Redigerer Spandau-fengselet (avsnitt)

== Etter andre verdenskrig ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-60485-0028, Berlin, Raeder mit Ehefrau.jpg|mini|Løslatelsen av [[Erich Raeder]] 26. september 1955, her sammen med ektefellen på Bürger-Hospital i Berlin-[[Charlottenburg]]]]
Etter [[andre verdenskrig]] ble det brukt for [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] [[krigsforbryter]]e som hadde blitt idømt fengselsstraff ved [[Nürnbergprosessen]]. Fengselet ble derfor rekvirert av [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] i november 1946 med tanke på at mer enn hundre dømte skulle sone straffene sine her. Til slutt ble det imidlertid bare syv fanger som sonet fengselsstraffen der. De ankom fra Nürnberg 18. juli 1947, og var:
{| class="wikitable"
|-
! Fange!! Fangenummer !! Dom!! Løslatt
|-
| [[Karl Dönitz]] || 4 || 10 år|| 30. sept. 1956
|-
| [[Konstantin von Neurath]] || 3 || 15 år || Nov. 1954 (tidl. løslatelse)
|-
| [[Baldur von Schirach]] || 1 || 20 år || 30. sept. 1966
|-
| [[Albert Speer]] || 5 || 20 år || 30. sept. 1966
|-
| [[Erich Raeder]] || 2 || Livstid || 26. sept 1955 (tidl. løslatelse)
|-
| [[Walther Funk]] || 6 || Livstid || 16. mai 1957 (tidl. løslatelse)
|-
| [[Rudolf Hess]] || 7 || Livstid || Døde 17. aug. 1987 i fengselet
|}

Spandau-fengselet var et av bare to felles drevne virksomheter som de fire okkupasjonsmaktene av Berlin drev sammen, det andre var Berlins luftsikkerhetssenter. De fire okkupasjonsmaktene vekslet månedlig om å ivareta vaktholdet i fengselet, og dette sikret en viktig symbolsk sovjetisk militær tilstedeværelse i Vest-Berlin i tilsammen tre måneder i året under [[den kalde krigen]].

Bruken av det store fengselet og tilhørende store bemanning var et feil-kalkulasjon og var kontroversiell ressursbruk. Særlig protesterte Vest-Berlins myndigheter, som både trengte mer fengselsplass selv, og mot den kostbare bemanningen for bare syv innsatte. Denne kritikken økte i styrke etter løslatelsen av Schirach og Speer i 1966, da Hess ble igjen som eneste innsatte.