Redigerer Sognefjorden (avsnitt)

== Geografi ==
Store deler av fjorden er omgitt av bratte fjell. Kvamsøy ved Balestrand er en liten øy skilt fra fastlandet med kort, grunt sund. Utenfor Balestrand er det små fjordarmer og ved [[Veganes]] ([[Dragsviki|Dragsvik ferjekai]]) er det en betydelig forgrening med [[Fjærlandsfjorden]].<ref name="Bergum" />

=== Kommuner ===
Kommuner med strandlinje til fjorden, regnet fra vest mot øst:<ref name="Bergum" />
* [[Solund]]
* [[Hyllestad]] (nordside)
* [[Gulen]] (sørside)
* [[Høyanger]] (på begge sider av hovedfjorden)
* [[Vik]] (sørside)
* [[Sogndal]] (nordside)
* [[Aurland]] (sørside, omkring Aurlandsfjorden)
* [[Lærdal]] (sørside)
* [[Luster]] (nordside, omkringe Lustrafjorden)
* [[Årdal]] (omkring Årdalsfjorden)

=== Dybder ===
Sognefjorden har bare en terskel som er ved munningen og terskelen er omkring 165 meter dyp. Området utenfor terskelen kalles [[Sognesjøen]] som er skjermet av øyer mot nord og sør; det er ingen terskel utenfor Sognesjøen som har fri sirkulasjon mot storhavet.<ref name="Svendsen" />

Fra de indre delene ved Årdal eller Skjolden blir fjorden gradvis dypere utover (vestover). Mellom [[Ferjesambandet Mannheller–Fodnes|Fodnes-Mannheller]] og [[Ferjesambandet Rysjedalsvika–Rutledal–Krakhella|Rutledal-Rysjedalsvika]] er bunnen minst 800 meter.<ref name="Bergum" /> Den dypeste delen er omtrent ved Åkrestrand og Vadheim. Den ytre delen av fjorden (ved [[Losna (øy)|Losna]] og [[Sula (Solund)|Sula]]) har en markert terskel med dybder på 100 til 200 meter, der stiger fjordbunnen brått fra 1200 meters dyp til omkring 100 meter over en strekning på 5&nbsp;km ved Rutledal. I Sognesjøen er det flere små trau (med dyp ned til 400-500 meter) med terskler mellom. På tvers av fjorden er det bunnen til dels helt flat med mindre enn 1 meter variasjon i dybde på 2&nbsp;km tverrsnitt. Bunnen er dekket av fint materiale (leir) som ved Vangsnes er opp til 300 meter tykt.<ref name="fylkesbok" /><ref name="Geografisk" /><ref name="Bergum" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Sognefjorden|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Sognefjorden|besøksdato=2018-05-19|etternavn=Askheim|fornavn=Svein|dato=2017-07-11|språk=no}}</ref> Seismikk viser at det største djupet til grunnfjellet er om lag 1600 m, men løsmasser med 200–400 m tykkelse gjør at fjordbunnen likevel er flat. Seismiske undersøkelser ved [[Vangsnes]] har påvist 300 meter tykt lag leire på bunnen.<ref name="fylkesbok" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Seismic refraction crustal study along the Sognefjord, south-west 
Norway, employing ocean-bottom seismometers|publikasjon=Geophysical Journal International.|url=https://academic.oup.com/gji|forfattere=Takaya Iwasaki, Markvard A. Sellevoll, Toshihiko Kanazawa,  Tor Veggeland and Hideki Shimamura|bind=1994|hefte=119|sider=791-808}}</ref> 

Mellom 50 og 180&nbsp;km fra munningen er fjordbunnen relativt flat. Nesten alle sidefjorden danner [[hengedal|hengende daler]] til hovedfjorden. For eksempel er [[Fjærlandsfjorden]]s munning vel 400 meter dyp mens hovedfjorden er nær 1200 meter dyp like utenfor munning. Vadheimfjordens munning er 400 meter dyp, her er det største dypet på over 1300 m. Ikjefjordens munning er bare 50 meter dyp like ved der hovedfjorden er på sitt dypeste.<ref>Nesje, A., & Whillans, I. M. (1994). Erosion of Sognefjord, Norway. ''Geomorphology'', 9(1), 33-45.</ref> I store deler av fjorden er det «brådypt» ved at de bratte fjellsidene fortsetter like bratt under vann.<ref name="los" />

{| class="wikitable"
|+Dybder langs Lusterfjorden og ut hovedfjorden (ifølge Helland)<ref name="Helland" />
|-
! Avstand fra Skjolden (km) !! Dybde i meter
|-
| 1 || 81
|-
| 5 || 137
|-
| 19 || 369
|-
| 28 || 444
|-
| 36 || 655
|-
| 57 || 930
|-
| 82 || 1011
|-
| 123 || 1231
|-
| 136 || 1244
|-
| 160 || 1244
|-
| 168 || 847
|-
| 175 || 1186
|-
|181 || 678
|-
|207 || 497
|-
| 218<sup>a</sup> || 158
|}
<small><sup>a</sup>I havet utenfor munningen.</small>

=== Fjordarmer ===
I motsetning til en del andre fjorder har ikke hver enkelt del av Sognefjorden egne navn. Kun den ytterste delen har egennavn - [[Sognesjøen]]. Fjordarmer er det derimot mange av. Fra vest mot øst er disse:
[[Fil:Satellite image of Norway in February 2003 crop2.jpg|thumb|Satellittfoto fra februar viser Sognefjorden med fjordarmene som brer seg ut fra vest mot øst.]]
[[Fil:Sjøkart over kysten fra Karmøy til Geirangerfjorden fra 1610 (Sognefjorden).png|thumb|Utsnitt av kart fra 1610 viser Sognefjorden, Sunnfjord og noen innsjøer. {{byline|Kartverket}}]]
* Innløp
** [[Sognesjøen]]
*** [[Straumsfjorden (Solund)|Straumsfjorden]]
*** [[Bjørnefjorden (Solund)|Bjørnefjorden]]
*** [[Nessefjorden]]
* Sognefjorden
** [[Lifjorden (Hyllestad)|Lifjorden]]
** [[Bøfjorden (Hyllestad)|Bøfjorden]] 
** [[Risnefjorden]] 
** [[Ikjefjorden]] 
** [[Vadheimsfjorden]] 
** [[Fuglsetfjorden]] 
** [[Høyangsfjorden]] 
** [[Lånefjorden]] 
** [[Finnafjorden]] 
** [[Arnafjorden]]
*** [[Indrefjorden (Vik)|Indrefjorden]]
*** [[Framfjorden]]
**Vikbukti 
** [[Esefjorden]] 
** [[Fjærlandsfjorden]]
*** [[Vetlefjorden]]
**** [[Sværefjorden]]
** [[Norafjorden]]
*** [[Sogndalsfjorden]]
**** [[Barsnesfjorden]]
*** [[Eidsfjorden (Sogndal)|Eidsfjorden]]
** [[Aurlandsfjorden]]
*** [[Nærøyfjorden]]
** [[Amlabukt]]
* [[Lærdalsfjorden]]
* [[Årdalsfjorden (Årdal)|Årdalsfjorden]]
* [[Lustrafjorden]]
** [[Gaupnefjorden]]

=== Klima og ferskvann ===
[[File:Sogn og Fjordane Sognefjord 12.JPG|thumb|Fjorden farget av smeltevann fra isbreen.]]
Terrengformasjoner og avstand til havet fører til store variasjoner i klima langs fjorden. Den ytre delen har mildt og fuktig kystklima, mens den innerste delen har innlandsklima med kalde og tørre vintre.<ref name="Svendsen" />

Nedbørsmengden avtar sterkt innover i fjorden. Lærdal ligger i regnskyggen og har svært lite nedbør, mens vestvendte skråninger lenger ute har mye nedbør og der øker ofte nedbøren med høyden. [[Brekke]] og [[Takle]] i Ytre Sogn er blant de stedene i Norge med mest nedbør. Nord for Sognefjorden ligger Jostedalsbreen, Norges største isbre, og deler av smeltevannet har avløp til Sognefjorden. Vindforholdene er sterk påvirket av terrengformasjoner. Om vinteren er den dominerende vindretningen ut fjorden eller ut sidedalene i form av såkalte [[fallvind]]er. Fallvindene kan bli svært sterke og har stor betydning for avkjøling og islegging.<ref name="Skofteland">{{Kilde bok | forfatter = Skofteland, Egil | utgivelsesår = 1970 | tittel = Hydrografiske undersøkelser i indre del av Sognefjorden | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011101908090 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sognogfjordane/trudde-du-det-regna-mykje-i-bergen_-desse-to-knuser-vestlandets-hovudstad-1.12715989|tittel=Trudde du det regna mykje i Bergen? Desse to knuser Vestlandets hovudstad|besøksdato=2019-10-24|dato=2015-12-21|fornavn=Eirik|etternavn=Hildal|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=To av dei mest nedbørsrike stadane i landet, Takle og Brekke i Ytre Sogn, har begge fått over fire meter med nedbør så langt i år. Dei knuser dermed Bergen, som går mot rekord med litt over tre meter.}}</ref> Skråningene og dalene langs de indre deler fjorden har et til dels mildt klima og fruktbar som gjør området egnet til dyrking av blant annet frukt og bær. Liene langs fjorden har til dels stor barskog blant annet i det veiløse området [[Frønningen]].<ref name="los">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Den Norske los | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Norges sjøkartverk | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062908090 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Holmsen, A. | utgivelsesår = 1960 | tittel = Geografi for folkeskolen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010708049 | side = }}</ref>

Fjorden får ferskvann tilført i hovedsak fra elvene og svært lite med nedbør direkte på fjordens vannspeil. I indre del av Sognefjorden tilsvarer den samlede tilførselen av ferskvann i løpet av ett år 33 meter dybde om det ble fordelt på hele fjordens areal. Om våren og til dels om høsten er de øverste 2-3 meter av fjorden [[brakkvann]] særlig i sidefjordene. Saltinnholdet i overflaten er minst sommer og høst. I juni 1954 ble det for eksempel målt 5 ‰ salt i Lustrafjordens øverste meter, mens det på store dyp var 34,5 ‰. Regulering av vassdragene til kraftproduksjon har ført til at en større del av ferskvann strømmer til fjorden i vinterhalvåret.<ref name="Skofteland" /> Mest omfattende regulering er det i Aurland, Lærdal, Årdal og Jostedal. Reguleringer påvirker temperatur i overflatelag og islegging. I den indre delen av fjorden har elvene preg av tilførsel fra høyfjell og isbreer.<ref name="Sintef" />

Vassdragene [[Lærdalselva|Lærdalselvi]], [[Aurlandselvi]], [[Flåmselvi]], [[Mørkrisdalselvi|Mørkridselvi]], [[Henjaelvi]], [[Grindselvi]], [[Hamreelvi]], [[Njøsaelvi]], [[Kvinnafossen]], [[Sogndalselvi]] og [[Jostedøla]] munner ut i Sognefjorden og har normalt vårflom i juni.<ref name=":0" /> Størst nedbørsfelt har Lærdalselva, dernest Jostedøla og Aurlandselva, og disse tre har omtrent like stor vannføring (omkring 40 m<sup>3</sup>/sekund).<ref name="Sintef" /> [[Årdalsvatnet]] drenerer til Sognefjorden gjennom den korte Åreidselva eller Hæreidselvi gjennom [[Årdalstangen]]. Eidsvatnet i Luster drenerer til Sognefjorden like ved Mørkridselvi i [[Skjolden]]. Regulering av vassdragene til [[vannkraft]] har gitt mer jevn tilførsel av ferskvann over året. Uten regulering ville 92 % av ferskvannet ha blitt tilført i sommerhalvåret fra mai til oktober. Flere av de store elvene munner ut i fjordarmene.<ref name="Svendsen" />

=== Geologi ===
Berggrunnen langs den ytre og midtre delen av fjorden består for det meste av prekambrisk gneiss med orientering øst-vest og nordøst-sørvest. Øyene i Solund består for det meste av [[Devon (geologi)|devon]] [[sandstein]] og [[Konglomerat (geologi)|konglomerater]], mens den indre (østlige delen) består for det meste av [[Den kaledonske fjellkjede|kaledonsk]] [[gabbro]], [[anortositt]], [[granitt]] og [[fyllitt]].<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Erosion of Sognefjord, Norway|publikasjon=Geomorphology|doi=10.1016/0169-555X(94)90029-9|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/0169555X94900299|dato=1994|fornavn=Atle|etternavn=Nesje|etternavn2=Whillans|fornavn2=Ian M.|serie=|språk=en|bind=9|hefte=1|sider=33–45|issn=0169-555X|besøksdato=2023-06-27}}</ref>

[[Jostedøla]]s materialtransport (i form av slam) innebærer en sedimentasjon i [[Gaupnefjorden]] på 10 til 20&nbsp;cm/år nær elveosen, og 1&nbsp;cm/år 2&nbsp;km fra elveosen. Elven transporterer 50&nbsp;000 til 100&nbsp;000 tonn slam årlig.<ref name="Relling">Relling, Ole: ''Gaupnefjorden i Sogn''. Rapport. Universitetet i Oslo, 1979.</ref>  Slamkonsentrasjonen fra Jostedøla er på det meste 1 g/liter.<ref name="nve">NVE. ''Vannet vårt''. 2010.</ref> Det er særlig ved Gaupne at smeltevannet fra breene merkes på vannfargen.<ref name="fylkesbok" />

=== Islegging ===
Ifølge Helland var det vanlig at isen la seg på flere av fjordarmene hver vinter, blant annet på Aurlandsfjorden, Nærøyfjorden og Årdalsfjorden. Vinteren 1888–1889 var Lusterfjorden islagt seks måneder i strekk. I de dypeste delene av Sognefjorden er det året rundt en temperatur på omkring 6,5&nbsp;°C ifølge Helland.<ref name="Helland" /> Ytre deler blir nesten aldri islagt, heller ikke sidefjordene. Den indre delene kan være islagt flere uker i strekk. Blant annet fryser indre deler av Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden lett til. Lærdalsfjorden er som regel isfri bortsett den aller innerste delen, mens det har forekommet at Årdalsfjorden har vært islagt ut til Ofredal og vært til hinder for skipstrafikken. Lustrafjorden har historiske ofte vært islagt helt ut til Urnes. Barsnesfjorden har ofte vært islagt.<ref name="los" /> I Nærøyfjorden forekom (blant annet på 1920-tallet og i 1962) at rutebåten ikke klarte å gå inn fjorden på grunn av is og måtte ekspedere ved iskanten.<ref name="Førsund">Finn Borgen Førsund: ''Dampen og kaia. Stoppestader for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane 1858–1998.'' Førde: Selja forlag, 1998.</ref>

=== Strømmer ===
I Sognefjorden er inngående strøm lite merkbar og merkes mest ved sterk vestlig vind. Utgående strøm dominerer og er særlig sterk vår og sommer.<ref name="Skofteland" /> Ved kraftig tidevann kan tidvannsstrømmen komme opp i over 1&nbsp;m/s (2 [[knop]]) rundt pynter og nes.<ref name="los" /> Sognefjorden er dekket av et lag eller strøm [[brakkvann]] på opp til 10 meter (varierende med årstidene og tilførsel fra elvene). Under brakkvannet går en strøm eller mellomsjikt på 150 meters dybde inn og ut av fjorden og under denne ligger hovedbassenget som har noe forbindelse med storhavet utenfor terskelen. Disse tre strømmene bidrar sammen til at vannet i fjorden i gjennomsnitt skiftes ut i løpet av 8-10 år slik at fjorden har liv helt ned til bunnen. Brakkvannslaget har mindre tetthet og blander seg derfor ikke lett med de dypere lagene. Brakkvannet som strømmer ut fjorden blander seg sakte med laget under slik at saltinnholdet øker samtidig som brakkvannslaget øker opp til 10 ganger mengden tilført ferskvann. Brakkvannet som strømmer mot munningen må erstattes og setter opp en inngående strøm i et litt dypere sjikt.<ref name="Svendsen" /><ref name="Bergum" />