Redigerer Sogneprest (avsnitt)

== Sogneprest etter Kirkeloven av 1997 ==
Med Kirkeloven av [[1997]]<ref>http://www.lovdata.no/all/nl-19960607-031.html Kirkeloven av 1997</ref> ble det etablert to administrasjonslinjer i Den norske kirke – [[bispedømme]]linjen, som omfatter prestetjenesten, og [[fellesrådslinjen|kirkelig fellesråd]], med arbeidsgiveransvar for alle øvrige ansatte på lokalt nivå. Sognet danner etter dette grunnenheten i Den norske kirke og alle sogn skal ha en sogneprest. Forskjellen på hovedsogn og annekssogn ble tatt bort, og dermed også forskjellen på sogneprester og residerende kapellaner. I ett og samme [[prestegjeld]] kan det således være flere sogneprester, men da gjerne slik at én sogneprest har ledende ansvar. I tillegg kommer i folkerike sogn egne kapellaner. En lokal sammenslutning av sogn utgjør et [[prestegjeld]], men betegnelsen prestegjeld er offisielt gått ut av bruk, selv om de i praksis lever videre som naturlige geografiske tjenestedistrikter. Neste administrative nivå er [[prosti]]et, som ledes av [[prost]]en. En sammenslutning av prostier utgjør et [[bispedømme]], ledet av [[biskop]]en. Sognepresten er etter Kirkeloven av 1997 ikke lenger embetsmann, men tilsettes av [[bispedømmeråd]]et. Etter grunnlovsendringen av 21. mai 2012 blir alle prester, inkludert proster og biskoper, utnevnt av kirkens egne organer. Sognepresten mistet etter Kirkeloven av 1997 også sitt administrative ansvar for sognet, som ble overført til en daglig leder, ofte kalt [[kirkeverge]].

De kirkelige fellesråd danner en parallell struktur til bispedømmelinjen. Fellesrådet er en sammenslutning av sognene innenfor en kommune. Medlemmene utgjøres av representanter for menighetsrådene i de enkelte sogn. Fellesrådets daglige leder er [[kirkeverge]]n, mens hvert enkelt sogn har en daglig administrativ leder. I større kommuner kan det inntre et mellomnivå, der flere sogn danner et tjenestedistrikt som ledes av en [[menighetsforvalter]]. Dette er tilfelle i [[Oslo]], som er inndelt 5 prostier. Prostiene igjen er delt inn i tjenestedistrikter, og disse igjen i sogn.

Den nye lovgivningen gjør at nesten enhver prestekandidat fra Universitetets praktikum kan bli (såkalt) "sogneprest". Tittelen har etter endringen av kirkeloven i 1997 dermed ikke lenger den akademiske og administrative betydningen den hadde tidligere. Mange av nåtidens "sogneprester" opererer i tidligere "kapellanier", og ville forut for endringen av kirkeloven hatt tittel av [[kapellan]], [[kallskapellan]] eller [[residerende kapellan]].