Redigerer Somaliere i Norge (avsnitt)

== Integrering ==
De fleste somaliere har forholdsvis kort botid bak seg i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/oslomet-skole-og-utdanning-innvandring/somalisk-ungdom-satser-pa-hoyere-utdanning/286222|tittel=Somalisk ungdom satser på høyere utdanning|besøksdato=2020-03-14|dato=2018-02-28|språk=no|verk=forskning.no}}</ref><ref name="nrk.no">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/_-derfor-kan-somaliere-lykkes-1.10936059|tittel=– Derfor kan somaliere lykkes|besøksdato=2020-03-14|dato=2013-03-05|fornavn=Kathrine|etternavn=Hammerstad|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Det har medført en del utfordringer for mange av dem med tanke på språk, etablering, jobbsikkerhet og deltagelse i samfunnet på samme nivå som den øvrige befolkningen og andre minoriteter som har lengre fartstid i landet.<ref name="nrk.no"/> Utfordringen med kort botid og integrasjon er ikke ny, og samfunnsforskere trekker ofte paralleller til andre minoriteter som også slet som nyankomne i Norge. Ofte brukes norskvietnamesere<ref name="nrk.no"/><ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/bakgrunn-innvandring-sosiologi/bakgrunn-den-store-klassereisen/887458|tittel=Bakgrunn: Den store klassereisen|besøksdato=2020-03-14|dato=2009-11-11|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> og norskgambiere som eksempler, begge minoriteter som i dag regnes som bedre stilt i samfunnet enn de var i starten, hvor de opplevde en del stigmatisering og diskriminering, tilsvarende det norsksomaliere opplever i 2020.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Beskytter assimilering mot diskriminering?|publikasjon=Norsk sosiologisk tidsskrift|doi=10.18261/issn.2535-2512-2019-05-04|url=https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift/2019/05/beskytter_assimilering_mot_diskriminering|dato=2019|fornavn=Arnfinn H.|etternavn=Midtbøen|etternavn2=Kitterød|fornavn2=Ragni Hege|serie=05|språk=no-NO|bind=3|sider=353–371|issn=2535-2512|besøksdato=2020-03-14}}</ref> Som minoritet har gruppen møtt på betydelige og iblant feilimplementerte institusjonelle krav,<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-JxzL7.html|tittel=Ekstreme krav til somaliere|besøksdato=2020-03-14|fornavn=Forf>ingar Storfjell<forf>kristin|etternavn=Nilsen <|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref> samt strukturell diskriminering i det norske samfunnet på arbeids- og boligmarkedet.<ref>{{Kilde www |url=https://www.imdi.no/contentassets/b3951c12b9b048ca849c29c6f61f3da2/integrert-men-diskriminert |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-03-14 |arkiv-dato=2020-03-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200318185753/https://www.imdi.no/contentassets/b3951c12b9b048ca849c29c6f61f3da2/integrert-men-diskriminert |url-status=yes }}</ref> Gruppen har også vært utsatt for institusjonell rasisme og diskriminering fra offentlige tjenestemenn i diverse mediauttalelser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/zLLLnO|tittel=- Somaliere uinteresserte i å jobbe|besøksdato=2020-03-14|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

==== Språk i hjemmet ====
Innvandrere fra Somalia oppga i en [[Statistisk sentralbyrå|SSB]]-undersøkelse å snakke norsk hjemme i like stor grad som minoriteter fra Tyrkia og Pakistan, 60&nbsp;%, mens de imidlertid i snitt har mye kortere botid enn de andre gruppene. I tillegg føler mange av dem i dag omtrent like stor tilhørighet til Norge som opprinnelseslandet, ifølge levekårsundersøkelsen av 2016.<ref>https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/309211</ref>

==== Nav og barnevernet ====
Forskerne [[Jon Horgen Friberg]] og [[Olav Elgvin]] konkluderte i 2016 med at somaliske innvandrere opplevde møtet med NAVs tiltaksapparat som i stor grad meningsløst, ydmykende og vilkårlig. Det ble fremholdt at møtene fikk betydelige negative konsekvenser for brukeres selvtillit, motivasjon og tiltro til storsamfunnets institusjoner. Forskerne fremholdt blant annet at det etter deres oppfatning eksisterte et grunnleggende misforhold mellom hva slags virkemidler NAV har til rådighet og de særskilte behovene som mange somaliske innvandrere har som følge av Somalias nyere historie.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Når velferdsstaten bryter tilliten ned: Somaliske innvandrere i møte med NAV|publikasjon=Tidsskrift for samfunnsforskning|url=https://www.idunn.no/tfs/2016/03/naar_velferdsstaten_bryter_tilliten_ned_somaliske_innvandre|forfattere=Friberg, Jon Horgen; Elgvin, Olav|hefte=3/2016|bind=57|sider=257–284|issn=1504-291X}} - [https://www.idunn.no/file/pdf/66893418/naar_velferdsstaten_bryter_tilliten_ned_somaliske_innvandre.pdf PDF-utgave] {{Wayback|url=https://www.idunn.no/file/pdf/66893418/naar_velferdsstaten_bryter_tilliten_ned_somaliske_innvandre.pdf |date=20200318191306 }}.</ref><ref name="fafo-aktivering">{{Kilde bok|tittel=Når aktivering blir ydmykelse. En studie av møtet mellom somaliske innvandrere og NAV|etternavn=Friberg|fornavn=Jon Horgen|utgiver=Fafo|år=|isbn=978-82-324-0150-5|url=https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/nar-aktivering-blir-ydmykelse|etternavn2=Elgvin|fornavn2=Olav}} – {{pdf|[https://www.fafo.no/images/pub/2014/20390.pdf Elektronisk utgave]}}.</ref>

[[Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet]] (Bufdir) ga i 2018 uttrykk for at det fant det krevende å fremme tillit til barnevernet blant personer med innvandrerbakgrunn. Direktoratet fremholdt at både forskning, informasjon fra innvandrerorganisasjoner og oppslag i mediene viste at mange familier med innvandrerbakgrunn uttrykte mistillit til barnevernet. Det ble ved hjelp av [[Ipsos]] i 2017 gjennomført en kvantitativ undersøkelse i et tilfeldig trukket utvalg av personer med landbakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Pakistan, Irak, Somalia og Vietnam (innvandrerutvalg) i tillegg til et tilfeldig trukket utvalg av befolkningen (sammenligningsutvalg).<ref>{{Kilde www|url=https://bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00004497|tittel=Tillit til barnevernet blant personer med innvandrerbakgrunn.|besøksdato=2020-05-01|språk=no|verk=bufdir.no {{!}} Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet|arkiv-dato=2020-09-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200928095214/https://bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00004497|url-status=yes}}</ref>

En barnevernssak ble fra minoriteten i 2020 tatt opp som en del av en større internasjonal sak mot feilbehandling fra det norske barnevernet og var til behandling i [[Den europeiske menneskerettsdomstol]],  hvor den norske stat ble dømt for brudd på EMK, [[Den europeiske menneskerettskonvensjon|Den europeiske menneskerettighetskonvensjon]].<ref>https://www.vl.no/nyhet/35-barnevernsaker-for-domstolen-pa-fire-ar-norge-domt-igjen-1.1634922?paywall=true</ref> Flere saker er på vei opp og det gjør at tilliten til barnevernet er lav.<ref>{{Kilde www |url=https://bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00004497 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-03-16 |arkiv-dato=2020-09-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200928095214/https://bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00004497 |url-status=yes }}</ref><ref>https://www.aftenposten.no/norge/i/A2dalE/somaliske-foreldre-er-livredde-for-det-norske-barnevernet-det-utnytter-barn-for-aa-faa-frie-toeyler</ref><ref>{{kilde avis|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/norge-domt-i-to-nye-barnevernssaker/71939559|tittel=Norge dømt i to nye barnevernssaker|avis=Dagbladet|dato=17. desember 2019|besøksdato=28. mars 2020}}</ref>

==== Helse og velvære ====
Norsksomaliere oppga i SSBs levekårsundersøkelse<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/somaliere-mest-fornoyd-blant-innvandrerne|tittel=Somaliere mest fornøyd blant innvandrerne|besøksdato=2020-03-26|utgiver=Statistisk sentralbyrå|forfattere=Åsmund Gram Dokka|dato=2018-09-17}}</ref> å ha færre psykiske og fysiske plager og å være mindre ensomme enn andre minoritetsgrupper, og fremkom ellers også som lykkeligere enn det norske gjennomsnittet overhodet. Forsker Kjersti Stabell Wiggen i SSB mente at den større tilfredsheten blant annet kunne tilskrives en høyere uttelling på «myke verdier» – de hadde et tilfredsstillende sosialt nettverk, var lite plaget av ensomhet og følte stor tilhørighet til det norske samfunnet. En annen mulig årsak ble antatt å være lavere materielle forventninger grunnet krigs- og fattigdomsbakgrunn.<ref>{{Kilde avis|tittel=Somaliske innvandrere er mer tilfredse enn andre innvandrere, selv om de har dårligst økonomi og bor trangest|avis=Aftenposten|dato=28. november 2017|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/KvvzME/somaliske-innvandrere-er-mer-tilfredse-enn-andre-innvandrere-selv-om-de-har-daarligst-oekonomi-og-bor-trangest}}</ref>

==== Omtale og representasjon i norske medier ====
Norsksomaliere har i likhet med andre ikke-vestlige minoritetsgrupper ofte vært gjenstand for problem– og sensasjonsorientert mediedekning.<ref>{{Kilde www |url=https://www.imdi.no/contentassets/b3951c12b9b048ca849c29c6f61f3da2/integrert-men-diskriminert |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-03-14 |arkiv-dato=2020-03-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200318185753/https://www.imdi.no/contentassets/b3951c12b9b048ca849c29c6f61f3da2/integrert-men-diskriminert |url-status=yes }}</ref><ref>{{kilde bok|url=https://www.imdi.no/contentassets/3e937755549748368d1d9384f91e6138/imdi_aarsrapport_2009.pdf|tittel=Innvandrere i norske medier. Medieskapt islamfrykt og usynlig hverdagsliv. Årsrapport 2009|utgiver=Integrerings- og mangfoldsdirektoratet|isbn=978-82-8246-005-7|side=3|besøksdato=2020-03-30|arkiv-dato=2021-09-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210924040630/https://www.imdi.no/contentassets/3e937755549748368d1d9384f91e6138/imdi_aarsrapport_2009.pdf|url-status=yes}}</ref> Imdis rapport fra 2010 viser at medieoppslag om muslimer og personer med somalisk bakgrunn er overveiende negativ.<ref>{{kilde avis|url=https://www.tv2.no/a/3143702/|tittel=71 prosent av medieopplagene om innvandring er negative|dato=23. februar 2010|besøksdato=31. mars 2020}}</ref> I de mest spesielle hendelsene har en journalist fra en av landets største aviser innrømmet å ha et personlig hat mot folk fra minoritetsgruppen, samtidig som journalistens avis (Finansavisen) har publisert en større sak av journalisten som omhandler minoriteten, i det som er ment å fremstå som en objektiv sak.<ref>https://www.dagbladet.no/nyheter/jeg-liker-ganske-enkelt-ikke-arabere-pakistanere-og-somaliere/61120178</ref> Norsksomaliere opplever også å brukes som illustrasjon på at den tematiske integreringen ikke fungerer i politiske debatter og på TV, samt også i artikler som omtaler helt andre grupper. En studie fra 2009 viste at over 70&nbsp;% av norske medieoppslag om innvandring og innvandrere i Norge har hatt en negativ saksorientering.<ref>{{Kilde www |url=http://www.nyinorge.no/Global/Aarsrapport2009/Pdf/9_21_Innvandrere_i_norske_medier.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-03-16 |arkiv-dato=2020-09-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200920123954/http://www.nyinorge.no/Global/Aarsrapport2009/Pdf/9_21_Innvandrere_i_norske_medier.pdf |url-status=yes }}</ref> Den samme rapporten viste at norsk-somaliere var den innvandrergruppen som ble aller mest negativt omtalt av norsk media.<ref><nowiki>http://www.nyinorge.no/no/Arsrapporter/aarsrapport2009/Forskerne/Innvandrere-i-norske-medier/Fremstilling-av-innvandrere-i-media-/</nowiki></ref>

En rapport fra [[IMDi]] i 2009 viste at somaliere fikk mer oppmerksomhet og med negativ vinkling enn andre. Den polariserte og unyanserte fremstillingen skygger ifølge Imdi for det normale og dagligdagse. Gruppen med somalisk bakgrunn får langt mer oppmerksomhet enn størrelsen skulle tilsi, for eksempel sammenlignet med polske innvandrere som det er flere av. Somaliere var en av de mest omtalte og en av de gruppene som fikk mest negativ oppmerksomhet blant annet som eksempel på at integrering ikke fungerer. Unntaket fra generell negativ vinkling var enkelt suksesshistorier.<ref>{{Kilde www |url=https://www.imdi.no/globalassets/dokumenter/arsrapporter-og-styrende-dokumenter/imdi_aarsrapport_2009.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-03-16 |arkiv-dato=2020-03-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200318185754/https://www.imdi.no/globalassets/dokumenter/arsrapporter-og-styrende-dokumenter/imdi_aarsrapport_2009.pdf |url-status=yes }}</ref>

===== Problem- og sensasjonsorientert mediedekning =====
Det har også bidratt til en problematisk diskriminering som har resultert i at norsksomaliere oftere blir forskjellsbehandlet i samfunnet, slik det i noen tilfeller har slått ut på bolig-<ref>https://www.vl.no/nyhet/innvandrere-diskrimineres-pa-boligmarkedet-det-skal-regjeringen-stoppe-1.1631634</ref><ref>https://www.nettavisen.no/na24/propaganda/--media-bidrar-til-diskriminering/2840972.html</ref><ref name="aftenposten.no">https://www.aftenposten.no/norge/i/3pk7v/jeg-blir-diskriminert-i-boligmarkedet</ref><ref>https://www.nettavisen.no/dittoslo/frykter-han-og-dotrene-blir-hjemlose/3423017875.html</ref><ref>https://forskning.no/etnisitet-sosiologi-partner/innvandrere-sliter-pa-boligjakt/1086132</ref> og arbeidsmarkedet<ref>https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/0mK9J/mahad-fikk-nei-mats-fikk-ja</ref><ref>https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/Agbnx/faa-nordmenn-liker-aa-hoere-at-det-er-diskriminering-i-arbeidslivet-abdirahman-hassan</ref><ref>https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/d9v21/abdirahman-soeker-jobb-med-et-handikapp-han-har-somaliske-foreldre</ref>, hvor de opplever at bildet skapt i media gjør at mange arbeidsgivere og utleiere kan være mer negativt innstilt mot dem<ref name="aftenposten.no"/> enn andre minoritetsgrupper. Mange fra miljøet har uttrykt frustrasjon over norsk media<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Stolthet og krenkelse: Somalieres opplevelser av tilværelsen i Norge|publikasjon=Tidsskrift for norsk psykologforening|url=https://psykologtidsskriftet.no/vitenskapelig-artikkel/2006/12/stolthet-og-krenkelse-somalieres-opplevelser-av-tilvaerelsen-i-norge|forfattere=Katrine Fangen|dato=2006-12-01}}</ref> og opplever det som spesielt utfordrende å leve under inntrykket av et hovedsakelig problem- og sensasjonsorientert mediefokus med en overdreven dekning av minoriteten, som oppleves som både ensidig og negativ i omtale og vanskeliggjør deres levekår og deltagelse i samfunnet.<ref>{{kilde bok|tittel=Innvandrere i norske medier|forfatter=Integrerings- og mangfolsdirektoratet|år=2009|url=http://www.nyinorge.no/Global/Aarsrapport2009/Pdf/9_21_Innvandrere_i_norske_medier.pdf|besøksdato=2020-03-16|arkiv-dato=2020-09-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200920123954/http://www.nyinorge.no/Global/Aarsrapport2009/Pdf/9_21_Innvandrere_i_norske_medier.pdf|url-status=yes}}</ref>

I en undersøkelse foretatt av Statistisk sentralbyrå oppga over halvparten av innvandrere i Norge å føle seg diskriminert, hvorav innvandrere med bakgrunn fra Somalia, Iran og Irak rapporterte mest selvopplevd diskriminering. Av de forskjellige gruppene i studien ble det også funnet at norsksomaliere var de mest utsatte for opplevelsen av forskjellsbehandling og stigmatisering i Norge.<ref>{{kilde www|url=https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/halvparten-opplever-diskriminering|tittel=Halvparten opplever diskriminering|dato=14. desember 2009|besøksdato=31. mars 2020|utgiver=Statistisk sentralbyrå}}</ref>

En svak representasjon og skjevt mediebilde har forfulgt minoritetsgruppen i noen år, ikke ulikt det andre grupper har opplevd tidligere og gitt utslag i en negativt forsterkende spiraleffekt, hvor ensidig og unyansert omtale i ledende norske medier har medført videre økt stigmatisering mot norsk-somaliere i det norske samfunnet.<ref>https://psykologtidsskriftet.no/vitenskapelig-artikkel/2006/12/stolthet-og-krenkelse-somalieres-opplevelser-av-tilvaerelsen-i-norge</ref> Det gjør at mange fra det norsksomaliske miljøet også kvier seg for å delta i offentlig fora, ofte resulterer det i trakassering og forfølgelser rettet mot enkeltindivider i form av rasistiske brev, hardt språk og høyreekstreme trusler om vold.

=== Sysselsetting og utdanning ===
I en SSB-rapport ble det funnet at somaliere i aldersgruppen 16–39 år i 2018 var en av innvandrergruppene med størst fordelaktig endring mellom første generasjon og norskfødte i landet. Gruppen viste størst forbedring mellom den eldre generasjonen og de norskfødte i forhold til forhold som lavere ledighet, sysselsetting, utdanning og annen aktivitet i samfunnet.<ref name="ssb-personer-s71-74">{{Kilde bok|url=https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/409202?_ts=16f9da9edc8|tittel=Personer 16–39 år med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning, 2018|etternavn=Olsen|fornavn=Bjørn|utgiver=Statistisk sentralbyrå|år=2019|isbn=978-82-587-1053-7|utgivelsessted=Oslo/Kongsvinger|sider=71–74|serie=Rapporter}}</ref>

;Første generasjon<nowiki>:</nowiki> To av tre i arbeid eller utdanning i alderen 16–39 år.
[[Fil:2018, SSB labour and education statistics minorities in Norway, 16 - 39 years. 1 generation.png|ingen|miniatyr|350x350pk|Førstegenerasjon somaliere i arbeid og eller utdanning, SSB, 2019<ref name=":0">https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/409202?_ts=16f9da9edc8 side 72</ref>]]
Førstegenerasjons av somaliere har en høy andel under posten annet, som kan forklares med at mange deltar i ulike tiltak og språkkurs i regi av kommune og stat grunnet kort botid. Som gruppe regnes norsksomaliere som relativt ny i Norge fordi om lag halvparten har bodd i landet i mindre enn ti år.<ref name="ssb-personer-s71-74" />

;Andre generasjon<nowiki>:</nowiki> Fire av fem i arbeid eller utdanning i alderen 16–39 år.
[[Fil:2018, SSB labour and education statistics minorities in Norway, 16 - 39 years. 2 generation.png|ingen|miniatyr|350x350pk|Andregenerasjon somaliere i arbeid og eller utdanning, SSB, 2019.<ref name=":0" />]]
Forskjellen mellom ledighetsraten blant norskfødte somaliere og ofte anførte suksessrike innvandrergrupper som indere, bosniere og vietnamesere er omtrent hentet inn, og ble tilnærmet lik de største gruppene.<ref name="ssb-personer-s71-74" />

Norskfødte barn av somaliske innvandrere er også en gruppe som vokser fort. Bare i løpet av de fem siste årene har denne gruppen vokst med hele {{formatnum:4400}} personer. Dette er også den nest største og desidert yngste gruppen av alle norskfødte med et antall på {{formatnum:14160}} personer.<ref name="ssb.no">https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/409202?_ts=16f9da9edc8</ref>

;Aldersgrupper
Somaliere er en gruppe i landet med kort botid, halvparten under 10 år, til sammenligning har rundt 70&nbsp;% av en annen stor gruppe, norskvietnameserne, en botid på 20 år eller mer, og for denne gruppen er også deres norskfødte barn eldre enn de andre grupper av norskfødte med innvandrerforeldre, blant norsk-vietnameserne er over 42&nbsp;% 20 år gammel eller eldre, flesteparten befinner seg i aldersintervallet, 20–39 år. Blant norsksomaliere er hele 92&nbsp;% 19 år eller yngre.<ref name="ssb.no"/> Det gjør at denne gruppen er forventet å ha en sterk vekst i årene som kommer i forhold til høyere utdanning og sysselsetting, sammenlignet med situasjonen i dag.

==== Befolkning i fylke/kommuner ====
Tabellen viser hvor mange somaliere som bor i hvert fylke og kommune.
{| class="wikitable sortable"
|+Somaliere i fylker
!Rangering
!Fylke
!Befolkning<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/01222/|tittel=01222: Endringar i befolkninga i løpet av kvartalet, for kommunar, fylke og heile landet (K) 1997K4–2024K4. Statistikkbanken|besøksdato=2025-03-21|språk=no|verk=SSB}}</ref>
!Somaliere<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/09817/|tittel=09817: Kommune- og fylkestall for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, totalt og enkeltvis, etter landbakgrunn og andel av befolkningen (K) 2010–2025. Statistikkbanken|besøksdato=2025-03-21|språk=no|verk=SSB}}</ref>
|-
|1
|[[Oslo]]
|{{formatnum:724290}}
|{{formatnum:17747}}
|-
|2
|[[Akershus]]
|{{formatnum:740680}}
|{{formatnum:5001}}
|-
|3
|[[Østfold]]
|{{formatnum:314407}}
|{{formatnum:4109}}
|-
|4
|[[Vestland]]
|{{formatnum:655210}}
|{{formatnum:2667}}
|-
|5
|[[Rogaland]]
|{{formatnum:504496}}
|{{formatnum:2462}}
|-
|6
|[[Buskerud]]
|{{formatnum:271248}}
|{{formatnum:1963}}
|-
|7
|[[Innlandet]]
|{{formatnum:377566}}
|{{formatnum:1859}}
|-
|8
|[[Telemark]]
|{{formatnum:177863}}
|{{formatnum:1564}}
|-
|9
|[[Trøndelag]]
|{{formatnum:486815}}
|{{formatnum:1559}}
|-
|10
|[[Vestfold]]
|{{formatnum:258071}}
|{{formatnum:1467}}
|-
|11
|[[Agder]]
|{{formatnum:322188}}
|{{formatnum:1221}}
|-
|12
|[[Nordland]]
|{{formatnum:243582}}
|874
|-
|13
|[[Møre og Romsdal]]
|{{formatnum:272413}}
|684
|-
|14
|[[Troms]]
|{{formatnum:170479}}
|642
|-
|15
|[[Finnmark]]
|{{formatnum:75042}}
|289               
|}
{| class="wikitable sortable"
|+De 10 kommunene i Norge med størst somalisk befolkning
!Rangering
!Kommune
!Befolkning<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/01222/|tittel=01222: Endringar i befolkninga i løpet av kvartalet, for kommunar, fylke og heile landet (K) 1997K4–2024K4. Statistikkbanken|besøksdato=2025-03-21|språk=no|verk=SSB}}</ref>
!Somaliere<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/09817/|tittel=09817: Kommune- og fylkestall for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, totalt og enkeltvis, etter landbakgrunn og andel av befolkningen (K) 2010–2025. Statistikkbanken|besøksdato=2025-03-21|språk=no|verk=SSB}}</ref>
|-
|1
|Oslo
|{{formatnum:724290}}
|{{formatnum:17474}}
|-
|2
|[[Bergen]]
|{{formatnum:293709}}
|{{formatnum:2020}}
|-
|3
|[[Fredrikstad]]
|{{formatnum:85862}}
|{{formatnum:1769}}
|-
|4
|[[Stavanger]]
|{{formatnum:150123}}
|{{formatnum:1426}}
|-
|5
|[[Drammen]]
|{{formatnum:105452}}
|{{formatnum:1252}}
|-
|6
|[[Trondheim]]
|{{formatnum:216518}}
|983
|-
|7
|[[Bærum]]
|{{formatnum:132358}}
|958
|-
|8
|[[Skien]]
|{{formatnum:56866}}
|884
|-
|9
|[[Moss]]
|{{formatnum:52646}}
|840
|-
|10
|[[Kristiansand]]
|{{formatnum:118221}}
|822
|}
[[Fil:VGS Minoriteter i Norge 2004 - 2018.png|right|miniatyr|Videregående opplæring blant norsksomaliere og andre minoriteter i årene 2004–2018 (SSB, 2018)<ref name="ReferenceA">{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/statbankstatbank/table/09623/|tittel=09623: Utdanningsnivå for innvandrere, etter landbakgrunn (enkeltland) 2004–2018|besøksdato=2020-03-31|verk=PX-Web SSB}}{{Død lenke|dato=februar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>]]
[[Fil:Høyere utdanning minoriteter i Norge 2004 - 2018.png|border|right|miniatyr|Høyere utdanning blant norsksomaliere og andre minoriteter i årene 2004–2018 (SSB, 2018)<ref name="ReferenceA"/>]]

Somaliere er en ung gruppe i Norge, et bilde som tydeliggjøres ved norskfødte, blant hvem hele 92&nbsp;% befinner seg i aldersgruppen 0–19 år per januar 2019.<ref>SSB-rapporten 2019/21 «Norskfødte med innvandrerforeldre – hvordan går det med dem?» (<nowiki>https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/391638?_ts=16bb80598d8</nowiki>).

På side 14 vil man kunne se at tabell 2.1 som viser at en større andel ((5819 + 6144 + 1067)/14160 = 92%) norskfødte med innvandrerforeldre fra Somalia er i aldersgruppen 0-19 år per januar 2019, og er derfor for unge til å ha fullført høyere utdanning (i noen særlig grad).</ref> Den største delen befinner seg dermed på grunnskole, ungdomsskole og videregående nivå fremfor høyere utdanning.<ref name="ssb.no"/> For eksempel, er personer i alderen 0–5 år rundt 6,5&nbsp;% i den øvrige befolkningen, men utgjør 41&nbsp;% blant norsksomaliere, noe som gjør at de aller fleste er for unge til å ha fullført en høyere utdanning i noen særlig grad.<ref>https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/409202?_ts=16f9da9edc8 se side 13</ref><ref>https://www.ssb.no/innvbef</ref>

=== Videregående skole ===
På rundt 14 år gikk norsk-somaliere fra å være den fjerde største innvandrergruppen med utdanningsnivå på videregående skole til å bli den største i 2018. Samtidig som utviklingen er positiv, har gruppen fortsatt utfordringer med trangboddhet og læringshjelp hjemme. Det er bred enighet blant samfunnsforskere om at foreldres utdanningsnivå og mengden hjelp som elever får hjemme har en signifikant effekt på læring og prestasjon i skolesammenheng.<ref>{{kilde www|url=https://forskning.no/barn-og-ungdom-innvandring-norges-forskningsrad/sa-skoleflinke-er-ungdom-med-innvandrerbakgrunn/369103|tittel=Så skoleflinke er ungdom med innvandrerbakgrunn|besøksdato=2020-03-28|dato=2017-01-25|forlag=Forskning.no}}</ref> Mangelfull skoleoppfølging hjemmefra har også vist seg å ha den motsatte effekten på og legger et dårlig grunnlag for fullføring av videregående opplæring og videre studier.<ref>{{kilde avis|url=https://www.aftenposten.no/osloby/i/5BQl1/skal-hjelpe-innvandrerbarn-frem-paa-skolen|tittel=Skal hjelpe innvandrerbarn frem på skolen|dato=2011-10-20|besøksdato=2020-03-28}}</ref>

=== Høyere utdanning ===
Også når det gjelder høyere utdanning, vokste norsksomaliere som gruppe, men majoriteten var fortsatt for ung til å ha nådd noen utdanning utover videregående skole. I årene 2004–2018 fant det sted en vekst på 264&nbsp;% i fullføring av høyere utdanningsnivå.<ref>https://www.ssb.no/statbank/table/09623/tableViewLayout1/?loadedQueryId=10032574&timeType=top&timeValue=15  SSB statistikkbank.</ref> Gruppen gikk dermed fra sjette- til fjerdeplass i samme periode. Blant førstegenerasjons norsksomaliere var rundt 10,5&nbsp;% i gang med høyere utdanning i 2017, men andelen for norskfødte var på nærmere en tredjedel (31&nbsp;%).<ref>https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/391638?_ts=16bb80598d8 s. 108–110</ref> På en generasjon har norsksomaliere dermed tatt igjen et betydelig rom av gapet mot andre innvandrergrupper og befolkningen generelt. Blant norskfødte med innvandrerforeldre i aldersgruppen 19–24 år, er 40,6&nbsp;% i høyere utdanning, som er 5,5 prosentpoeng høyere enn for den øvrige befolkningen.<ref>https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/391638?_ts=16bb80598d8  s 105 - 107</ref>