Redigerer
Solgud
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Hinduisme == === Surya === [[Fil:WLANL - 23dingenvoormusea - Suryabeeldje.jpg|thumb|[[Surya]].]] [[Aditya]]ene er de viktigste guddommene i den klassiske, [[Vedaene|vediske]] [[hinduisme]]n som tilhørte gruppen av solguder. I vedaene er det tallrike hymner som er dedikert til [[Mithra]], [[Varuna]], [[Savitr]] og videre. Selv [[Gayatri Mantra]], som er sett på som en av de helligste av de vediske hymnene er dedikert til [[Savitr]], en av de fremste adityaene. Disse er en gruppe solguddommer som fra [[brahmana]]-perioden var tolv i tallet. Ritualet [[sandhyavandanam]], utført av hinduer, er et omstendelig og innviklet sett av hånd- og kroppsbevegelser som er utført for å hilse og akte solen. Solguden i hinduismen er gammel og aktet guddom. I senere hinduisme mistet alle de vediske adityaene sin identitet og smeltet sammen i en [[metamorfose]] til en sammensatt guddom, [[Surya]], solen. Attributtene til alle de andre adityaene ble slått sammen til de hos Surya og navnene til alle de andre adityaene ble synonyme med eller epiteter til Surya. Det gamle [[epos]] på [[sanskrit]], [[Ramayana]], framstiller [[Rama]] som en etterkommer av Surya, og tilhørte således til Suryavansha, eller solens ætt. Mahabharata, et annet betydningsfullt epos på sanskrit, beskrev [[Karna]], en av sine krigerhelter, som sønn av Kunti og Surya. Solguden skal etter sigende ha giftet seg med gudinnen Ranaadeh, også kjent som [[Sanjnya]]. Hun er beskrevet i en [[Dualisme|dualistisk]] form, både som sollyset og som skyggen personifisert. Gudinnen er særlig aktet i de indiske områdene [[Gujarat]] og [[Rajasthan]]. Solguden reiser over himmelen i vogn trukket av syv hester (som de syv dagene i uken). Suryas vognkjøreren er Aruna som også er personifisert som det røde som følger sollyset i soloppgang og solnedgang.<ref name="Jansen 65">Jansen, Eva Rudy (1993): ''The Book of Hindu Imagery: Gods, Manifestations and Their Meaning'', Binkey Kok Publications, s. 65.</ref> I byen [[Konark]] i den indiske delstaten [[Orissa]] er et tempel dedikert til Surya. Dette tempelet har blitt erklært som en del av [[Verdensarv]]en av [[UNESCO]]. Surya er den meste prominente av navagrahaene, eller de ni himmelobjektene til hinduene, og navagrahaer kan bli funnet i bortimot alle hindutempler. Det er andre templer som er dedikert til Surya; et i Arasavilli i distriktet Srikakulam i AndhraPradesh, et i Gujarat og et annet i Rajasthan. Tempelet i [[Arasavilli]] ble konstruert på en slik måte at på dagen til Radhasaptami faller solens stråler direkte på føttene til Sri Suryanarayana Swami, tempelets guddom. [[Chhath]] er en festival med retter i oldtiden som er dedikert til hinduenes solgud Surya. Denne festen blir også feiret i de nordøstlige regionene av India. Hymner blir sunget til solen kan bli funnet [[vedaene]], de eldste hellige tekstene i hinduismen. Dyrkelsen av solen, slik den har blitt praktisert i ulike regioner av India, er beskrevet i [[Rigveda]]. Av de gurjarere, en [[kshatriya]]- eller krigerkaste i India, som var knyttet til Suryavansha, var soldyrkere. De er beskrevet som hengivne til solgudens føtter. Deres emblem er av solen og tilsvarende på deres segl.<ref>Lālatā Prasāda Pāṇḍeya (1971): ''Sun-worship in ancient India''. Motilal Banarasidass. s. 245.</ref> === Oldtidens Egypt === [[Fil:La salle dAkhenaton (1356-1340 av J.C.) (Musée du Caire) (2076972086).jpg|thumb|Farao [[Akhnaton]] og hans familie dyrker Aton, nummer to fra venstre et forøvrig [[Meritaten]] som var Akhnatons datter.]] [[File:Egypt.IsisHorus.01.png|upright|thumb|left|[[Isis]], som bærer soldisken og hornene, ammer lille [[Horus]].]] Soldyrkelse var usedvanlig rådende i oldtidens egyptiske religiøse forestillinger. De tidligste guddommer assosiert med solen var [[Wadjet]], [[Sekhmet]], [[Hathor]], [[Nut]], [[Bast]], [[Bat (guddom)|Bat]], og [[Menhit]]. Først Hathor, og deretter [[Isis]], fødte og ammet [[Horus]] og [[Ra (gud)|Ra]]. [[Hathor]] den hornete er kun en av de tolv døtre til Ra, begavet med glede og er amme til Horus. Solens bevegelse over himmelen representerte en kamp mellom faraos sjel og Osiris' guddommelige inkarnasjon. Ras reiser over himmelen i sin solbåt, ved daggry drev han vekk mørkets [[demon]] [[Apep]]. Tilknytningen til solen for flere lokale guder (Hnum-Re, Min-Re, Amon-Re) nådde sitt høydepunkt i løpet av [[5. egyptiske dynasti|det femte dynasti]]. Ritualene for guden [[Amun]], som ble identifisert med solguden Ra, ble ofte utført [[pylon]] på toppen av tempelet. Pylonet eller opphenget speilet [[hieroglyf]]en for «horisont» eller ''[[akhet]]'', som var avbildning av to fjell «hvor imellom solen steg og dalte»,<ref>Wilkinson, op. cit., s.195</ref> assosiert med gjenskapelse og gjenfødelse. På det første opphenget til tempelet til Isis og [[Philae]] er farao vist mens han dreper sine fiender i nærvær av Isis, Horus og Hathor. På det [[18. egyptiske dynasti|attende dynasti]] endret farao [[Akhnaton]] den [[Polyteisme|polyteistiske]] religionen i Egypt til en [[Monoteisme|monoteistisk]]; [[atonisme]]n (de religiøse endringene under Akhenaten) hadde en [[soldisk]] som [[symbol]] og er det første nedtegnede statsmonoteisme. Alle andre guddommer ble erstattet av [[Aton]], inkludert Amun-Ra, den regjerende solgud i Akhenatens eget område. I motsetning til andre guddommer hadde Aton ikke tallrike former. Hans eneste bilde var en disk, symbolet på solen. Atonismens tid ble dog kort. Kort tid etter Akhnatons død ble dyrkelsen av de tradisjonelle guddommene etablert på nytt av de religiøse lederne. === Kinesisk mytologi === I [[kinesisk mytologi]] ([[kosmologi]]) var det opprinnelig ti soler på himmelen som alle var brødre. På et tidspunkt, på kommando av [[Jadekeiseren]], ble de slått sammen til en eneste sol. Før den tid var de alle svært unge og var svært skøyeraktige. En gang besluttet de å dra opp i himmelen for å leke, men da ble verden for varm til at noe kunne vokse og spire. En helt ved navn [[Hou Yi]] skjønt ned ni av brødrene med buen sin for å redde folket på jorden. Denne helten er fortsatt aktet og æret den dag i dag. I en annen myte oppsto det [[solformørkelse]] på grunn av en magisk himmelhund som beit av en bit av solen. Denne hendelsen som stadig ble referert til skal ha skjedd en gang rundt 2 160 f.Kr. Det var en tradisjon i [[Kina]] å lage mengder av støy i løpet av solformørkelse for å skremme himmelhunden vekk. Solguddommen i kinesisk mytologi er Ri Gong Tai Yang Xing Jun (Tai Yang Gong / ''Bestefar Sol'') eller ''Stjerneherre av Solpalasset, Herre av Solen''. I en del mytologier er Tai Yang Xing Jun antatt å være Hou Yi. Tai Yang Xing Jun er vanligvis framstilt billedmessig som ''Stjerneherre av Månepalasset, Herre av Månen'', Yue Gong Tai Yin Xing Jun (Tai Yin Niang Niang / Fru Tai Yin). === Buddhisme === I [[buddhistisk mytologi|buddhistisk]] [[kosmologi]] er solens [[bodhisattva]] kjent som Ri Gong Ri Guang Pu Sa (Den skinnende sol-bodhisattva av solpalasset) / Ri Gong Ri Guang Tian Zi (''Den skinnende solprinsen av solpalasset'') / Ri Gong Ri Guang Zun Tian Pu Sa (''Den store aktete skinnende solprinsen av solpalasset'' / en av 20 eller 24 voktende ''devaer'' (guddommer). På [[sanskrit]] er Han kjent som [[Suryaprabha]]. Han er vanligvis avbildet med Yue Gong Yue Guang Pu Sa (''Den skinnende måne-bodhisattva av månepalasset'') / Yue Gong Yue Guang Tian Zi (''Den skinnende måneprinsen av månepalasset'') / Yue Gong Yue Guang Zun Tian Pu Sa (''Den store aktede skinnende måneprinsen av månepalasset'' / en av 20 eller 24 voktende devaer) eller kjent som [[Candraprabha]] på sanskrit. Sammen med Yao Shi Fo / Bhaisajyaguru Buddha (legekunstens Buddha), skapte disse to bodhisattvaer Dong Fang San Sheng eller ''Østens Tre Hellige Salvier''. === Afrika === Den afrikanske stammen [[Munshi]] i vestlige [[Afrika]] betraktet solen som en sønn av det høyeste vesen Awondo, og månen er Awondos datter. [[Baritse]]stammen i Zambia hadde den forestilling at solen var blitt befolket av himmelguden Nyambi og månen var hans hustru. Selv der hvor solguden er likestilt med det høyeste vesen har hen i en del afrikanske mytologier ingen spesielle funksjoner eller privilegier sammenlignet med andre guddommer. === Aztekisk mytologi === [[Fil:Tonatiuh.jpg|thumb|Tonatiuh slik solguden er avbildet i ''Codex Telleriano-Remensis''.]] I [[aztekisk mytologi]] var [[Tonatiuh]] ([[nahuatl]]språket ''Ollin Tonatiuh'' i betydningen «Solens bevegelse») solguden. Aztekere betraktet ham som leder av ''Tollan'', himmelen. Han var kjent som den femte solen ettersom aztekere trodde at han var solen som tok over når den fjerde solen var forvist fra himmelen. I henhold til aztekisk kosmologi var hver sol en gud med sin egen kosmiske periode. I henhold til aztekere var de fortsatt i Tonatiuhs periode. I henhold til den aztekiske [[skapelsesmyte]] krevde guden menneskeoffer som tributt og uten denne ville guden nekte å bevege seg over himmelen. Det er sagt at 20 000 mennesker ble ofret hvert år til Tonatiuh og andre guder, skjønt dette voldsomme antallet er antatt å ha blitt overdrevet av enten aztekere, som ønsket å inngi frykt hos sine fiender, eller av kristne spanjoler, som ønsket å demonisere [[Hedendom|hedenske]] innfødte. Aztekere var fascinert av himmelen og observerte den omsorgsfylt, og de hadde en [[solkalender]] som var kun mindre nøyaktig enn den som [[Mayaer|mayaene]] hadde utviklet.<ref>[http://www.ece.udel.edu/~mills/maya.html The Classic Maya Calendar and Day Numbering System]</ref> Mange av dagens gjenværende aztekiske monumenter har strukturer som er regulert i forhold til solen. I aztekeres kalender er Tonatiuh herre i 13 dager fra 1. ''død'' til 13. ''flint''. De foregående 13 dagene ble hersket over av [[Chalchiuhtlicue]], og de påfølgende 13 dagene av [[Tlaloc]].<ref>[http://www.azteccalendar.com/azteccalendar.html Introduction to the Aztec Calendar]</ref> === Indonesisk mytologi === Den samme vekslingsprosess er også observert i [[Indonesia]]. Solgudene har en sterkere tilstedeværelse i Indonesias religiøse liv og myter. I en del tilfeller er solen æret som en «far» eller «grunnlegger» av stammen. Dette kan være gjeldende for hele stammen eller kun for den kongelige familie. Denne praksis er mer vanlig i [[Australia]] blant [[Aboriginer|urbefolkningen]] og på øya [[Timor]] hvor stammeledere er sett på som direkte etterkommere av solguden.<ref>[http://www.st.rim.or.jp/~cycle/MYbaseE.HTML Indonesian Myth]</ref> En del innvielsesriter omfatter en andre [[reinkarnasjon]] av ritens subjekt som en «sønn av solen» via en symbolsk død og gjenfødelse i form av en sol. Disse ritualene gir en hentydning om at solen kan ha en betydningsfull rolle i sfæren rundt forestillingene om død og gravleggelse. Ved å studere solens reise over himmelen kan i en del samfunn har gitt opphavet til en tanke om solens guddom stiger ned til [[underverden]] uten å dø og er deretter i stand til å komme tilbake etterpå. Dette er grunnene for at solen er blitt assosiert med funksjoner som ledsager for stammens døde på vegen til dødsriket eller underverden, og eventuelt deres tilbakevending. Solen er en megler mellom de ulike planene av de levende og de døde.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon