Redigerer Sosialdarwinisme (avsnitt)

== Sosialdarwinismens idéhistorie ==
Den begrepshistoriske gjennomgangen viser at det er vanskelig å peke på personer som var entydige tilhengere eller spredere av sosialdarwinistisk tankegods. Det har antagelig aldri eksistert en eneste person som oppfyller ''alle'' «kravene» som i tidens løp har blitt fremsatt (militarist, imperialist, liberalist, rasist, biologist, eugeniker m.m.), men veldig mange som oppfyller ''noen'' av dem.

Vanligvis nevnes den britiske filosofen [[Herbert Spencer]] og den amerikanske sosiologen [[William Graham Sumner]] som sosialdarwinismens kronvitner. Men disse ble ikke assosiert med sosialdarwinismen før i 1940-årene. Begge var laissez-faire-liberalister, men motstandere av imperialisme og militarisme. Derimot har flere militaristiske og rasistiske sosiologer (f.eks. [[Lester Frank Ward]]) blitt fremhevet som motstandere av sosialdarwinismen &ndash; åpenbart utelukkende fordi de var anti-laissez-fairister.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Leonard, T.C.
| utgivelsesår=2009
| tittel=Origins of the myth of social Darwinism: The ambiguous legacy of Richard Hofstadter's ''Social Darwinism in American Thought''
| publikasjon=Journal of Economic Behavior and Organization
| bind=71
| side=37&ndash;51
| DOI=10.1016/j.jebo.2007.11.004
}}</ref> Det er også ironisk at Talcott Parsons, som begynte å utvide sosialdarwinisme-begrepet i 1930-årene for å diskreditere bruk av vitenskapelige biologiske tilnærminger til samfunnsspørsmål, selv ble rammet av et enda videre sosialdarwinismebegrep i 1980-årene.<ref name="jones"/>

[[Biologisme|Biologistiske]] tenke- og argumentasjonsmønstre var veldig utbredt i siste halvdel av 1800- og første halvdel av 1900-tallet, og de var minst like vanlig på den politiske venstresida (blant [[sosialdemokrati|sosialdemokrater]], [[sosialisme|sosialister]], [[anarkisme|anarkister]], [[feminisme|feminister]] og [[pasifisme|pasifister]]) som på den politiske høyresida.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Beck, N.
| redaktør=M. Ruse og R.J. Richards
| utgivelsesår=2009
| artikkel=The "Origin" and political thought: from liberalism to Marxism
| tittel=The Cambridge Companion to the "Origin of Species"| utgivelsessted=New York
| forlag=Cambridge University Press
| side=295-313
}}</ref> Likevel er det stort sett bare de sistnevnte som har blitt betegna som sosialdarwinistisk. Mange av disse tolka Spencers begrep ''[[survival of the fittest]]'' som om den rettferdiggjorde [[den sterkestes rett]].

Spencers verdenssyn tilsa at samfunnet ville utvikle seg mot et rettferdig sluttstadium, og at statlig inngripen derfor bør reduseres til et minimum. Han mente likevel at de rike hadde en moralsk forpliktelse til å hjelpe de fattige, heller enn å la dem sulte ihjel. Sumner på sin side forsvarte laissez-faire-kapitalismen ved å benytte fraser som «kampen om tilværelsen». Det har blitt påstått at slike holdninger var nokså populære i århundreskiftets [[USA]] (''Gilded Age''), men både omfanget og den angivelige forankringa i darwinismen har nok vært betydelig overdrevet.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Bannister, R.C.
| utgivelsesår=2000
| tittel=Social Darwinism: Science and Myth in Anglo-American Social Thought
| utgivelsessted=Philadelphia
| forlag=Temple University Press
| utgave=2
}}</ref>

[[Eugenikk]]en har ofte blitt fremstilt som et spesialtilfelle av sosialdarwinismen, men disse to strømningene var i realiteten nokså ubeslektet. Eugenikken var bredt akseptert, i alt fra [[velferdsstat]]er til [[diktatur]]er og på tvers av politisk partitilhørighet, og ble begrunnet på mange ulike måter, hvorav biolog(ist)iske bare var én måte.<ref>{{Kilde bok
| redaktør=Bashford, A., og Levine, P.
| utgivelsesår=2012
| tittel=The Oxford Handbook of the History of Eugenics
| utgivelsessted= Oxford
| forlag= Oxford University Press
}}</ref> Det fantes enkelte sosialdarwinistiske eugenikere, men i sine mest rendyrkede former var de to ideologiene uforenlige: Eugenikere satte nasjonens interesse over enkeltindividets og anså [[naturlig seleksjon]] for utilstrekkelig. En typisk liberalistisk sosialdarwinist var uenig i begge deler.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Leonard, T.C.
| utgivelsesår=2005
| tittel=Mistaking eugenics for social Darwinism: why eugenics is missing from the history of American economics
| publikasjon=History of Political Economy
| bind=37
| nummer=Supplement
| side=200&ndash;233
}}</ref>

Likeledes har [[fascisme|fascistiske]] ideologier ofte blitt knyttet til sosialdarwinisme, spesielt den tyske [[nasjonalsosialisme]]n. Det skyldtes propagandaens biologiserende språk, som var rik på metaforer som ''[[kampen for tilværelsen]]''.