Redigerer Snøugle (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:A Snowy Owl in Flight David Hemmings.jpg|miniatyr|venstre|Snøugle (hunn) i flukt]]
Snøugla er en av de største uglene. Fullvoksne fugler måler omkring {{nowrap|55–70 cm}} og veier typisk {{nowrap|700–2 950 g}}, avhengig av kjønn. Hunnene ({{nowrap|60–70 cm}}, {{nowrap|780–2 950 g}}) blir større enn hannene ({{nowrap|55–64 cm}}, {{nowrap|700–2 500 g}}).<ref name="Holt ''et al.'' (2016)"/>

Hannen har nærmest helt hvit [[fjærdrakt]] med sparsomme svarte flekker på hode og ryggsiden. Befjæringen dekker også [[tars]]en, føtter og tær. Hunnens fjærdrakt er hvit med betydelig mer mønstring enn hannens. Flekkmønsteret er mer mørkebrunt. Hun er helt hvit bare øverst på brystet, i nakken, og i fjeset. Flekkene er avlange, ligger horisontalt og gir drakten et spraglete utseende som gir fuglen god kamuflasje når den ligger blant framskutte steiner på bakken.<ref name="Holt ''et al.'' (2020)"/>

Ungfuglene har kraftigere flekker enn de voksne fuglene, og kan være nesten helt brune. Når de klekkes er ungene dekket av hvit dun, som blir gråere etter noen dager.<ref name="Holt ''et al.'' (2020)"/>

Klørne er krumme, 25&ndash;35&nbsp;mm lange, og er nesten skjult av fjær. Nebbet er smalt og krumt, og omtrent dekket av fjær. Fargen på nebbet er svart.  

Fjærene ytterst i vingen har en ujevn ytterkant. Oversiden av vingene har en hårlignende mikrostruktur. Den reduserer støyen fra luften når luften passerer over vingen. Dette gjør at snøugla kan fly svært stille, for menneskeøret praktisk talt lydløst.

Øynene er store og gule. Det ytre øret er lite utviklet og vanligvis dekket av fjær, men som alle ugler har den svært god hørsel og kan lokalisere byttedyr som er skjult av snø eller vegetasjon kun ved hjelp av den.

Snøugla er stort sett stille, men har en revirsang  som kan beskrives som er et kort, dumpt og litt stønnende «hooh», og som blir gjentatt med noen sekunders mellomrom. Revirsangen kan høres opp til 10 km unna. Snøugla har også en varsellyd. Hannens varsellyd er et bjeffende «kræk-kræk-kræk», hunnens er grovere og høyere i tonen. Et gjennomtrengende og fløytende skrik «siiuue» brukes av både hunnen og de tiggende ungene.

Den eldste viltlevende snøugla som er registrert ble cirka 10&nbsp;år gammel, den eldste i fangenskap ble 28&nbsp;år.