Redigerer South Sea Company (avsnitt)

==Oppkjøp av statsgjelden==

I [[1719]] foreslo selskapet å kjøpe opp resten av Storbritannias nasjonalgjeld, som tilsvarte 30&nbsp;981&nbsp;712 pund. Dette skulle skje gjennom et bytte i aksjer med 5&nbsp;% avkastning inntil [[1727]]. [[Bank of England]] foreslo en lignende avtale, og i april [[1720]] ble avtalen inngått i en litt modifisert form. [[John Aislabie]], som var [[Chancellor of the Exchequer]], var en sterk tilhenger av planen. 

I [[1719]] var nasjonalgjelden på 50 millioner pund, fordelt slik:
*18,3 millioner kontrollert av tre store korporasjoner
*3,4 millioner kontrollert av Bank of England
*3,2 millioner kontrollert av [[Det britiske Ostindiske kompani|British East India Company]]
*11,7 millioner kontrollert av South Sea Company
16,5 millioner kontrollert av private
*15 millioner bestod av ikke inndrivbare lån på åremål

Selskapet tok over 85&nbsp;% av den inndrivbare gjelden og 80&nbsp;% av den ikke inndrivbare. Gjelden som var rentebærende var på omkring 35,2 millioner.

Eierne begynte så å drive reklame gjennom det som har blitt beskrevet som «de mest ekstravagante rykter» om deres handelspotensiale, noe som utløste voldsom spekulasjon. Aksjekursen steg fra 128 pund i januar 1720 til 175 pund i februar, 330 pund i mars og 550 pund i slutten av mai etter at avtalen var endelig godkjent. En faktor som kan ha bidratt til å presse kursen oppover var at det var kjent at selskapet hadde tilgang på kreditt på opptil 70 millioner pund som var stilt til rådighet av [[Det britiske parlamentet|parlamentet]] og kongen.