Redigerer
Sluppen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[Fil:Sluppen_stasjon_UBT-TO-074236.jpg|thumb|Sluppen-området på slutten av 1800-tallet. I midten ligger Sluppen gård, og til venstre er [[Sluppen bru|Sluppen jernbanebru]] på [[Trondhjem–Størenbanen]].]] Sluppen gård (gnr. 73/1) i [[Strinda]] kommune ble første gang nevnt i 1626, og tilhørte i 1661 Maren Hermand. I 1683 var Nils Pedersen, kapellan i [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]], eier av gården, og den tilhørte deretter kjøpmann Thomas Hammond, som benyttet den som avlsgård. Hans sønn, Alexander Hammond, var eier av Sluppen fra 1744. Hammonds svigersønn, rådmann Andreas Christian Friedlieb, overtok gården i 1757, og i 1772 hans sønn, justisråd Alexander Hammond Friedlieb. Hans enke, Anna Cathrine Tønder, overtok etter ham, og i 1797 utvidet hun Sluppen ved å kjøpe et bruk fra [[Sunnland|Sundland]]. Tønder overdrog gården til sin sønn, Johan Møllmann Lysholm i 1806, og i 1818 overtok hans søster, Anna Catharina Angell, som i 1828 solgte den til kjøpmann Bertram Engelsen. Han bygde møllebruk og brenneri på Sluppen, og i 1841 kjøpte han til enda et bruk fra Sundland. Gården ble i 1870 kjøpt av [[Nils Holtermann]], som i 1880 flyttet gården nordover, og oppførte nye bygninger. I 1901 solgte Holtermann Sluppen for 118.000 kroner til nordmøringen Fredrik Bruseth, som hadde hatt hellet med seg som gullgraver i Klondyke.<ref name="Strinda bygdebok">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1939 | tittel = Strinda bygdebok | isbn = 8270284386 | forlag = Bygdebokkomitéen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062806153 | side = 369–371}}</ref> Til gården tilhørte husmannsplassene Brubakken, Mortensplass, Sluppdal og Sunlandsgrinda.<ref name="Trondheim byleksikon">{{Kilde bok | forfatter = Bratberg, Terje T.V. | utgivelsesår = 1996 | tittel = Trondheim byleksikon | isbn = 8257306428 | forlag = Kunnskapsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041 | side = 477}}</ref> Trondheim kommune kjøpte Sluppen gård for 400.000 kroner i 1917, og brukte den som fyllplass til Trondhjems Renholdsverk og til melkeproduksjon.<ref name="Trondheim byleksikon" /> Trondhjems Renholdsverk ble grunnlagt i 1918, og fabrikkanlegget på Sluppen skulle bestå av svineoppdretteri, et fôrmatkjøkken til grisematproduksjon, en [[pudrett]]fabrikk, sorterings- og forbrenningsanlegg og arbeiderboliger. Hele anlegget var ferdigstilt i 1925.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Carstens, Svein | utgivelsesår = 1993 | tittel = Med fortida som fremtidsvisjon | isbn = 8299296609 | forlag = [Renholdsverket] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015051308033 | side = 28–29}}</ref> Under [[andre verdenskrig]] anla tyskerne en større militærforlegning med 41 hus på Sluppen. Trondheim kommunes drift på Sluppen gård ble avsluttet i 1945 på grunn av underskudd over flere år.<ref name="Trondheim byleksikon" /> Etter krigen var det opprinnelig planlagt å bygge [[hageby]] på Sluppen, med plass til 5000 mennesker fordelt på 350 hus,<ref>''Adresseavisen'', 2. februar 1949, s. 1.</ref> men området ble i stedet regulert til industriformål i løpet av 1960-årene.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1971 | tittel = Strinda bygdebok | forlag = I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053108187 | side = 95}}</ref><ref name=områdeplan>{{Kilde www|url=https://www.trondheim.kommune.no/globalassets/10-bilder-og-filer/10-byutvikling/byplankontoret/temaplaner/tempe-valoya-og-sluppen-omradeplan/tempe_valoya_analysehefte-fastsatt-2012-08-21.pdf|tittel=Tempe, Valøya og Sluppen Områdeplan|dato=2012-08-21|utgiver=Trondheim kommune: Byplankontoret|besøksdato=2020-07-06}}</ref> [[Sivilforsvaret]]s beredskapslager ble bygget ved Tempevegen i 1959, og i 1960 ble Fjellangergården med kontorer bygget. Sluppen gård ble revet i 1961,<ref>''Adresseavisen'', 16. juni 1961, s. 10.</ref> og [[Siemens]] etablerte seg på stedet hvor gården hadde stått 1962. Langs Sorgenfrivegen og Tempevegen ble det etablert ulike typer produksjons- og transportbedrifter. [[Holtermanns veg]] ble utvidet i 1966, noe som førte til at mange hus i området ble revet.<ref name=områdeplan />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon