømsgodset Idrettsforening|Strømsgodset]] som motstander. Finalen ble en stor begivenhet. Lierstrandens musikkorps og Strømsgodset musikkorps ledet an hvert sitt opptog med supportere, [[NRK|NRK TV]] overførte finalen direkte og tilskuertallet var på hele 3145. Dette er det største antallet tilskuere på en NM-finale i bandy noensinne.<ref name=VG62>Verdens Gang 12. februar 1962.</ref> Dessverre for Sparta, endte kampen med 4-0-seier til Strømsgodset. 16 år gamle [[Steinar Pettersen]] skåret alle fire målene. Verdens Gang beskrev Spartas innsats på denne måten: {{sitat|Sparta skuffet nok sine tilhengere denne gang. Det ble aldri den rette «susen» over det. Vi la spesielt merke til at de vanligvis hurtige vingene, Jarle Johannesen og Ivar Magnussen alltid gjorde feilen ved å trekke inn på banen i angrepene slik at Strømsgodsets forsvar med letthet kunne stoppe dem. Spartas forse er jo å kjøre angrepene helt ute på sidene — og så slå til.

Svein Bårdsen kjempet det han kunne — men kom til kort alene. Det indre forsvar var ikke som i tidligere kamper i år — det oppsto mange vanskeligheter for Nils Karlsen i goalen — som tok en masse skudd — men som også hadde sine for dristige fremstøt ut i feltet.|VG 12. februar 1962<ref name=VG62 />}}

Etter finalesesongen maktet ikke Sparta å opprettholde posisjonen blant landets aller ypperste lag. I [[NM i bandy 1965|1965]] rykket de ned fra 1. divisjon, og forble stort sett der fram til sammenslåingen med Bragerøen i 1983, riktignok med en gjesteopptreden i toppserien i [[NM i bandy 1970|1969/70]]. I 1983 tok Sparta for øvrig sølv i NM i gutteklassen, etter finaletap mot [[Stabæk Bandy|Stabæk]].