Redigerer
Soppsanking
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Bestemmelse av sopp== I forbindelse med soppsanking rettes oppmerksomheten gjerne mot sopp som kan bestemmes uten bruk av avanserte mikroskoper og genetiske analyser. Det betyr at man konsentrerer seg om ''storsopp'', en praktisk samlebetegnelse for sopper med store og kjøttfulle fruktlegemer over en viss størrelse som ikke er klart avgrenset.{{Sfn|Egeland|2003|s=278–281}} Uttrykket står som en motsetning til uttrykket ''småsopp'' som er en betegnelse for fruktlegemer som er så små at størrelsen gjør dem mer eller mindre uaktuell i forbindelse med soppsanking.{{Sfn|Egeland|2003|s=278–281}} ''Mikrosopp'' sikter til sopper som ikke danner fruktlegemer, for eksempel forskjellige muggsopper.{{Sfn|Egeland|2003|s=278–281}} Spiselige mikrosopp dyrkes, men sankes ikke, av opplagte grunner. Det er ufarlig å ta på sopp, selv de aller giftigste.<ref name="Giftinformasjonen, 2024j"/> For sikker bestemmelse av sopparter er det nesten alltid nødvendig å ta på den for å studere den nærmere. Det er vanlig å bestemme sopper ut fra karaktertrekk som er praktisk å bruke i felt, slik som utseende, farge, lukt og tekstur. Selv om smaken på sopp også kan gi noen hint om hvilken sopp man har funnet er det vanlig å fraråde nybegynnere å gjøre det. [[Sporeavtrykk]], mikroskopiering og kjemiske tester utføres av viderekomne. Som en siste utvei når det er svært vanskelig å bestemme en art kan det benyttes DNA-analyse for å sammenligne arvestoffet i soppen som er funnet, med en kjent sekvens fra et tidligere belegg i en samling, vanligvis lagret hos institusjoner som arbeider med biologisk systematikk. === Formgrupper === <gallery mode="packed"> Fil:AD2009Sep13 Boletus edulis 06.jpg|[[#Rørsopper|Rørsopper]] Fil:Macrolepiota zeyheri gills 01.jpg|[[#Skivesopper|Skivesopper]] Fil:Dentinum umbilicatum (9167950852).jpg|[[#Piggsopper|Piggsopper]] Fil:Cantharellus cibarius 90401654.jpg|[[#Ribbesopper|Ribbesopper]] Fil:Craterellus cornucopioides 4.jpg|[[#Ribbesopper|Trompetsopper]] Fil:Morchella esculenta 32360241.jpg|[[#Morkler|Morkler]] Fil:Lycoperdon-perlatum-flaschenstaeubling.jpg|[[#Buksopper|Buksopper]] Fil:Scarlet elf cap cadnant dingle.jpg|[[#Begersopper|Begersopper]] Fil:Ramariopsis kunzei Kaldari 01.jpg|[[#Korallsopper|Fingersopper]] Fil:Gelbliche Koralle Ramaria flavescens.jpg|[[#Korallsopper|Korallsopper]] Fil:Clavaria fragilis UL 01.jpg|[[#Klubbesopper|Klubbesopper]] Fil:Geastrum triplex.jpg|[[#Buksopper|Jordstjerner]] Fil:Laetiporus sulphureus 162513604.jpg|[[#Poresopper|Kjuker]] Fil:2010-09-26 Phallus impudicus crop.jpg|[[#Stanksopper|Stanksopper]] Fil:Bird nest fungi. (35408587773).jpg|[[#Fugleredesopper|Fugleredesopper]] Fil:Tremella mesenterica JPL2 cropped.jpg|[[#Gelésopper|Gelésopper]] </gallery> [[Fil:Baside (Entoloma incarnatofuscescens).png|miniatyr|Basidier hos [[traktrødspore]]]] [[Fil:Linear arrangement of ascospores in the asci of the fungus Sordaria macrospora Cropped.jpg|miniatyr|Sporesekker hos ''Sordaria macrospora'']] [[Fil:Fliegenpilz.001.jpg|miniatyr|[[Rød fluesopp]] er en velkjent giftig sopp. Den er en «hattsopp» med en stilk og en hatt. Den har både ytre og indre hylster, som ses tydelig på bildet.]] For å bestemme arter med vitenskapelig presisjon brukes bestemmelsesnøkler. De er utformet slik at man trinnvis velger karaktertrekk som utelukker et annet, og til slutt sitter man igjen med en klart avgrenset art eller en avgrenset gruppe arter.{{Sfn|Læssøe|2019|s=42–45}} Å avgrense fruktlegemer man har funnet til én enkelt art er ofte umulig uten å studere mikroskopiske karaktertrekk, og noen ganger kan det bare gjøres ved å analysere soppens DNA. Derfor er ofte bestemmelsesnøkler i populærlitteratur forenklet til de artene man kan gjenkjenne ved hjelp av synlige karaktertrekk alene. En lupe kan likevel være til god hjelp for å studere fruktlegemet nøye. Forenklede ord og uttrykk som beskriver viktige karaktertrekk kan variere, så detaljene forklares nærmere ved hjelp av bilder og eksempler i den enkelte publikasjonen, slik at bestemmelsene kan gjøres tilstrekkelig nøyaktig.<ref name="Læssøe, 1997"/>{{Sfn|Egeland|2003|s=44–49}}{{Sfn|Læssøe|2000|s=24–27}} Det er vanlig å dele inn sopper i praktiske grupperinger, basert på soppenes generelle form og utseende. Se bildegalleriet for eksempler på vanlige [[#Soppgrupper|formgrupper]]. De fleste matsopper tilhører den systematiske gruppen [[stilksporesopper|stilksporesopper]].<ref name="Pérez-Moreno et al., 2021"/> Det er en systematisk gruppe karakterisert av at sporene produseres i mikroskopiske strukturer kalt basidier. En mindre gruppe matsopper tilhører en annen systematisk gruppe kalt [[sekksporesopper|sekksporesopper]],<ref name="Pérez-Moreno et al., 2021"/> hvor sporene produseres i mikroskopiske sporesekker. Sporene slippes oftest ut i luften, og føres med vinden for å spire til nytt mycel. Selv om soppsporene er for små til å ses med det blotte øyet kan man, der sopper vokser tett, se fargen på sporene hvis de blir mange nok på samme sted. Hvis ikke kan et [[sporeavtrykk]] avsløre fargen. Hos visse sopper ses sporene som en seig klissete masse som tiltrekker seg flyvende insekter, og spres med dem. === Hattsopper === Mange av de mest populære matsoppene er hattsopper. Det vil si sopper som danner fruktlegemer med en tydelig differensiert stilk som holder oppe en horisontal hatt. Strukturene [[spore (formering)|sporene]] dannes i er ofte en viktig karakter hos alle sopper, men hos hattsopper dannes [[hymenium|hymeniet]] på lett gjenkjennelige strukturer som har gitt navn til videre inndeling av praktiske grupper.{{Sfn|Læssøe|2019|s=42–25}} Hos noen unge fruktlegemer finnes det et hylster, også kalt hylle eller på fagspråket ''velum''. Det er en tynn beskyttende hinne som kan deles i et ytre hylster som omslutter hele soppen (''velum universale''), og en indre hylle som er festet mellom stilken og hattkanten, og beskytter hymeniet under hatten (''velum partiale''). ==== Ribbesopper ==== Ribbesopper (engelsk: ''[[kantareller|cantharelloid]] fungi'') er hattsopper, men hatten er ikke så klart avgrenset fra stilken. Den generelle formen kan minne om en trakt eller en trompet. De har forgrenede ribber under hatten, som er nedløpende på stilken. For utrente øyne kan det hos noen sopp være vanskelig å skille mellom ribber og skiver. Et eksempel på det er [[#Skivesopper|skivesoppen]] [[falsk kantarell]] som kan ligne [[kantareller]]. Ribber ligner mer eller mindre på forgrenede årer, og er folder i den ytre delen av hattkjøttet. Hos andre arter kan ribbene være så flattrykt at de nesten blir borte, særlig øverst mot kanten. Det er tilfellet hos noen av [[trompetsopper|trompetsoppene]]. Begge disse gruppene tilhører [[kantarellordenen]]. [[Fiolgubbe]] er en annen ribbesopp som skiller seg ut som spesielt kjøttfull. Den tilhører en egen orden, [[fiolgubbeordenen]]. ==== Skivesopper ==== Skivesoppene (engelsk: ''[[sjampinjonger|agaricoid]] fungi'' eller ''agarics'') har skiver under hatten.{{Sfn|Læssøe|2019|s=56–59}} Da [[Carl von Linné]] utgav sin ''[[Species plantarum]]'' samlet han alle skivesoppene han beskrev i slekten ''[[Agaricus]]''.<ref name="Linné, 1753"/> [[Elias Magnus Fries]] beskrev mange flere skivesopper, men holdt fast ved grupperingen av alle skivesopper i en slekt.<ref name="Fries, 1821"/> Dette er bakgrunnen for det engelske ordet ''agaric'' som brukes om skivesoppene. Svært mange skivesopper hører også i dag til den systematiske gruppen [[skivesoppordenen]], men til tross for navnet på denne gruppen er det er mange unntak, for eksempel regnes [[risker]] og [[kremler]] til en annen [[orden (biologi)|orden]], nemlig [[kremleordenen]]. Det finnes over {{formatnum:3000}} skivesopper i [[Europa]], og det er blant skivesoppene det finnes flest matsopper.{{Sfn|Læssøe|2019|s=56–59}} Skivene henger vertikalt fra hattkjøttet, og stråler ut fra stilken, omtrent som eikene i et hjul. Tykke gaffeldelte skiver kan forveksles med [[#Ribbesopper|ribber]]. Hos noen skivesopper som vokser på stubber eller trær er stilken sidestilt, eller så godt som fraværende, for eksempel hos [[østerssopper]]. Skivenes feste til stilken varierer mye. Hos [[traktsopper|traktsoppene]] er skivefestet nedløpende på stilken, hos [[musseronger|musserongene]] er det utrandet. Hos [[sjampinjonger|sjampinjongene]] og [[fluesopper|fluesoppene]] er de frie, mens [[kragesopper|kragesoppene]] har tilvokste skiver. Visse arter har dessuten utrandet skivefeste med en liten nedløpende tann på stilken. <gallery mode="packed"> Fil:Agaricus xanthodermus section.jpg|frie skiver Fil:Hygrophoropsis aurantiaca BŻ5.1.jpg|nedløpende skiver Fil:Tricholoma sp. (38400529016).jpg|utrandete skiver Fil:Hymenophor of Stropharia aeruginosa.jpg|tilvokste skiver </gallery> ==== Poresopper ==== Poresopper (engelsk: ''polypores'') har svært smale rørmunninger og rørlaget kan ikke løsnes fra hattkjøttet. Mange poresopp vokser på trær, er flerårige og seige. Disse kalles for [[kjuker]] og har vanligvis ingen eller kun en svært redusert stilk. Andre har stilk og vokser på bakken, for eksempel [[fåresopper]]. ==== Rørsopper ==== Rørsopper (engelsk: ''[[steinsopper|boletoid]] fungi'' eller ''boletes'') har vertikale «rør» tett sammen under hatten, slik at undersiden kan minne om en svamp. De skilles vanligvis fra [[#Poresopper|poresopper]] ved at rørene hos rørsoppene er et eget lag som kan løsnes fra hattkjøttet i motsetning til porene hos poresoppene. Alle rørsoppene tilhører den systematiske gruppen [[rørsoppordenen]].{{tr}} Denne ordenen inneholder også noen skivesopper, som [[pluggsopper]] og [[sleipsopper]]. Velkjente rørsopper er [[steinsopper]] og [[skrubber]]. ==== Piggsopper ==== Piggsopper (engelsk: ''[[matpiggsopper|hydnoid]] fungi'') er sopper med pigger under hatten. Selv om denne gruppen ikke er avgrenset systematisk er det likevel en praktisk gruppering. [[Blek piggsopp]] er et eksempel på en lett gjenkjennelig matsopp for nybegynnere. Piggsopper er spredt over mange systematiske grupper, blant dem [[frynsesoppordenen]], [[kantarellordenen]] og [[kremleordenen]]. === Andre grupper === Utenom hattsoppene finnes også andre identifiserbare formgrupper. ==== Morkler ==== Morkler har stilk, men ikke en så tydelig avgrenset hatt. Blant norske mykologer regnes disse ikke som hattsopper, og den delen av fruktlegemet som er kledd av hymeniet omtales gjerne heller som en «lue»,{{Sfn|Egeland|2003|s=20–26}}{{Sfn|Egeland|2003|s=44–49}} noe som gjenspeiles i navnet til morkelen [[bispelue (sopp)|bispelue]].<ref name="SNL, u.å."/> Luen hos noen av morklene minner luen om en bikake, mens andre har en lue med folder og vindinger som minner om strukturen i en hjerne. ==== Begersopper ==== Begersopper er [[sekkesporesopper]] som ser ut som begre hvor hymeniet dannes på innsiden av et begerformet fruktlegeme. Formene kan variere og minne om alt fra en tallerken, en bolle eller øret til et dyr.{{Sfn|Egeland|2003|s=44–49}} ==== Buksopper ==== Buksopper (engelsk: ''gasteroid fungi'' eller ''Gasteromycetes'') er en gruppe sopper som har indre sporeproduksjon, i motsetning til hattsoppene som har [[hymenium]] på utsiden av fruktlegemet.{{Sfn|Læssøe|2019|s=42–25}} Hos slike sopper er dannes sporene i gleba, en homogen masse av hyfer, basidier og sporer.<ref name="Høiland, u.å."/> Buksopper omfatter flere ulike formgrupper, blant annet [[#Røyksopper|røyksopper]],{{Sfn|Egeland|2003|s=44–49}} [[#Stanksopper|stanksopper]], og [[#Jordstjerner|jordstjerner]]. ===== Stanksopper ===== Hos stanksopper (engelsk: ''[[stanksopper|phalloid]] fungi'') dannes sporemassen på innsiden, og modnes til en slimete stinkende masse som til slutt dekker utsiden.{{Sfn|Læssøe|2019|s=42–25}} ===== Røyksopper ===== Røyksopper er en annen gruppe buksopper. De er formet som en kule eller en pære, og når de blir eldre avgir de sporer som minner om en røyksky hvis man tråkker på dem. ===== Jordstjerner ===== Jordstjerner har en indre knoll som kan minne om røyksoppenes fruktlegeme, men hos jordstjernene er den innelukket i et ytre skall som sprekker opp etterhvert som soppen vokser og danner en stjerneform. ==== Korallsopper ==== Korallsoppene kan minne om koraller og omfatter både fingersopper og køllesopper.{{Sfn|Egeland|2003|s=44–49}} Køllesopper danner fruktlegemer som minner om køller eller balltre. De har ikke forgreninger. Fingersopper (engelsk: ''[[Clavariaceae|clavarioid]] fungi'') er vanligvis spinkle og grenete, og skiller seg fra korallsoppene som er større og tett grenete.<ref name="Gulden, 2004"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon