Redigerer Spansk grammatikk (avsnitt)

==Substantiver==
===Kjønn===
Alle spanske [[substantiv]]er tilhører ett av to [[grammatisk kjønn|grammatiske kjønn]]: hannkjønn (maskulinum) eller hunnkjønn (femininum). De fleste [[adjektiv]]er og [[pronomen]]er, og alle [[artikkel (ordklasse)|artikler]] og [[partisipp]]er som står til et substantiv, viser til substantivets kjønn.

I setningen "Store bord er finere", må en i den spanske oversettelsen, ''Las mesas grandes son más bonitas'', bruke ord som samsvarer med kjønnet til substantivet. Substantivet, ''mesa'' ("bord"), er hunnkjønn på spansk. Derfor må artikkelen også være i hunnkjønnsformen, ''la'' istedenfor ''el'' (som er hannkjønnsformen). Uansett, ''mesas'' står her i flertall (pluralis), så vi må bruke formen ''las'' istedenfor ''la''. De to adjektiva, enten de står som bestemmelsesord (det vil si, rett før eller etter substantivet) eller om de står som predikativ (etter verbet), må disse også bøyes i samsvar med substantivet. ''Grande'' er et ord som har lik form i begge kjønn, så til det legger vi bare flertallsendelsen "-s": ''grandes''. ''Bonito'' er derimot et ord som bøyes både i kjønn og tall, så formen ''bonitas'' samsvarer med ''mesas''.

====Substantivtyper====
Substantiver kan grupperes i disse kategoriene:

*Om de beskriver mennesker eller de fleste husdyr:
**Substantiver som har ulike former i de ulike kjønna. Hunnkjønnsformen lager en ved å legge til ''a'' eller å bytte ut den siste vokalen med ''a''. Eksempler: ''el profesor/la profesora'' (læreren/(lærerinna)), ''el presidente/la presidenta'' (presidenten), ''el perro/la perra'' (hunden/(tispa)).
**Substantiv som har samme form i begge kjønna (på spansk, ''sustantivos de género común'' – "substantiv med felleskjønn"). Hunnkjønnsformen og hannkjønnsformen er identisk: ''el artista/la artista'' (artisten), ''el testigo/la testigo'' (vitnet), ''el estudiante/la estudiante'' (studenten).
**Substantiv som bare har ett grammatisk kjønn, uavhengig av hvilket kjønn de måtte betegne: ''el personaje'' (personligheta), ''la visita'' (gjesten).
*Om de beskriver ville dyr (eller enkelte typer husdyr):
**Substantiv som har to helt ulike ord til å betegne dyr av ulike kjønn: ''el toro/la vaca'' (oksen/kua), ''el caballo/la yegua'' (hingsten/merra).
**Substantiv som betegner både hannkjønn og hunnkjønn. Kjønnet vises ved å legge til orda ''macho'' (hann-) eller ''hembra'' (hunn-). Eksempler: ''la jirafa macho'' (hannsjiraffen), ''la jirafa hembra'' (hunnsjiraffen), ''el rinoceronte macho'' (hanneshornet), ''el rinoceronte hembra'' (hunneshornet). 
*Substantiv som betegner livløse ting:
**Hannkjønn (eller maskulinum): ''el pan'' (brødet).
**Hunkjønn (eller femininum): ''la leche'' (melken).
**Substantiv der noen språkbrukere bruker hannkjønn, mens andre bruker hunkjønn (kalles ''sustantivos ambiguos'' på spansk). Begge kjønn godtas: ''Internet'' (internett), ''red'' (nett), ''linde'' (grense) og ''azúcar'' (sukker). ''Mar'' (hav) er et særtilfelle. Det står vanligvis i hannkjønn, men i poesien og på sjømannsspråk er det et hunnkjønnsord. 
**I noen tilfeller har det samme ordet ulik betydning etter hvilket kjønn det står i, som ''el capital'' (kapitalen) og ''la capital'' (hovedstaden).
*Unntak
**Hunkjønnsord som begynner med trykk på den første stavelsen og hvor dette er en -a, skal ha hankjønnsartikkelen foran i entall. For eksempel i ordet ''arte'', el arte, las artes, el arte bella, las artes bellas. Dette er for å gjøre uttallen lettere. Unntak fra denne regelen gjelder på egennavn. 

(Vær oppmerksom på at substantiv som ender på ''-e'' og som viser til personer noen ganger kan skifte ending, som ''presidente/a'' (president), mens andre står uforandret, for eksempel ''estudiante'' (student). Som en tommelfingerregel (med mange unntak) kan en si at substantiver som viser til stillinger som tradisjonelt har vært forbeholdt menn, ofte kan skifte ending).

====Å fastslå kjønnet etter endingene====
Nesten alle substantiver som slutter på ''-o'' er maskuline. Ett av de få unntaka er ordet ''mano'' ("hånd"). Substantiver som slutter på ''-a'' er vanligvis feminine. Substantiver som slutter på andre vokaler og konsonanter er noen ganger hankjønnsord, og andre ganger hunkjønnsord. Spesielt mange vanlige endinger er feminine, som ''-ción'', ''-dad'', ''-ez'' (som i orda ''la nación'' (nasjonen), ''la soledad'' (ensomheta), ''la vejez'' (alderdommen).

En liten gruppe av ord som er av [[gresk]] opphav og som ender på ''-ma'' er hannkjønnsord: ''problema'' (problem), ''lema'' (lemma, motto), ''tema'' (tema, emne), ''sistema'' (system), ''telegrama'' (telegram) osv. Disse ordene som slutter på ''-ma'' var intetkjønnsord på gresk.

Et utenlandsk lånord kan:
*Ta kjønnet det hadde i opphavsspråket (slik som i eksemplet ovafor), der intetkjønn regnes for å være hankjønn. Slik er det også ofte med ord av engelsk opprinnelse, som ikke har noe kjønn.
*Ta kjønnet det ser ut til å ha (for eksempel ''la Coca-Cola'' fordi det ender på ''-a'')
*Ta kjønnet til det ordet i det spanske språket som ligger nærmest (for eksempel ''la Guinness'' fordi er en form for ''la cerveza'' (ølet))

====Kjønnet til egennavn====

=====Navn på personer=====
Navn på personer samsvarer med kjønnet til personen, sjøl om navnet ser ut til å være av det motsatte kjønnet:
*''Chema es guapo''
*''Amparo es guapa''

=====Navn på bosetninger=====
Valget av kjønn varierer. En kan velge å se det på tre ulike måter:
*De er hunkjønnsord om de ender på ''-a'', ellers er de hankjønnsord:
**'''''la''' Barcelona de Gaudí''
**'''''el''' Londres de Dickens''
*De bøyes etter et underforstått ord, ''el pueblo'' (landsbyen, bygda) eller ''la ciudad'' (byen, tettstedet):
**''Nuev'''a''' York'' (by)
**'''''la''' antigu'''a''' Cartago'' (by)
**''Fraga es pequeñ'''o''''' (landsby)
*De er alltid hankjønnsord: (denne bruken kan for mange virke gal)
**''Barcelona no es pequeño'''o'''''
**''Londres no es pequeñ'''o'''''

I tilfellet New York, er ''Nueva'' en fast del av navnet og kan derfor ikke gjøres maskulin, mens New Mexico blir oversatt med ''Nuevo México'' fordi México er et hankjønnsord.

=====Elver=====
Elver er hankjønnsord fordi ordet som ligger til grunn, ''río'' (elv) er et hankjønnsord, men lokalt kan noen elver regnes som hunkjønnsord. Eksempler:
*''el [río de la] Plata''
*''el [río] Támesis'' (Themsen)
*''el [río] Tajo''
*''el [río] Colorado'' (Coloradoelva)
*''el [río] Cinca / la Cinca'' (i de aragonesiske Pyreneene)

===Diminutiver og suffikser===
En kan lage spanske substantiver ved å legge til et omfattende sett av suffikser (endinger) til eksisterende substantiver og adjektiver.

Diminutiver (forminskelsesord) er et eksempel på ei gruppe av suffikser. De uttrykker "småhet". Det vanligste spanske diminutivet er ''-it''. Det føyes inn mellom substantivstammen og sluttvokalen:

*''planta'' → ''plantita'' (plante → liten plante)
*''vaso'' → ''vasito'' (glass → lite glass)
*''niño'' → ''niñito'' (gutt → smågutt)

Når ordet ender på en ''-n'', blir ''-it-'' til ''-cit-''. Deretter følger vokalene ''-a'' (dersom det er et hunkjønnsord) eller ''-o'' (dersom det er et hankjønnsord):

*''botón'' → ''botoncito''
*''Carmen'' → ''Carmencita''

Når stammeordet ender på ''z'', legger vi til en ''e'' før ''-cit-'' (legg merke til at skrivemåten endrer seg): ''pez'' → ''pececito''. Når ordet ender på andre vokaler enn ''n'' og ''z'', er reglene mer uklare: ''azúcar'' → ''azuquítar'' eller ''azuquita''.

====Lokale former====
Regionale dialekter avgjør ofte valget av diminutivsform, og påvirkningen fra andre romanske dialekter kan også ha mye å si. Dannede talere som i formell tale bruker ''-ito'' eller ingen diminutiver i det hele tatt, kan ofte bruke lokale diminutivsvarianter for å virke vennligere, eller for å "krydre" språket sitt litt.

Så istedenfor standarddiminutivet ''-ito'', kan du møte på:
*''-illo'' i [[Andalucía]] (''’quillo'' istedenfor ''chico'' er vanlig i [[Sevilla]]-området)
*''-ico'' i [[Aragón]]
*''-ín'' eller ''-ino'' i [[Asturia]], som i [[asturisk]]
*''-iño'' i [[Galicia (Spania)|Galicia]], som i [[galisisk]]
*''-uco'' i [[Cantabria]]
*''-ete'' fra [[katalansk]]

En del gammaldagse former, finner en for eksempel i: ''burro'' (esel) → ''borrico'' (esel – opprinnelig var betydningen et lite esel), ''Venecia'' (Venezia) → ''Venezuela'' (Venezuela, egentlig "lille Venezia").