Redigerer Sopper (avsnitt)

== Biologi ==
{{Refforbedreavsnitt}}
[[File:NIEdot333.jpg|thumb|Giftsopper med latinske og engelske navn (fra amerikansk leksikon 1902-1914): <br />1.[[Amanita muscaria]] (Fly amanita) <br />2.[[Boletus satanas]] (Devil's bolete)<br />3.[[Russula emetica]] (Emetic russula)<br />4.[[Lactarius rufus]] (Rufous milkcap)<br />5.[[Clathrus ruber]] (Latticed clathrus)<br />6.[[Chalciporus piperatus]] (Peppery bolete)<br />7.[[Amanita phalloides]] (Death cap amanita)<br />8.[[Amanita verna]] (Destroying angel amanita)<br />9.[[Stropharia aeruginosa]] (Verdigris roundhat)<br />10.[[Phallus impudicus]] (Common stinkhorn)<br />11.[[Hygrocybe conica]] (Witch's hat waxcap)]][[File:NIEdot335.jpg|thumb|Spiselige sopper med engelske navn (fra amerikansk leksikon 1902-1914)]]
Sopper utgjør et eget rike, forskjellig fra både plante- og [[dyreriket]]. I motsetning til de aller fleste arter i planteriket driver sopp ikke [[fotosyntese]], men får energi fra organisk materiale, enten allerede dødt og råtnende, eller levende planter eller dyr.<ref>Side 6, Thomas Læssøe og Anna Del Conte: ''Soppboka'', Cappelen Damm Faktum, Oslo 2011, 3. utgave 2014</ref> En annen forskjell fra planteriket er at celleveggene er laget av [[kitin]], mens planters cellevegger er laget av [[cellulose]].<ref>Side 6-8, Sven Nilsson/Olle Persson: «[http://www.nb.no/nbsok/nb/7785268952e49cdcd1da7bb583b1e3d6?index=17#0 Sopp i naturen 1]», Cappelen Norsk Forlag, Oslo, 1978</ref> Tilstedeværelsen av kitin og [[glykogen]], begge forbundet med dyr, er blant grunnene til at man regner sopp som nærmere beslektet med dyreriket enn med planteriket.<ref name="snlsopp"/>

Sopp består av celler, og de fleste soppene har lange og tråformede celler som kalles hyfer, avlange celler som bare vokser i lengderetningen. Hyfer kan derfor ofte være over 100 ganger så lange som de er brede. Hyfer som ligger sammen kalles ''mycel'', og utgjør rotsystemet til en sopp.<ref>Side 14, Leif Ryvarden, Klaus Høiland: ''Er det liv, er det sopp!'', Dreyer, Oslo, 2014</ref> Mycelet befinner seg derfor som oftest under substratet, materiet det vokser i (unntak inkluderer [[muggsopper]]). For mange sopper er substratet jord, men det kan også være trær, dyr og andre former for mat. Den delen av soppen som er synlig og over bakken omtales som fruktlegemet.<ref>Side 11, Inger Langset Egeland og Steinar Myhr: [http://www.nb.no/nbsok/nb/e78c06ec970b40bab473e0f5ac966529?index=40#3 «Norske sopper»], Gyldendal Fakta, Oslo, 1994, 2. reviderte utgave 1997</ref> Enda fruktlegemet er nær knyttet til ordet «sopp», er det en beskjeden del av soppen. 

Alle sopper formerer seg med [[Spore (formering)|sporer]], små formeringsenheter som ikke nødvendigvis er avhengig av kontakt med andre celler for å danne celledeling. Sporene dannes av soppen, enten direkte i cellene eller i ''sporehus'' som har til funksjon å skape og oppbevare sporer. Ettersom fruktlegemet har som hovedfunksjon å formere seg, har alle sopper med fruktlegeme sporehus i fruktlegemene, og disse sprer seg på en rekke forskjellige måter. For mange sopper vil fruktlegemet kollapse i løpet av et par uker etter at sporene er spredt, mens enkelte fruklegemer, som [[kjuker]], kan være flerårige.<ref>Side 14-15, Ryvarden, Høiland</ref><ref>Side 10-11, Egeland/Myhr</ref>