Redigerer Sortland (avsnitt)

== Natur og geografi ==
[[fil:Lofoten and Vesteraalen geology.png|thumb|300px|Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen.]]
Sortland kommune dekkes om lag 70% av gammelt [[arkeikum|arkeisk]] [[grunnfjell]] av inntil 2&nbsp;500 millioner års alder, bestående for det meste av [[båndgneis]] og [[migmatitt]]. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk.<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89.</ref> De største områdene med slikt gammelt grunnfjell finner vi nord for tettstedet Sortland og i øst på [[Hinnøya]]-siden. Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene på Langøya innslag av paleo-proterozoisk [[glimmergneis]] som er 1&nbsp;870 – 1&nbsp;770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2&nbsp;100 millioner år. Disse strukturene består også av [[grafittskifer]] og [[marmor]], med innslag av [[jern]], [[kvarts]] og mørk brungul [[feltspat]]. Det er et stort felt av [[amfibolitt]] fra Sortland og vestover, samt [[gabbro]], [[dioritt]] og [[anortositt]] helt i sørvest, begge inntil 2&nbsp;500 millioner år gamle men ofte atskillig yngre.

Kommunen består ellers av en flik av det [[proterozoikum|paleo-proterozoisk]]e grunnfjellet vest i kommunen ved Slåttnes, det strekker seg sørvestover på Langøya i [[Hadsel]] kommune, og er fra 1&nbsp;870 – 1&nbsp;790 millioner år før vår tid. De vanligste bergartene i denne strukturen er [[mangeritt]] og [[charnoctitt]].<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89-90.</ref>  I havet utenfor Lofoten og Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre [[sedimenter]].

Topografien i Sortland er variert. Østsiden av Eidsfjorden og Sortlandssundsida av [[Langøya (Vesterålen)|Langøya]] har myke former, med jordbruksland nær sjøen, og en del myr. Det har også en del av [[Hinnøya]] langs Sortlandssundet, fra [[Sigerfjord]] og nordover. Vestsiden av [[Eidsfjorden (Vesterålen)|Eidsfjorden]] og [[Hinnøya]] fra [[Sigerfjord]] og mot sør har mer knudrete topografi. Vesterålens høyeste fjell er [[Møysalen]] på [[Hinnøya]], 1262 moh. Kommunegrensa mellom Sortland og [[Lødingen]] går over [[Møysalen]], mens [[Hadsel]] kommune når til et stykke nedenfor toppen av Møysalen. På vestsiden av Eidsfjorden er fjellet [[Reka]], 605 moh.

I [[Forfjorddalen]] på grensa til [[Andøy]] finnes en forekomst av gamle furutrær. De eldste daterte trærne er rundt 750 år gamle. Det finnes også litt furu spredt lenger sør på Hinnøydelen av kommunen. I store deler av kommunen, særlig på [[Langøya (Vesterålen)|Langøya]], har det de siste årene blitt plantet [[gran (art)|gran]]. Granplantingen er imidlertid noe omstridt, fordi plantefeltene ofte er svært tette og uframkommelige, og fordi det flere steder har blitt pløyd dype grøfter i myrene der grana har blitt plantet, slik at også myrene har blitt uframkommelige. I tillegg har det i forbindelse med granplantingen blitt bygd mange skogsveier.

Sortland har [[midnattssol]] mellom 23. mai og 23. juli. Gode steder å se midnattssola i kommunen er [[Sortlandsbrua]], [[Ramnflauget]], [[Godfjorden]], Holm og Skytterhaugen i Vestmarka.

På Dalsand i Sigerfjord finnes ei populær badestrand. På Holm finnes også ei strand med [[korall]]sand. Osvollvatnet og Kjerringnesdalsvatnet er også populære for bading. I [[Godfjorden]] er det også fine strender på begge sider av fjorden. Stranda ved Reinstad Kirkegård i [[Godfjorden]] er også et godt egnet sted for [[kiting]].