Redigerer Slaveopprøret på St. Jan i 1733 (avsnitt)

=== Slavehandelen ===
Da spanjolene – som de første europeere – okkuperte [[De vestindiske øyer]] brukte de øyenes [[urfolk]] (indianere) som slaver. Men de fleste døde som et resultat av smittsom sykdom, overarbeid og krig. På slutten av 1600-tallet konkurrerte bl.a. engelske, franske og nederlandske koloniherrer om herredømmet på øya St. Jan. Da danskene hevdet overherredømme på Saint John i 1718, var det mange nederlandske plantasjeeiere der. Men øya manglet arbeidskraft. Unge dansker lot seg ikke overtale til å [[Utvandring|emigrere]] til [[Karibia]] i stort nok antall til å gi nok arbeidskraft. Forsøk på å bruke straffanger fra danske [[Fengsel|fengsler]] som plantasjearbeidere, var heller ikke vellykket. Derfor ble slaver fra [[Afrika]] den viktigste arbeidskraften på de danske vestindiske øyene. Danske skip transporterte i underkant av 100 000 afrikanske slaver til den nye verden fra 1660 til 1806.<ref name="Danish-NorwegianSlaveTrade">{{Kilde www|url=http://www.unesco.no/fredensborg/danish-norwegian_slave_trade/ |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20051229125453/http://www.unesco.no/fredensborg/danish-norwegian_slave_trade/ |arkivdato=2005-12-29 }}</ref>

Danskene engasjerte seg i afrikansk slavehandel fra 1657. Ved begynnelsen av 1700-tallet hadde [[Vestindisk-guineisk Kompagni]] etablert seg med [[Handelsfort i Ghana|handelsfort]] i nærheten av [[Accra]] (Ghana) på [[Guinea]]-kysten. [[Akwamu]]ene hadde erobret Accra og etablert dominans på handelsruter innover i landet. De ble den dominerende stamme av akanfolk i distriktet og var kjent for å være «heavy-handed» i håndteringen av folkene de erobret. De tok fanger og solgte dem som slaver, og holdt mange kvinner som [[Konkubinat|konkubiner]] i ulike landsbyer. Etter at akwamu-kongen døde, klarte rivaliserende stammer i området å svekke akwamuenes posisjon, og i 1730 ble de beseiret. I hevn for år med undertrykkelse, var det nå akwamuer som ble solgt som slaver til danskene. De ble fraktet til plantasjer i Vest-India, også til eiendommer på St. Jan.

Da slaveopprøret fant sted i 1733, var det hundrevis av akwamuer i slavebefolkningen på St. Jan. Ca 150 akwamuer var involvert i opprøret. Slaver fra andre etniske grupper støttet ikke opprøret, og noen var lojale mot plantasjeeiere.