Redigerer Snøskred (avsnitt)

=== Terreng ===
*Hvor bratt en skråning er &ndash; skråninger under 30 grader og over 60 grader har vanligvis liten fare for snøskred på grunn av [[friksjonsvinkel]]en til snø. En svakhet i snølaget kan forplante seg fra et slakt område til et brattere område, slik at skred kan oppstå også hvis en skiløper befinner seg på lavere vinkler enn 30 grader, hvis terrenget i nærheten er bratt nok. I bratte skråninger vil det ikke samle seg opp nok snø, og i slakke skråninger er det liten sannsynlighet for at snøen skal begynne å rase. De fleste snøskredene oppstår i skråninger med en vinkel mellom 35 og 45, og størst fare er det i skråninger på 38 grader. Dette er skråninger som er mest populære innen [[skisport]].
*Retning &ndash; de tre vikitigste variablene som avgjør hvordan snølagene er [[temperatur]], [[nedbør]] og [[vind]]. På mildere bredder på den [[nordlige halvkule]] skjer de fleste ulykkene i skyggelagte skråninger mot nord og nordøst. Skråninger som ligger i le for vinden akkumulerer mer snø og fører til områder med lokalt dyp snø og snøflak.
*Profil &ndash; [[Konveks]]e skråninger (som bøyer utover) er statistisk sett farligere enn [[konkav]]e skråninger. Årsaken til dette er menneskelig påvirkning og strekkfastheten til snølagene kontra [[trykkfasthet]]en.
*Overflate &ndash; Store snøskred er vanligere på glatte underlag som gress eller flat stein. Vegetasjon er viktig for å holde på et snølag, men av og til kan den skape svakere områder i snølaget.