Redigerer Slum (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Jacob Riis - Bandits' Roost.jpg|thumb|Et av de mange slumfotografiene i New York City av [[Jacob A. Riis]] (ca 1890). Skitt og smuss kan sees i gatene, vasket tøy henger til tørk mellom bygningene.]]
[[Fil:Jacob Riis, Lodgers in a Crowded Bayard Street Tenement.jpg|thumb|Innsiden av et slumhus, fra Jacob Riis fotosamling av New York City (ca 1890).]]
[[Fil:Poverty map old nichol 1889.jpg|thumb|En del av [[Filantropi|filantropen]] [[Charles Booth]] sitt fattigdomskart som viser Old Nichol, en slum i East End av London. Publisert 1889 i ''Life and Labor of the People in London''. De røde områdene er «middelklasse, velstående», lyseblå områder er «dårlige, 18-21 år i uken for en moderat familie», mørkeblå områder er «veldig dårlige, tilfeldige, kroniske mangler», og svarte områder er «laveste klasse ... sporadiske arbeidere, gateselgere, løsgjengere, kriminelle og delvis kriminelle».]]
[[Fil:Rear of 114 -120 Elizabeth Street.jpg|thumb|En slumbolig i [[Toronto]] i [[Ontario]], Canada, ca 1936.<ref>[http://www.toronto.ca/culture/history/history-1901-50.htm «Toronto Culture – Exploring Toronto's past – The First Half of the 20th Century, 1901–51»], ''City of Toronto'', Ontario, Canada (2011)</ref>]]
[[Fil:Kibera.jpg|thumb|Slumen [[Kibera]] i [[Nairobi]], Kenya, den nest største slumområdet i Afrika<ref name="Participating">
[https://web.archive.org/web/20090114031916/http://www.unhabitat.org/content.asp?typeid=19&catid=548&cid=4962 «Participating countries»], ''UN Habitat''. Arkivert fra [http://www.imcworldwide.org/content/article/detail/766/ originalen] den 14. januar 2009</ref> og den tredje største i verden.<ref name="Participating"/>]]
[[Fil:Rocinha Favela Brazil Slums.jpg|thumb|En slum i [[Rio de Janeiro]] i [[Brasil]]. ''Rocinha favela'' ligger ved siden av skyskrapere og rikere deler av byen, et sted som gir arbeidsplasser og enkel pendling til de som bor i slummen.]]

Før 1800-tallet bodde rike og fattige i de samme distriktene, med de velstående som bodde i hovedgatene, og de fattige i tjenestegatene bak seg. Men på 1800-tallet begynte velstående og øvre middelklasse å flytte ut av den sentrale delen av raskt voksende byer, og etterlot området til de fattigere innbyggere.<ref>Flanders, Judith (15. mai 2014): [https://www.bl.uk/romantics-and-victorians/articles/slums «Discovering Literature: Romantics & Victorians: Slums»] {{Wayback|url=https://www.bl.uk/romantics-and-victorians/articles/slums |date=20230802204929 }}, ''British Library''</ref>

Slumkvarterer var vanlig i USA og Europa før tidlig på 1900-tallet. Londons [[East End (London)|East End]] regnes generelt som lokaliteten der begrepet oppsto på 1800-tallet, hvor massiv og rask urbanisering av kai- og industriområdene førte til intensiv overbefolkning i en stor rekke av post-middelaldersk gatebilde. De fattiges lidelse ble beskrevet i populær [[skjønnlitteratur]] av moralistiske forfattere som [[Charles Dickens]] – mest kjent er ''[[Oliver Twist]]'' (1837-1839) og gjentok datidens [[Kristelig sosialisme|kristensosialistiske]] verdier, som snart fant juridisk uttrykk i folkehelseloven av 1848.<ref>[https://www.parliament.uk/about/living-heritage/transformingsociety/towncountry/towns/tyne-and-wear-case-study/about-the-group/public-administration/the-1848-public-health-act/ «The 1848 Public Health Act»], ''UK Parliament''</ref> Etter hvert som bevegelsen for slumrydning tok fart, ble underpriviligerte områder som Old Nichol fiksjonalisert for å øke bevisstheten hos middelklassen i form av moralistiske romaner som ''A Child of the Jago'' (1896) som resulterte i slumrydding og sosiale programmer for gjenoppbygging som Boundary Estate (1893-1900)<ref>[https://boundarylaunderette.wordpress.com/boundary-estate-a-history/ «Boundary Estate 1 – A Brief History»], ''Boundary Estate Community Launderette''</ref> og opprettelsen av veldedige stiftelser som Peabody Trust, grunnlagt i 1862, og Joseph Rowntree Foundation (1904) som fortsatt opererer for å skaffe anstendige boliger i dag.<ref>[https://www.jrf.org.uk «Inspiring Social Change»], ''Joseph Rowntree Foundation (JRF)''</ref>

=== England ===
Slumkvarterer er ofte assosiert med det [[Viktoriatiden|viktorianske]] [[Storbritannia]], spesielt i engelske industribyer, skotske lavlandsbyer og [[Dublin]] i Irland. [[Friedrich Engels]] beskrev disse britiske nabolagene som «storfeskur for mennesker».<ref>Pitts, Mike (27. august 2009): [https://www.theguardian.com/science/2009/aug/28/archaeology-manchester-victorian-slums «Unearthing Manchester's Victorian slums»], ''The Guardian''</ref> Disse var generelt fortsatt bebodd fram til 1940-tallet da den britiske regjeringen startet slumrydding og bygde nye rådhus.<ref>[http://fet.uwe.ac.uk/conweb/house_ages/council_housing/section4.htm «The History of Council Housing»] {{Wayback|url=http://fet.uwe.ac.uk/conweb/house_ages/council_housing/section4.htm |date=20130921053314 }}, ''University of the West of England, Bristol'' (2008)</ref> Det er fortsatt eksempler igjen på slumboliger i Storbritannia, men mange har blitt fjernet av regjeringens initiativ, omformet og erstattet med bedre offentlige boliger. I Europa var slumområder vanlig.<ref>Eckstein, Susan (1990): Urbanization Revisited: Inner-City Slum of Hope and Squatter Settlement of Despair, ''World Development'' '''18''', s. 165–181</ref><ref>Caves, Roger W., red. (2005): ''Encyclopedia of the City'', ISBN 978-0415252256; s. 410</ref> På 1920-tallet hadde begrepet ''slum'' blitt et vanlig slanguttrykk i England. I ''Life in London'' (1821) brukte [[Pierce Egan]] ordet i sammenheng med «bakgateslummen» for områder som Holy Lane eller St Giles. En fotnote definerte slum til å bety «tarvelig, uvanlige deler av byen». Charles Dickens brukte ordet ''slum'' på lignende måte i 1840, og skrev ''«I mean to take a great, London, back-slum kind walk tonight»''. Slum begynte å bli brukt for å beskrive dårlige boliger like etter og ble brukt som alternativt uttrykk for ''rookeries''.<ref name="Dyos">Dyos, H.J.; Cannadine, David; Reeder, David (1982): [https://books.google.com/books?id=au06FldIsn4C&q=%22cardinal+wiseman%22+slum ''131 Exploring the urban past: essays in urban history'']. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-28848-4.</ref> Et ''rookery'', i det engelske språket på 1700- og 1800-tallet, var en byslum bestående av fattige mennesker og ofte også av kriminelle og prostituerte.<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/rookery «rookery»], ''Wiktionary''</ref>

I 1850 beskrev den katolske kardinal [[Nicholas Patrick Stephen Wiseman|Nicholas Wiseman]] området kjent som «Devil's Acre» i [[Westminster]] i London som følger:

<blockquote> «Rett bak [[Westminster Abbey]] ligger det skjulte labyrinter av gater og smug og slumområder, bol av uvitenhet, last, fordervelse og kriminalitet, så vel som elendighet, usselhet og sykdom; hvis atmosfære er [[tyfus]], hvis ventilasjon er [[kolera]]; der svermer av enorme og nesten utallige befolkninger, nominelt i det minste, [[katolsk]]e; tilholdssteder for skitt, som ingen avløpskomité kan nå – mørke hjørner, som intet gatelys kan lysne opp.»<ref>Ward, Wilfrid Philip (2008): [https://books.google.com/books?id=M4mhP5Dc9NMC&q=%22cardinal+wiseman%22+slum ''The Life and Times of Cardinal Wiseman, Volume 1'']. BiblioBazaar. ISBN 978-0-559-68852-2; s. 568</ref></blockquote>

Dette avsnittet ble mye sitert i den nasjonale pressen,<ref>Dyos, H.J.; Cannadine, David; Reeder, David (1982): [https://archive.org/details/exploringurbanpa0000dyos ''Exploring the urban past: essays in urban history'']. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-28848-4; [https://archive.org/details/exploringurbanpa0000dyos/page/240 s. 240]</ref> som førte til populariseringen av ordet ''slum'' for å beskrive dårlig boliger.<ref name="Dyos"/><ref>Wohl, Anthony S. (2002): [https://books.google.com/books?id=1IgeAuQNm_UC&q=%22cardinal+wiseman%22+slum ''The eternal slum: housing and social policy in Victorian London'']. Transaction Publishers. ISBN 978-0-7658-0870-7; s. 5.</ref>

=== Frankrike ===
I Frankrike, som i de fleste industrialiserte europeiske hovedsteder, var slumområder utbredt i [[Paris]] og andre byområder på 1800-tallet, hvorav mange fortsatte gjennom første halvdel av 1900-tallet. Den første [[Kolerapandemien 1827–1835|koleraepidemien]] i 1832 utløste en politisk debatt, og Louis René Villermé-studie<ref>Krieger, Nancy (2001): «Historical roots of social epidemiology», ''Int. Journal Epidemiol''. '''30''' (4): 899–900</ref> av ulike [[arrondissement]]er i Paris viste forskjellene og sammenhengen mellom slumområder, fattigdom og dårlig helse.<ref>Shapiro, Ann-Louise (1985): [https://books.google.no/books/about/Housing_the_Poor_of_Paris_1850_1902.html?id=o0_1Bh1PMUgC&redir_esc=y ''Housing the Poor of Paris, 1850–1902''], University of Wisconsin Press, ISBN 978-0299098803</ref> Melun-loven, den første franske loven om [[folkehelse]],<ref>Craig, Albert M. (1993): [https://books.google.com/books?id=ipwFkreadFAC ''The Heritage of World Civilizations''], Combined. Simon & Schuster Books For Young Readers. ISBN 978-0-02-325512-0; s. 912.</ref> ble først vedtatt i 1849 og revidert i 1851, etterfulgt av etableringen av Paris-kommisjonen for usunne boliger i 1852 som startet den sosiale prosessen med å identifisere de verste boligene i slummen, men hverken fjernet eller erstattet slummen. Etter [[andre verdenskrig]] begynte en indre massemigrasjon fra landlige til urbane områder i Frankrike. Denne [[demografi]]ske og økonomiske trenden økte raskt leieprisene på eksisterende boliger samt utvidede slumområder. Den franske regjeringen vedtok lover for å blokkere økning i husleien, noe som utilsiktet gjorde mange boligprosjekter ulønnsomme og økte slumområdene. I 1950 lanserte Frankrike sitt [[Habitation à Loyer Modéré]] («bolig til moderat leie»), er en form for boliger for de med lav inntekt, som kan være offentlig eller privat, med husleietilskudd.<ref>[https://web.archive.org/web/20131126045403/http://www.convergence-lr.fr/evenement/1/hlm-ideesrecues-2012.pdf «10 idées reçues sur les HLM»] (PDF), ''Union sociale pour l'habitat'', februar 2012. Arkivert fra [http://www.convergence-lr.fr/evenement/1/hlm-ideesrecues-2012.pdf orignalen] den 26. november 2013</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20130518193504/http://www.housingeurope.eu/publication/social-housing-country-profiles/social-housing-in/fr «France – public housing»], ''European Union''. Arkivert fra [http://archive.housingeurope.eu/publication/social-housing-country-profiles/social-housing-in/fr originalen] den 18.mai 2013</ref> Det var initiativ for å finansiere og bygge offentlige boliger og fjerne slumområder, administrert av teknikere – urbane teknokrater,<ref>Nasiali, Minayo (november 2012): [https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0096144211435120 «Ordering the Disorderly Slum – Standardizing Quality of Life in Marseille Tenements and Bidonvilles»], ''Journal of Urban History'' '''38'''(6), s. 1021–1035</ref> og finansiert av Livret A<ref>[http://www.connexionfrance.com/article/Archive/Livret-A-rate-falls-to-1.25 «Livret A rate falls to 1.25%»], ''The Connexion'' 18. juli 2013</ref> – et skattefritt sparekonto for fransk offentlighet. Noen områder fortsatte som slum tidlig på 2000-tallet i Frankrike, men de fleste ble demontert etter noen måneder, den største er slummen «Petite Ceinture» på de nedlagte togskinnene i nord i Paris.<ref>[https://www.bfmtv.com/societe/logement/paris-le-bidonville-de-la-petite-ceinture-evacue_AN-201711280018.html «Paris: Le bidonville de la Petite ceinture évacué»], ''BFMTV'' 28. november 2017</ref>

=== USA ===
New York City antas å ha skapt USAs første slum, kalt [[Five Points (Manhattan)|Five Points]] på Manhattan i 1825, ettersom den utviklet seg til en stor urban bosetning.<ref name="Ashton"/>[37] Five Points ble oppkalt etter en innsjø kalt Collect.<ref name="Baker">Baker, Kevin (30. september 2001): [https://web.archive.org/web/20161206145031/http://www.nytimes.com/2001/09/30/books/the-first-slum-in-america.html «The First Slum in America»], ''The New York Times''. Arkivert fra [https://www.nytimes.com/2001/09/30/books/the-first-slum-in-america.html orignalen] den 6. desember 2016</ref><ref>Solis, Julia (2004): ''New York Underground: The Anatomy of a City'', Routledge, s. 76</ref> som på slutten av 1700-tallet var omgitt av slakterier og garverier som tømte avfallet sitt direkte i vannet. Søppel hopet seg også opp, og på begynnelsen av 1800-tallet var innsjøen blitt fylt opp og tørrlagt. På dette fundamentet ble området Five Points bygget opp, som ble USAs første slum. Five Points ble bosatt av påfølgende bølger av frigjorte slaver, irske, deretter italienske, deretter kinesiske immigranter. Dit kom også fattige bønder som ble tvunget inn til storbyen, og forfulgte flyktninger fra Europa strømmet også inn til byen. Barer, bordeller, elendige leiegårder uten lysanlegg etablerte seg langs gatene. Vold og kriminalitet var vanlig. Politikere og den sosial eliten omtalte området og de fattige med hån, men slumområder som Five Points utløste diskusjoner om rimelige boliger og fjerning av slum. Fra begynnelsen av 2000-tallet hadde Five Points-slummen blitt forvandlet til bydelene Little Italy og Chinatown i New York City via byens kampanje for massiv byfornyelse.<ref name="Vale"/><ref name="Baker"/>

Five Points var ikke den eneste slummen i Amerika.<ref>Suttles, Gerald D. (1968): ''The Social Order of the Slum''. Chicago: University of Chicago Press</ref><ref>Gans, Herbert J. (1962): ''The Urban Villagers''. New York: The Free Press</ref> [[Jacob A. Riis|Jacob Riis]], [[Walker Evans]], [[Lewis Hine]] og andre fotograferte og dokumenterte mange slumkvarterer før [[andre verdenskrig]]. Slum ble funnet i alle større byregioner i USA gjennom det meste av 1900-tallet, lenge etter [[den store depresjonen]]. De fleste av disse slumområdene hadde blitt ignorert av byene og delstatene som omfattet dem inntil 1960-tallets krig mot fattigdom ble gjennomført av den føderale regjeringen i USA. En type slumboliger, noen ganger kalt fattighus, overfylte parkanlegget Commons i [[Boston]], senere til utkanten av byen.<ref>[https://web.archive.org/web/20140223121021/http://affordablehousinginstitute.org/blogs/us/2008/10/history-of-us-public-housing-part-3-the-slum-clearance-era.html «History of US Public Housing»], Affordable Housing Institute, United States (2008); Se del 1, 2 og 3 . Arkivert fra [https://affordablehousinginstitute.org/blogs/us/2008/10/history-of-us-public-housing-part-3-the-slum-clearance-era.html originalen] den 23. februar 2014.</ref> I siste halvdel av 1900-tallet reiste den danske fotografen [[Jacob Holdt]] rundt i USA og dokumenterte landets mørke bakside<ref>Tin, Ina (desember 1995): [http://www.american-pictures.com/dansk/omtale/inatin.htm «En reisende i kjærlighet»], ''AmnestyNytt''</ref> og som ble utgitt i boken ''Amerikanske bilder'' (1977).<ref>Bog, Ola (26. april 2017): [https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2017/04/26/amerikanske-bilder/ «Amerikanske bilder. Jacob Holdt 70 år»], ''Dagsavisen''</ref>

=== Andre steder ===
[[Rio de Janeiro]] i [[Brasil]] dokumenterte sin første slum i folketellingen i 1920. På 1960-tallet bodde over 33 % av befolkningen i Rio i slumområder, 45% av [[Mexico by]] i [[Mexiko]], og [[Ankara]] i [[Tyrkia]], 65% av [[Alger]] i [[Algerie]], 35% av [[Caracas]] i [[Venezuela]], 25% av [[Lima]] i [[Peru]] og [[Santiago de Chile|Santiago]] i [[Chile]], 15% av bystaten [[Singapore]] i sørøstlige [[Asia]]. I 1980, i forskjellige byer og tettsteder i [[Latin-Amerika]] alene, var det rundt 25 000 slumområder.<ref>Perlman, Janice (1980): ''The Myth of Marginality: Urban Poverty and Politics in Rio de Janeiro''; University of California Press, ISBN 978-0520039520; s. 12–16</ref>