Redigerer Sosial støtte (avsnitt)

===Forskjellige målemetoder===
Sosial støtte kan kategoriseres og måles på mange forskjellige måter.

Det er fire vanlige funksjoner sosial støtte kan ha<ref name=Wills91>{{cite journal|last=Wills|first=T.A.|title=Social support and interpersonal relationships|journal=Prosocial Behavior, Review of Personality and Social Psychology|year=1991|volume=12|pages=265–289|editor1-first=Clark|editor1-last=Margaret}}</ref><ref>{{cite book|last=Wills|first=T.A.|title=Social support and health|year=1985|publisher=Academic Press|location=Orlando, FL|pages=61–82|editor=S. Cohen & L. Syme|chapter=Supportive functions of interpersonal relationships}}</ref><ref>{{cite book|last=Uchino|first=B.|title=Social Support and Physical Health: Understanding the Health Consequences of Relationships|url=https://archive.org/details/socialsupportphy0000uchi|year=2004|publisher=Yale University Press|location=New Haven, CT|pages=[https://archive.org/details/socialsupportphy0000uchi/page/16 16]–17}}</ref>:

* ''Emosjonell støtte'' er å vise empati, omtenksomhet, følelser, kjærlighet, tillit, aksept, intimitet, oppmuntring eller omsorg for andre<ref name=Nursing>{{cite journal|last=Langford|first=C.P.H.|coauthors=Bowsher, J., Maloney, J.P., Lillis, P.P.|title=Social support: a conceptual analysis|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-advanced-nursing_1997-01_25_1/page/95|journal=Journal of Advanced Nursing|year=1997|volume=25|pages=95–100}}</ref><ref name="Slevin 1996 1275–1279">{{cite journal|last=Slevin|first=M.L.|coauthors=Nichols, S.E., Downer, S.M., Wilson, P., Lister, T.A., Arnott, S., Maher, J., Souhami, R.L., Tobias, J.S., Goldstone, A.H., Cody, M.|title=Emotional support for cancer patients: what do patients really want?|url=https://archive.org/details/sim_british-journal-of-cancer_1996-10_74_8/page/1275|journal=British Journal of Cancer|year=1996|volume=74|pages=1275–1279}}</ref> Kilden til den sosiale støtten er varmen og omsorgen fra andre<ref name=SETReview>{{cite book|last=Taylor|first=S.E.|title=The Handbook of Health Psychology|year=2011|publisher=Oxford University Press|location=New York,NY|pages=189–214|editor=M.S. Friedman|chapter=Social support: A Review}}</ref>. Å tilby emosjonell støtte forteller individet at hen er verdsatt<ref name="Slevin 1996 1275–1279"/>. Emosjonell støtte har også noen ganger blitt kalt følelsesstøtte eller evalueringsstøtte<ref name=Wills91 />.

* ''Materiell støtte'' er å tilby finansiell assistanse, materielle goder eller andre tjenester<ref name=HealthBehav>{{cite book|last=Heaney, C.A., & Israel, B.A.|title=Health Behavior and Health Education: Theory, Research, and Practice|year=2008|publisher=Jossey-Bass|location=San Francisco, CA|edition=4th|editor=Glanz, K., Rimer, B.K., & Viswanath, K.|chapter=Social networks and social support}}</ref><ref name=House>{{cite book|last=House|first=J.S.|title=Work stress and social support|year=1981|publisher=Addison-Wesley|location=Reading, MA}}</ref>. Materiell støtte har også blitt kalt instrumentell støtte. Denne formen for sosial støtte omfatter konkrete og direkte måter folk kan hjelpe hverandre på<ref name=Nursing />.

* ''Informasjonsstøtte'' er å dele råd, veiledning, forslag eller nyttig informasjon med andre<ref name=Wills91 /><ref>{{cite journal|last=Krause|first=N.|title=Social support, stress, and well-being|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-gerontology_1986-07_41_4/page/512|journal=Journal of Gerontology|year=1986|volume=41|issue=4|pages=512–519}}</ref>. Denne typen informasjon er potensielt en hjelp til å løse problemer<ref name=Nursing /><ref>{{cite journal|last=Tilden|first=V.P.|coauthors=Weinert, S.C.|title=Social support and the chronically ill individual|url=https://archive.org/details/sim_nursing-clinics-of-north-america_1987-09_22_3/page/613|journal=Nursing Clinics of North America|year=1987|volume=22|issue=3|pages=613–620}}</ref>.

* ''Vennskapsstøtte'' er en type sosial støtte som gir andre en følelse av sosial tilhørighet<ref name=Wills91 />. Denne typen sosial støtte kan derfor også kalles tilhørighet. Tilhørighet kan ses som tilstedeværelsen av venner man kan delta i sosiale aktiviteter sammen med<ref>{{cite book|last=Uchino|first=B.|title=Social Support and Physical Health: Understanding the Health Consequences of Relationships|url=https://archive.org/details/socialsupportphy0000uchi|year=2004|publisher=Yale University Press|location=New Haven, CT|page=[https://archive.org/details/socialsupportphy0000uchi/page/17 17]}}</ref>.

Forskere lager vanligvis også en distinksjon mellom opplevd og mottatt støtte<ref name=SETReview /><ref name=Barrera>{{cite journal|last=Barrera|first=M|title=Distinctions between social support concepts, measures, and models|journal=American Journal of Community Psychology|year=1986|volume=14|issue=4|pages=413–445}}</ref>. Opplevd støtte refererer til en mottakers subjektive bedømmelse av at andre vil tilby (eller har tilbudt) effektiv hjelp i nødssituasjoner. Mottatt støtte (også kalt forventet støtte) refererer til spesifikke støttende handlinger (for eksempel råd eller oppmuntring) tilbudt av andre i nødssituasjoner<ref name=Cultural>{{cite book|last=Gurung|first=R.A.R.|title=Health Psychology: A Cultural Approach|url=https://archive.org/details/healthpsychology0000guru_g5z1|year=2006|publisher=Thomson Wadsworth|location=Belmont, CA|pages=[https://archive.org/details/healthpsychology0000guru_g5z1/page/131 131]–171|chapter=Coping and Social Support}}</ref>.

Videre kan sosial støtte måles i form av strukturell støtte og funksjonell støtte<ref>{{cite book|last=Wills|first=T.A.|title=Behavioral medicine and women: A comprehensive handbook|year=1998|publisher=Guilford Press|location=New York, NY|pages=118–128|editor=Blechman, E.A., & Brownell, K.D.|chapter=Social support}}</ref>. Strukturell støtte (også kalt sosial integrasjon) sikter til i hvilken utstrekning mottakeren av sosial støtte er forbundet med et sosialt nettverk, som antallet sosiale bånd eller hvor integrert en person er i sitt sosiale nettverk<ref name="Barrera" /><ref name=Wills91 />. Familierelasjoner, venner og medlemskap i foreninger og organisasjoner bidrar til sosial integrasjon<ref>{{cite journal|last=Lakey|first=B|title=Social support and social integration|url=http://cancercontrol.cancer.gov/brp/constructs/social_support/social_support.pdf|accessdate=2011-11-13|archivedate=2009-02-01|archiveurl=https://web.archive.org/web/20090201164835/http://cancercontrol.cancer.gov/brp/constructs/social_support/social_support.pdf}}</ref>. Funksjonell støtte ser på de spesifikke funksjonene som medlemmer i et spesifikt sosialt nettverk kan tilby, slik som emosjonell, instrumentell, informasjons- og vennskapsstøtte som nevnt over<ref name=UBook>{{cite book|last=Uchino|first=B.|title=Social Support and Physical Health: Understanding the Health Consequences of Relationships|url=https://archive.org/details/socialsupportphy0000uchi|year=2004|publisher=Yale University Press|location=New Haven, CT}}</ref>.

Disse forskjellige typene av sosial støtte har forskjellige mønstre av sammenhenger mellom helse, personlighet og personlige relasjoner<ref name=Barrera /><ref name=U2009>{{cite journal|last=Uchino|first=B.|title=Understanding the links between social support and physical health: A life-span perspective with emphasis on the separability of perceived and received support.|journal=Perspectives on Psychological Science|year=2009|volume=4|pages=236–255}}</ref>. For eksempel er opplevd støtte funnet å være konsistent forbundet med bedre psykisk helse, mens mottatt støtte og sosial integrasjon ikke er det<ref name=Barrera /><ref name=U2009/>. Noen har foreslått at «usynlig støtte», en form for støtte hvor personen har fått støtte uten å være seg det bevisst, kan være det mest fordelaktige<ref>{{cite journal|last=Bolger|first=N.|coauthors=Amarel, D.|title=Effects of social support visibility on adjustment to stress: Experimental evidence|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-personality-and-social-psychology_2007-03_92_3/page/458|journal=Journal of Personality and Social Psychology|year=2007|volume=92|pages=458–475}}</ref><ref name="Bolger 2000 953–961">{{cite journal|last=Bolger|first=N.|coauthors=Zuckerman, A., Kessler, R.C.|title=Invisible support and adjustment to stress|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-personality-and-social-psychology_2000-12_79_6/page/953|journal=Journal of Personality and Social Psychology|year=2000|volume=79|pages=953–961}}</ref>.