Redigerer Soyabønne (avsnitt)

== Domestisering og utbredelse av soyabønne ==

Arkeologiske bevis tyder på en domestisering av soyabønne i nord Kina mellom 7000 og 3000 år f.v.t, men mest sannsynlig nærmere 3000 enn 7000.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Archaeological Soybean (Glycine max) in East Asia: Does Size Matter?|publikasjon=PLoS ONE|doi=10.1371/journal.pone.0026720|url=http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0026720|dato=2011-11-04|fornavn=Gyoung-Ah|etternavn=Lee|etternavn2=Crawford|fornavn2=Gary W.|etternavn3=Liu|fornavn3=Li|etternavn4=Sasaki|fornavn4=Yuka|etternavn5=Chen|fornavn5=Xuexiang|serie=11|bind=6|sider=e26720|issn=1932-6203|besøksdato=2018-12-14}}</ref> <ref>Carter, T. E., et al. (2004). "Genetic diversity in soybean." Soybeans: Improvement, production, and uses(soybeansimprove): 303-416</ref> Men det var først mellom 3000 og 2000 f.v.t at soyabønne ble domestisert som en oljevekst, som kan sees i sammenheng med utviklingen av «ystingen» i gips, som fjernet ATI faktoren, og ga dem tofu.  Studier av genene til den domestiserte soyabønnen og nært beslektede villtyper, viser at soyabønnen sannsynligvis bare har blitt domestisert en gang.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Soybean domestication: the origin, genetic architecture and molecular bases|publikasjon=New Phytologist|doi=10.1111/nph.14418|url=http://dx.doi.org/10.1111/nph.14418|dato=2017-01-30|fornavn=Eric J.|etternavn=Sedivy|etternavn2=Wu|fornavn2=Faqiang|etternavn3=Hanzawa|fornavn3=Yoshie|serie=2|bind=214|sider=539–553|issn=0028-646X|besøksdato=2018-12-14}}</ref>

Soyabønner fikk sitt første inntog i Europa i 1737, da den ble kultivert ved Cliffords hage i Hartecamp, Nederland.<ref>{{Kilde www|url=http://www.soyinfocenter.com/books/187|tittel=History of Soybeans and Soyfoods in Sweden, Norway, Denmark and Finland (1737-2015) - SoyInfo Center|besøksdato=2018-12-14|verk=www.soyinfocenter.com}}</ref> Carl von Linné ga i 1753 soyabønnen det vitenskapelige navnet ''Glycine'' ''Max.'' Linne kultiverte soyabønner innen 1767 i Sverige, trolig fra frø med opphav i Cliffords hage; dette markerer den første kultiveringen av soyabønner i Skandinavia. Soyabønne blir først kultivert i Norge i 1823, ved Det Kongelige Frederiks Universitets botaniske hage. I 1917 ble det oppdaget en varmeprosess som tillot bruk av soyakake som dyrefor.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Crops that feed the World 2. Soybean—worldwide production, use, and constraints caused by pathogens and pests|publikasjon=Food Security|doi=10.1007/s12571-010-0108-x|url=http://dx.doi.org/10.1007/s12571-010-0108-x|dato=2011-01-27|fornavn=Glen L.|etternavn=Hartman|etternavn2=West|fornavn2=Ellen D.|etternavn3=Herman|fornavn3=Theresa K.|serie=1|bind=3|sider=5–17|issn=1876-4517|besøksdato=2018-12-14}}</ref> Produksjonen av soyabønne økte dramatisk i USA etter 1917, og i 1970 stod USA for 2/3 av verdensproduksjonen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Crops that feed the World 2. Soybean—worldwide production, use, and constraints caused by pathogens and pests|publikasjon=Food Security|doi=10.1007/s12571-010-0108-x|url=http://dx.doi.org/10.1007/s12571-010-0108-x|dato=2011-01-27|fornavn=Glen L.|etternavn=Hartman|etternavn2=West|fornavn2=Ellen D.|etternavn3=Herman|fornavn3=Theresa K.|serie=1|bind=3|sider=5–17|issn=1876-4517|besøksdato=2018-12-14}}</ref> Argentina og Brazil har siden 1970 sett en stor økning i produksjonen av soyabønner.<ref>Shurtleff, W., et al. (2014). History of Soybeans and Soyfoods in China and Taiwan, and in Chinese Cookbooks, Restaurants, and Chinese Work with Soyfoods Outside China (1024 BCE to 2014), Soyinfo Center.</ref> Brasils økning kan delvis knyttes til USA sin embargo på soyabønner i 1973, som økte prisene på verdensmarkedet nok til at selv lite effektive produsenter kunne konkurrere.<ref>Shurtleff, W., et al. (2014). History of Soybeans and Soyfoods in China and Taiwan, and in Chinese Cookbooks, Restaurants, and Chinese Work with Soyfoods Outside China (1024 BCE to 2014), Soyinfo Center.</ref> Soyabønner dyrket i Brasil har også en høyre andel protein og olje enn soyabønner fra USA, som fører til at soyabønner fra Brasil ofte er mer ettertraktet enn bønnene fra USA.<ref>Shurtleff, W., et al. (2014). History of Soybeans and Soyfoods in China and Taiwan, and in Chinese Cookbooks, Restaurants, and Chinese Work with Soyfoods Outside China (1024 BCE to 2014), Soyinfo Center.</ref>

Soyabønne er i dag dyrket på alle kontinenter utenom Antarktis, fra nord i Alberta, Canada til Puerto Lobos, Argentina.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Farming the planet: 2. Geographic distribution of crop areas, yields, physiological types, and net primary production in the year 2000|publikasjon=Global Biogeochemical Cycles|doi=10.1029/2007gb002947|url=http://dx.doi.org/10.1029/2007gb002947|dato=mars 2008|fornavn=Chad|etternavn=Monfreda|etternavn2=Ramankutty|fornavn2=Navin|etternavn3=Foley|fornavn3=Jonathan A.|serie=1|bind=22|sider=n/a–n/a|issn=0886-6236|besøksdato=2018-12-14}}</ref>