Redigerer Smörgåstårta (avsnitt)

== Smörgåstårtans forgjengere fram til 1940 ==

Før Jochums ''Jönköpingstårta'' fra 1947 og ''Stora kokbokens'' sandwichtårta i 1940 fantes det ulike varianter av smørbrød som alle i noen grad kan sees som ulike forstadium. Smörgåstårtan er derfor ikke en direkte oppfunnet rett, men den har sine røtter i andre smørbrødvarianter. Den beskriver i stedet en evolusjonslignede utvikling og er en sammensmelting av fire forskjellige smørbrødretter som var vanlige på 1920-1930-tallet: ''Randig sandwich'', landgang, fine forrettssmørbrød samt ''sandwichtårtan''.

=== ''Randig sandwich'' ===

På begynnelsen av 1900-tallet fantes det et forretts- eller buffésmørbrød som ble lagd av ulike brødtyper med fyll mellom. Den ble kalt for ''randig sandwich'' og ble lagd av lyse og mørke avlange brødskiver som ble smurt med farget smør eller smør smakssatt med laks eller ansjos, deretter ble skivene lagt på hverandre under press i en avlang brødform. Retten kunne også fylles med tynne skiver av kokt tunge. Kokebøker fra 1920-30-tallet gjør et poeng av at de sammenlagte brødskivene med fyll skal skjæres på tvers slik at gjesten ser det stripete mønsteret som oppstår av de forskjelligfargede brødslagene og fyllet.<ref name=":3" /> ''Randig sandwich'' var ikke bestrøket med smør på utsiden og hadde heller ingen garnityr, hverken på sidene eller toppen.

=== Tre sandwicher og fine forretssmørbrød ===

På 1920- og 30-tallet begynte koldtbordet å bli mindre vanlig som middagsforrett i hjemmet, men også i restaurantmåltidene. Etter at spritrestriksjonene ble innført i 1922 opphørte den frie snapsdrikkingen til koldtbordet og ble erstattet av den ferdiglagde sandwichtallerkenen med vanligvis tre pent anrettede små sandwicher. De tre sandwichene foran et måltid kunne inneholde pålegg som skalldyr, kalkun og fine oster.<ref name=":3">Bergström, Adil (1927). ''Johanna Holmqvist Kokfrun,'' side 230 ff. http://libris.kb.se/bib/2553399</ref> Mange hefter gis ut på 1930-tallet av næringsmiddelindustrien og spesielt da smør- og magarinprodusenter, men også produsenter av majones. De fine smørbrødene skulle dekoreres omsorgsfullt og ekstravagant for å gi en festlig innledning på et selskap, og smörgåstårta utmerket seg allerede fra starten med sin estetiske utforming, og er ennå i dag en få svenske matretter der akkurat dekoreringen og garnityren er viktigere enn selve smörgåstårtans innhold.<ref name=":0" /> Förretten med tre fine sandwicher og med snaps og øl til forekommer på svenska middager fram til slutten av 1960-tallet når vindrikkingen slår gjennom og en ny type forretter tas fram.

=== Landgang ===
En større variant av finere forrettssmørbrød er landgangen som dels plukker opp de fint dekorerte små smørbrødene som en rett i seg selv, dels den svenske tradisjonen med å spise flere ulike smørbrødpålegg i ett måltid. SAOBs første belegg for smørbrødbegrepet ''landgång'' er fra 1918. I kokebøker fra 1920-30-tallet angis den som et alternativ til finere selskapslunch og den holdes fram som funksjonell fordi den kan forberedes på forhånd og er en komplett fin matrett. Den dekoreres med en blanding av kjøtt, fisk og skalldyrspålegg, salatblader, oppskårne tomater, agurkskiver m.m. På landgangen kan det, i motsetning til smörgåstårtan, finnes innlagt sild i den ene kortenden. Det er fra den enden som man skal begynne å spise landgangen, noe som kobler den til den rekkefølgen som brukes når man spiser koldtbord. Landgangens dekor skal være ekstravagant og festlig. Den finnes fremdeles i dag og kan serveres til samme anledninger som smörgåstårtan, men står et nivå under i festlighet.

=== ''Sandwichtårta'' ===
I 1940 nevnes ordet ''«tårta»'' for første gang i smørbrødsammenheng og da som en ''sandwichtårta''. Det er nye ''Stora kokboken'' <ref name=":1" /> som lanserer oppskriften, men i motsetning til den ''randiga sandwichen'', det det var de forskjelligfargede brødslagene som skapte mønsteret, fokuserte sandwichtårtan på å ha en omfattende garnityr rundt ''tårtan'' og en vakker dekorering på toppen. Sandwichtårtan ble laget ut fra en ''tekaka'' og i motsetning til den ''randiga sandwichen'', som var avlang rektangulær, så var sandwichtårtan rund. Oppskrifter på denne nye ''tårtan'' forekom siden i ulike varianter i kokebøker på 1940-50-tallet.

Sandwichtårta var fram til 1960-tallet et mer vanlig begrep enn ordet smörgåstårta, spesielt i profesjonell sammenheng. ''Svensk konditori & konfektyrtidning'' skriver i sitt julinummer i 1965 at flere varianter av eksklusivere smørbrød begynner å bli vanlig ved ulike festlige anledninger.<ref name=":2">Svensk konditori & konfektyrtidning (1965, juli). ''Smörgåsar är en artikel att räkna med''. Svensk konditori & konfektyrtidning, juli, 262-264. Arkiv Örebro universitetbibliotek, Restaurang- och hotellhögskolan i Grythyttan</ref> Bladet beskriver videre at sandwichtårtan er som en kombinasjon av rekesmørbrød og landgang, men med mer fokus på luksus og fest og som en av de mest eksklusive produktene innen konditorien. Den dominerte også salgsmessig på denne tiden.<ref name=":2" />

=== ''Pyramidesmörgås'' ===

I 1940 gjengis i en kokebok av Maj Thermænius-Göransson (1908-97) en oppskrift på et porsjonssmørbrød med tre lag brød der hvert lag skal være litt mindre enn foregående slik at en pyramideform oppstår når man setter den sammen.<ref name=":6">Thermænius-Göransson, Maj (1940). ''Vardags-, helgdags-, kalas-mat: receptsamling och praktisk handbok i matlagning för skola och hem''. http://libris.kb.se/bib/1380347</ref> Mellom lagene smører man på smør, sennep, tomatpuré eller bøklingpostei og ''pyramidsmörgåsen'' garneres deretter med tomat, agurk, hardkokt egg og avsluttes med en f.eks. en ansjosfilét. Dette smørbrødet fra 1940 kan sees som et slags mellomtrinn mellom landgangen, sandwichtårtan og Jönköpingstårtan - mellom det enkle porsjonssmørbrødet og den felles ''tårtan''.