Redigerer Southern Cross-ekspedisjonen (avsnitt)

== Organisering ==

=== Ekspedisjonens formål ===
Borchgrevinks ekspedisjon hadde både kommersielle, vitenskapelige og geografiske mål. Han overveide å etablere et selskap for å utvinne de store [[guano]]forekomstene han hadde observert på sin reise i 1894–95, men dette ble det ikke noe av.<ref name="anta-canterbury-intro" /> I en rekke taler i vitenskapelige selskaper poengterte han hvor mye arbeid som kunne bli utført av en overvintrende ekspedisjon, inkludert muligheten til å fastlegge posisjonen til [[den magnetiske sydpolen]].<ref name="SouthPole1" /> Vitenskapsmennene som Borchgrevink plukket ut til ekspedisjonen, var relativt uerfarne, men de dekket et bredt spekter av vitenskapelige disipliner: [[magnetisme]], [[meteorologi]], [[biologi]], [[zoologi]], [[taksidermi]] og [[kartografi]].<ref name="anta-canterbury-equip" /> Borchgrevink håpet også at ekspedisjonens vitenskapelige bedrifter kunne forsterkes av sledeferder og geografiske oppdagelser, og kanskje et forsøk på å nå [[Sydpolen|den geografiske sydpolen]].<ref name="anta-canterbury-intro" /> Uten kjennskap til Antarktikas geografi var han intetanende om at leirens beliggenhet ved Kapp Adare ville utelukke omfattende undersøkelser av kontinentets indre.<ref name="ForgottenEx" /><ref name="Crane74" />

=== Fartøy ===
[[Fil:SS_Southern_Cross,_Derwent_River,_1898.jpg|thumb|right|Ekspedisjonsskipet [[DS «Southern Cross»]]]]
{{Hovedartikkel|DS «Southern Cross»}}
Borchgrevink kjøpte inn den dampdrevne [[ishavsskute|ishavsskuta]] «Pollux», bygget ved [[Colin Archer]]s verft, som ekspedisjonsskip.<ref name="Borchgrevink10" /> Archer hadde konstruert og bygd [[Fridtjof Nansen|Nansens]] skip [[«Fram»]], som i 1896 hadde vendt tilbake uskadet fra sin drift i isen under Nansens forsøk på å nå [[Nordpolen]].<ref name="Jones63" /> Skipet ble kjøpt av skipsreder O.B Sørensen i Arendal.<ref>[http://www.agderposten.no/kultur/den-ukjente-polfareren-fra-arendal-1.2291974 Den ukjente polfareren fra Arendal] {{Wayback|url=http://www.agderposten.no/kultur/den-ukjente-polfareren-fra-arendal-1.2291974 |date=20180410202127 }}, Agderposten, 6.april.2018</ref> «Pollux», som Borchgrevink umiddelbart døpte om til «Southern Cross»,<ref name="ForgottenEx" /> var [[bark (skip)|barkrigget]], 146 fot (44,5 meter) lang og med en tonnasje på 521 [[bruttotonn]].<ref name="Borchgrevink10" /> Motorene ble konstruert etter Borchgrevinks spesifikasjoner og installert før fartøyet forlot Norge.<ref name="Borchgrevink10" /> Markham sådde tvil om skutas sjødyktighet (kanskje for å hindre Borchgrevinks avreise),<ref name="Preston16" /> men «Southern Cross» viste seg å innfri alt som ble krevet av henne i det antarktiske farvannet. I likhet med mange av de historiske polarskutene hadde hun et kort liv etter ekspedisjonen;<ref name="Ships" /> hun ble solgt til Newfoundland Sealing Company, og i april 1914 forliste hun med hele mannskapet på 173 under en storm utenfor [[Newfoundland]].<ref name="Paine131" />

=== Personell ===
[[Fil:Newnes-Spy-1894.jpg|mini|upright|alt= Drawing of a heavily-bearded man, hands in pockets, wearing a black tailed coat, striped trousers, waistcoat and watch chain.|Karikatur av Sir George Newnes]]
Landgruppen på ti som skulle overvintre ved Kapp Adare, besto av Borchgrevink, fem forskere, en ekspedisjonslege, en kokk som også virket som assistent, og to hundekjørere. Borchgrevink valgte først ut bare nordmenn, men dette kunne ikke Newnes akseptere.<ref name="Vogt38" /> Derfor ble to engelskmenn og en australier med som medlemmer av den vitenskapelige staben. [[Tasmania|Tasmanieren]] [[Louis Bernacchi]], som hadde studert magnetisme og meteorologi ved [[Melbourne Observatory]], hadde egentlig blitt utvalgt til å delta på [[Adrien_de_Gerlache#Belgica-ekspedisjonen|den belgiske antarktisekspedisjonen]] 1897–99 (Belgica-ekspedisjonen). Han hadde imidlertid blitt etterlatt i Australia, ettersom ekspedisjonsskipet [[«Belgica»]] unnlot å anløpe [[Melbourne]] på reisen sørover.<ref name="Borchgrevink13" /> Bernacchi reiste da til London og sikret seg en plass i Borchgrevinks vitenskapelige gruppe.<ref name="Borchgrevink13" /> Hans opptegnelser fra Southern Cross-ekspedisjonen ble utgitt i 1901. De tegnet et kritisk bilde av deler av Borchgrevinks lederskap, men forsvarte det vitenskapelige utbyttet av ekspedisjonen.<ref name="Crane74" /> I 1901 returnerte Bernacchi til Antarktis som fysiker på Discovery-ekspedisjonen under ledelse av Robert F. Scott.<ref name="Crane108" /> En annen av mannskapet kom også til å delta på Discovery-ekspedisjonen, som kaptein på avløsningsskipet [[DS «Morgenen»|«Morning»]]. Det var engelskmannen [[William Colbeck]],<ref name="Crane232" /> en erfaren sjømann med løytnants grad i [[Royal Naval Reserve]].<ref name="Borchgrevink13" /> Som forberedelser til Southern Cross-ekspedisjonen tok Colbeck et kurs i magnetisme ved [[Kew Observatory]] i London.<ref name="Borchgrevink13" /> 

Sjefszoolog [[Nicolai Hanson]] hadde et kort studieopphold ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Kristiania]] bak seg, mens assisterende zoolog Hugh Blackwell Evans var en prestesønn fra [[Bristol]] som hadde tilbrakt tre år på en kvegfarm i Canada, og som også hadde deltatt på en selfangstekspedisjon til [[Kerguelen]].<ref name="ForgottenEx" /> Ekspedisjonens lege, [[Herluf Kløvstad]], kom fra en stilling ved et sinnssykeasyl i Bergen.<ref name="Borchgrevink13" /> Overvintringsgruppens øvrige medlemmer var Anton Fougner, forskningsassistent og altmuligmann; Kolbein Ellefsen, kokk og assistent; og de to samene [[Per Savio]] og Ole Must, som var hundekjørere.<ref name="ForgottenEx" /> Savio og Must, henholdsvis 21 og 20 år gamle, var de yngste deltakerne i gruppen.<ref name="ForgottenEx" /> Borchgrevink beskrev senere Savio som «anerkjent for sin lojale natur, djervhet og intelligens».<ref name="Borchgrevink13" />

Fartøybesetningen under kaptein [[Bernhard Jensen]] besto av 19 norske sjøfolk og en svensk stuert. Jensen var en erfaren ishavsskipper og hadde deltatt sammen med Borchgrevink på «Antarctic» i 1894–95.<ref name="Borchgrevink13" />

Utvalget av ekspedisjonsmedlemmer kan tyde på at Borchgrevink ikke fullt ut forsto hvor avgjørende dette kunne være for resultatet av en ekspedisjon av denne typen.<ref name="Vogt38" /> Han la mer vekt på å plukke ut menn som hadde godt humør og som han mente ville være i stand til å samle inn pålitelige data, fremfor erfarne vitenskapsfolk som kunne gjennomført mer inngående feltstudier og publisert omfattende vitenskapelige arbeider.<ref name="Vogt38" />